Først defineres yrke, så forklares de ulike yrkesfeltene på en måte som er tilpasset helseforetakene, og deretter følger en veiledning i yrkeskoding av konsulenter, rådgivere og lignede yrker.

Definisjon av yrke

Det er arbeidsoppgavene til den ansatte som bestemmer hva slags yrke han eller hun har. Det vil si at yrkeskoden i utgangspunktet skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Hovedregelen er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver skal ha samme yrkeskode.

Dersom en person kun har én kontrakt med en arbeidsgiver, men flere ulike arbeidsoppgaver, skal personen få en yrkeskode som tilsvarer det han eller hun bruker mest tid på. Dersom en person har to ulike arbeidsforhold med ulike arbeidsoppgaver, skal personen rapporteres med to arbeidsforhold og to yrkeskoder.

Hvilken yrkeskode skal man velge?

10 Hovedgrupper:

  •   1. Yrkeskoder som begynner på 1 er administrative ledere og politikere
  •   2. Yrkeskoder som begynner på 2 er akademiske yrker
  •   3. Yrkeskoder som begynner på 3 er høyskoleyrker
  •   4. Yrkeskoder som begynner på 4 er kontor- og kundeserviceyrker
  •   5. Yrkeskoder som begynner på 5 er salgs-, service- og omsorgsyrker
  •   6. Yrkeskoder som begynner på 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske
  •   7. Yrkeskoder som begynner på 7 er håndverkere o.l.
  •   8. Yrkeskoder som begynner på 8 er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
  •   9. Yrkeskoder som begynner på 9 er yrker uten krav til utdanning
  • 10. Yrkeskoder som begynner på 0 er militære yrker (ikke sivilt ansatte i forsvaret)

Det første tallet i yrkeskoden sier også noe om kompetansenivå:

  • 2: Kompetanse tilsvarende minst 4-års utdanning fra universitet eller høyskole.
  • 3: Kompetanse tilsvarende 1-3 års utdanning fra universitet eller høyskole.
  • 4 – 8: Kompetanse tilsvarende videregående skole, altså 10-12 års skolegang.
  • 0, 1 og 9: Har ikke bestemte kompetansenivå.

Kompetanse betyr reelle kunnskaper og ferdigheter som arbeidsoppgavene krever, ikke nødvendigvis formell utdanning.

1. Ledere

Yrkeskoder som begynner med 1 er kun beregnet på administrative ledere som direktører og avdelingssjefer i store virksomheter. Ledere karakteriseres ved at de har ansvar for styringen av hele eller deler av virksomheten gjennom planlegging, iverksettelse og resultatoppfølging. Han eller hun vil for eksempel ha personal- og budsjettansvar og ansvar for fastlegging av strategi- og virksomhetsplaner.

For at en ansatt skal kunne registreres som leder eller direktør, må han eller hun bruke minst 50 prosent av arbeidstiden til administrativ ledelse. For eksempel skal en person som arbeider 20 prosent med ledelse og 80 prosent som lege, registreres som lege, ikke leder.

Faglig ledelse som for eksempel formenn, teamledere og gruppeledere skal ikke klassifiseres som ledere, men tildeles samme yrkeskode som gruppen de leder. Et eksempel på dette er en teamleder (sykepleier) som har oversikt over alle pasientene ved en enhet, som deltar på tverrfaglig møter og har ansvar for å tildele sykepleieressurser til pasienter. Denne teamlederen skal kodes som sykepleier.

Arbeidsoppgavene er med andre ord avgjørende for hvorvidt en ansatt skal tildeles yrket leder (yrkesfelt 1). Ord som ”leder” eller ”sjef” i yrkestittelen skal ikke automatisk gi en slik kode.

Ledere ved helseforetak kan være Administrerende direktører (yrke 1210), Avdelingsdirektører innen undervisning, helse- og sosialtjenester (yrke 1228) eller Spesialdirektører (yrke 1231-1239). Administrerende direktør (yrke 1210) er øverste leder, mens Avdelingsdirektører (yrke 1228) leder enhetene der pasienter behandles. Spesialdirektører (yrke 1231-1239) leder støttefunksjoner, eksempler på dette er personaldirektører og økonomidirektører.

2. Akademiske yrker

Yrkeskoder som begynner med 2 består av yrker som krever et kompetansenivå tilsvarende minst 4 års høyskole- eller universitetsutdanning, for eksempel leger, psykologer, spesialsykepleiere og jordmødre.

Merk at yrkeskoder som begynner med 24 ikke brukes i helseforetak. Disse yrkeskodenene brukes i offentlig administrasjon, som forbereder, iverksetter og kontrollerer gjennomføring av vedtak og lover vedtatt i politiske organer. Dette kan for eksempel være ansatte i departement, fylkeskommuner og kommuner.

3. Høyskoleyrker

Yrkeskoder som begynner på 3 er yrker som krever et kompetansenivå tilsvarende 1-3 års høgskoleutdanning. Eksempler på slike yrker er sykepleiere uten spesialisering, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bioingeniører og radiografer.

4. Kontor- og kundeserviceyrker

Yrkeskoder som begynner på 4 er kontor- og serviceyrker som sekretærer, kontormedarbeidere og økonomimedarbeidere. Kontormedarbeidere (yrke 4114) jobber med administrative oppgaver, mens økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter (yrke 4121) jobber med regnskap, bokføring, beregning av lønn og lignende.

5. Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkeskoder som begynner på 5 er yrker som barne- og ungdomsarbeidere (yrke 5131), omsorgsarbeidere og hjelpepleiere (yrke 5132) og legesekretærer (yrke 5135).

6. Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske

Yrker som begynner på 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske. Noen helseforetak har ansatt gartnere (yrke 6112).

7. Håndverkere o.l.

Yrker som begynner på 7 er håndverksyrker. Eksempler på slike yrker er malere og byggtapetserere (7141), elektrikere (yrke 7241) og snekkere (7421).

8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.

Yrker som begynner på 8 er prosess- og maskinoperatøryrker og transportarbeideryrker. Noen helseforetak har ansatt bil- drosje og varebilførere (yrke 8321).

Yrkeskoder som begynner på 4,5,6,7 eller 8 krever normalt ikke kompetanse utover videregående skole.

9. Yrker uten krav til utdanning

Yrkeskoder som begynner på 9 består hovedsakelig av manuelle yrker uten krav til kompetanse. Dette gjelder f.eks. kjøkken- og anretningsassistenter (9133) og rengjøringspersonale (yrke 9132).

Koding av yrkestitler som konsulenter, rådgivere, prosjektmedarbeidere og lignende

Mange helseforetak har ansatte med titler som konsulenter, rådgivere og prosjektmedarbeidere og lignende. Disse titlene sier lite om hva de ansatte faktisk gjør. Derfor er det nødvendig å avklare om disse arbeider pasientrettet eller med støttefunksjoner, før en tildeler STYRK-koder. For de som arbeider med støttefunksjoner må en også avklare om disse arbeider med IT, jus, økonomi eller med personal/administrasjonsoppgaver. Ansatte som har tverrgående oppgaver grupperes for øvrig i samme yrker som ansatte med personal/administrasjonsoppgaver.

Under følger noen forslag til hvilke STYRK-koder en kan tildele slike generelle titler.

Ansatte som arbeider pasientrettet

Konsulenter, rådgivere eller prosjektmedarbeidere som arbeider pasientrettet og/eller med helse- eller medisinskfaglige arbeidsoppgaver tildeles yrket for sitt fagområde. For eksempel skal en fagkonsulent som arbeider sykepleiefaglig tildeles yrket tilsvarende sykepleier (yrke 3231). Tilsvarende skal en sosionom med tittelen fagkonsulent kodes som sosionom (yrke 3460), og en psykolog med tittelen pedagogisk-psykologisk rådgiver kodes som psykolog (yrke 2545).

Ansatte som arbeider med å koordinere helsetjenester, overføre pasienter fra sykehus til primærhelsetjenesten, ta kontakt med hjemmetjenesten og lignende kan tildeles yrket Rådgiver (pasientrelatert arbeid) 3460 147.

Ansatte som arbeider med støttefunksjoner

1. Personalarbeid, administrasjon og tverrgående oppgaver

Ansatte som arbeider med personalarbeid, administrasjon eller har tverrgående oppgaver kan tildeles ett av disse yrkene, avhengig av kompetansenivå:

  • Personal- og organisasjonskonsulenter (yrke 2512)), for eksempel Personalkonsulent 2512 111.
  • Funksjonærer innen administrasjon (yrke 3431), for eksempel Administrasjonskonsulent 3431 106.
  • Kontormedarbeidere (yrke 4114), for eksempel Kontormedarbeider 4114 105.

2. Økonomi

Ansatte som arbeider med økonomi eller regnskap kan tildeles disse yrkene:

  • Statsautoriserte revisorer (yrke 2511), for eksempel Rådgiver (økonomi) 2511 118.
  • Revisorer (ikke statsautoriserte og regnskapsførere) (yrke 3432), for eksempel Regnskapskonsulent 3432 102.
  • Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter (yrke 4121), for eksempel Økonomimedarbeider 4121 106.

3. IT

Ansatte som arbeider med data/IT kan tildeles disse yrkene:

  • Systemutviklere og programmerere (yrke 2130), for eksempel Datakonsulent (programmering) 2130 151.
  • Dataingeniører og teknikere (yrke 3120), for eksempel Datakonsulent (support) 3120 132.

4. JUS

Ansatte som arbeider med juridiske spørsmål tildeles dette yrket:

  • Advokater (yrke 2521), for eksempel juridisk rådgiver (privat sektor og offentlige foretak) 2521 114.

For mer informasjon om yrkeskoding generelt og Yrkesstandarden, henvises det til hovedsiden om yrke.