«Å være utenfor» er her definert som å være verken sysselsatt, under ordinær utdanning eller deltaker på arbeidsmarkedstiltak. I rapporten har vi fulgt 2,9 millioner personer som var 18–66 år i 2015 og frem til og med 2020. 8 prosent (222 200 personer) var utenfor i november alle 6 årgangene. Halvparten av disse var i alderen 50–61 år i 2015, og i 2020 mottok 77 prosent av uføretrygd.

Noen statuser av utenforskap er mer midlertidige enn andre. For eksempel beveger de registrerte arbeidsledige seg raskere over i aktivitet enn mottakere av uføretrygd da dette er en mer varig ytelse. Raske overganger fra utenforskap gjelder også for personer som vi ikke finner igjen verken i registre over arbeid, utdanning eller velferdsytelser og som dermed får ukjent status. De yngste på vei inn i arbeidsmarkedet har særlig disse to midlertidige statusene. Aldersgruppen 18–24 år utgjorde derfor den største andelen av de som var utenfor i 1 år (26 prosent).

Når vi undersøker personer som tilhørte utenforgruppen i november det enkelte år var det bare mellom 20 og 25 prosent som hadde jobb i løpet av året. Som oftest var dette personer som var registrert som helt ledige eller med såkalt ukjent status – igjen de mer midlertidige statusene.

Utenforgruppen som hadde jobb i løpet av året har et høyere utdanningsnivå enn resten av utenforgruppen, men lavere enn det vi finner i arbeidsmarkedet som helhet. Jobbene til personer i utenforgruppen er oftere deltidsjobber og i yrker med lavere krav til utdanning. Dette er typiske salgs- og serviceyrker som vi igjen finner i blant annet varehandel, overnatting og servering og helse- og sosialtjenester. Dette er ikke blant næringene med høyest lønnsnivå i arbeidsmarkedet – snarere er de oftere å finne i andre enden av fordelingen. I tillegg er det en langt større andel deltidsjobber i disse næringene, og personer som er i utenforgruppen er langt oftere å finne i deltidsjobber.

Personer med ett og to år utenfor i perioden 2015-2020 hadde henholdsvis 23 og 36 prosent lavere medianinntekt etter skatt i 2020 enn de som ikke hadde vært utenfor noen år. Den negative innvirkningen på inntekt ser ut til å avta etter hvert som utenforskapet varer over tid, men mange år i utenforskap resulterte likevel i inntekter som utgjorde bare 54–57 prosent av nivået blant dem som ikke har opplevd utenforskap. Reduserte yrkesinntekter blant dem som har vært utenfor forklarer mye av inntektsforskjellene. Både andelen som har slike inntekter og nivået på inntekten de faktisk oppnår gjennom yrkesaktivitet faller med antall år i utenforskap. Ved lang varighet av utenforskapet stopper imidlertid reduksjonen av inntekt etter skatt noe opp fordi mange mottar helserelaterte ytelser som sikrer et visst minimumsnivå av inntekt. For dem som beveger seg litt inn og ut av utenforskap, ser det ut til at den første overgangen til utenforskapet har størst negativ effekt på inntekten.

Fra 16 til 19 prosent av personene i utenforskap årlig tilhører husholdninger i øverste halvdel av inntektsfordelingen. Rundt 3 prosent av utenforgruppen tilhørte øverste tiendedel i hvert av årene. Det tyder på at noen personer i utenforskap likevel har en brukbar økonomisk levestandard. På den andre siden hadde fra 2,5 til 3,6 prosent av de årlige utenforskapsgruppene tilsynelatende ingen økonomisk aktivitet. Noen blir antagelig forsørget av andre i en husholdning, men det er også fra 3 500 til 7 900 personer årlig som ikke tilhørte en husholdning med registrert inntekt.