I 3. kvartal 2024 var antallet Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben). 50 600 i næringen utleie av arbeidskraft. Sammenlignet med samme kvartal i 2023 var det en økning på rundt 2 000 lønnstakere. Det er bedrifter som har skiftet næring til utleie av arbeidskraft som gir denne økningen. Hvis ikke disse bedriftene hadde kommet til næringen hadde det vært en svak nedgang i antall lønnstakere. Mer om dette i boksen «Konsekvenser av endringer i hvilke bedrifter som er med i næringen utleie av arbeidskraft»
– Etter en kraftig nedgang gjennom 2023, har ikke nedgangen i antall lønnstakere i utleie av arbeidskraft fortsatt på samme måte i år. Antallet lønnstakere er imidlertid fortsatt på et betydelig lavere nivå enn det var i 2022, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med 3. kvartal 2022 var antallet lønnstakere 7 400 lavere i 3. kvartal 2024, som vil si en nedgang på nesten 13 prosent. Nedgangen var da lavere enn for samme kvartal i 2023.
Innstramningene i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft ble vedtatt i desember 2022 med iverksettelse fra og med 1. april 2023 (regjeringen.no). Overgangsperioden for de nye reglene varte til 1. juli 2023. Det kan imidlertid også være andre forhold som har påvirket utviklingen. Blant annet er utleie av arbeidskraft en næring som er påvirket av konjunkturer.
– Vi kan ikke si hvor mye av endringene som skyldes regelverksendringen eller konjunktursituasjonen, sier Christoffer Berge.
SSB skrev i fjor om utviklingen i 2023 i artikkelen Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft. I denne artikkelen ser vi videre på utviklingen i 2024.
Næringen utleie av arbeidskraft (nace-kode 78.2), her også omtalt som utleienæringen, omfatter virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft. Næringen omfatter formidling av arbeidstakere til kunders virksomheter i en begrenset tid med henblikk på å supplere kundens arbeidsstyrke og hvor arbeidstakerne er vikarbyråets ansatte. Byråer som grupperes her, fører imidlertid ikke direkte tilsyn med sine ansatte på kundens arbeidsplass. Det betyr at blant annet konsulentvirksomhet og innleie mellom virksomheter (som har en annen næringskode enn 78.2) ikke inngår i tallene om utleienæringen. I denne artikkelen ser vi på de som har sin hovedjobb i næringen utleie av arbeidskraft. Personer som har flere jobber og der bijobben er i utleienæringen, mens hovedjobben er i en annen næring, vil dermed ikke inngå i utleienæringen. Disse omfatter ikke en stor andel av næringen utleie av arbeidskraft.
Det er normalt at noen bedrifter til enhver tid endrer næring, blant annet fordi aktiviteten deres endres. I tillegg etableres det nye bedrifter som kommer inn og bedrifter som avvikles og går ut. Fra 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024 har bedriftene som har kommet inn i utleie av arbeidskraft hatt flere lønnstakere enn bedriftene som har gått ut. Det er særlig endret næring for allerede eksisterende bedrifter som har hatt effekt. Det gjør at antall lønnstakere i 3. kvartal 2024 er på et høyere nivå enn det ellers ville vært. Hvis vi ser på kun de bedriftene som var i næringen i både 3. kvartal 2024 og 3. kvartal 2023 hadde vi, i stedet for en økning på 2000 lønnstakere, hatt en nedgang på 900 lønnstakere. De nevnte næringsendringene har blant annet sammenheng med en kvaltetsgjennomgang SSB har gjennomført av såkalte hjelpeenheter, som vil si bedrifter som skal levere konsern- eller foretaksinterne tjenester. Disse bedriftene skal ha samme næringskode som bedriften de yter tjenester til. Gjennomgangen resulterte i at en del bedrifter ikke lenger ble definert som hjelpeenheter, og det gjorde igjen at en del av disse fikk endret næring, blant annet til utleie av arbeidskraft. Disse endringene skjedde særlig mellom 3. og 4. kvartal 2023. I forbindelse med næringsendringene har det kommet inn flere foretak som har lønnstakere som jobber på sjøen. Dette er både foretak som leier ut mannskap til skip og som leier ut til oljerelatert virksomhet. Det har gjort at noen av de største yrkesendringene har kommet i maritimt-relaterte yrker. Eksempel på dette er at dekksoffiserer og loser har økt med 185 prosent (650 personer). Operatører innen boring har økt med 83 prosent (390 personer). Til tross for disse endringene står fortsatt maritime arbeidsforhold (skatteetaten.no) for kun rundt 7 prosent av alle arbeidsforhold i næringen utleie av arbeidskraft. Næringsendringer har også bidratt til en økning i typiske bygg- og anleggsyrker i utleie av arbeidskraft. Det var en økning på rundt 9 prosent (830 lønnstakere) i 3. kvartal 2024 sammenlignet med samme periode året før. I stor grad er det bedrifter som har kommet inn i næringen som har gitt denne økningen.
Færre lønnstakere slutter i utleie
I 1. kvartal 2024 var det 45 800 lønnstakere i utleienæringen. Av disse var 30 000 eller 66 prosent, fortsatt i utleie i 3. kvartal samme år. For samme perioder i 2023 var andelen 55 prosent. Også for 2022, altså før regelverksendringene, var andelen lavere, da med 61 prosent.
Av de 15 700 personene som mellom 1. til 3. kvartal 2024 ikke lenger var i utleienæringen, var det 8 400 personer som hadde byttet til en annen næring, mens 7 300 personer ikke lenger var lønnstakere i det hele tatt. Det utgjør henholdsvis 18 og 16 prosent av lønnstakerne i 1. kvartal. Endringen må tolkes med forsiktighet siden tallene ikke er sesongjustert.
Blant de som ikke lenger var lønnstakere var det over 42 prosent utenlandske pendlere (ikke-bosatte). Dette er personer som trolig har forlatt landet. 13 prosent er registrert som helt arbeidsledige. I tillegg består denne gruppen blant annet av personer som mottar ulike typer trygdeytelser uten å jobbe.
– En lavere andel av de som jobbet i utleie har byttet til en annen næring mellom 1. og 3. kvartal 2024. Det bidrar til at det ikke har vært en lignende nedgang som i 2023, sier Christoffer Berge.
Mellom 1. og 3. kvartal 2023 var det 27 prosent som byttet til en annen næring, mens i underkant av 19 prosent ikke lenger var lønnstakere. For 2024 var det altså særlig en nedgang i andelen som byttet til en annen næring sammenlignet med 2023.
Det var omtrent likt antall lønnstakere (rundt 20 000 personer) som var nye i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal for årene 2023 og 2024. Imidlertid utgjør de nye lønnstakerne en større andel i 2024 siden næringen har blitt mindre. I 2022, altså før innstramningene i regelverket, var antallet nye lønnstakere til næringen klart høyere, med nesten 26 000 personer.
Sammensetningen av lønnstakere for årene 2023 og 2024 er forskjellig. Det har vært en kraftig nedgang i antall lønnstakere og blant annet har det vært større nedgang i enkelte yrkesgrupper, som de med typisk bygg- og anleggsyrker, enn andre. Når sammensetningen av næringen er annerledes kan det for eksempel påvirke andelen som forsvinner ut av næringen og gjøre en direkte sammenligning av tallene mer utfordrende.
Flest beveger seg til helse- og sosialtjenestene
Av de som sluttet i utleie i 2024 og fortsatte å være lønnstaker i en annen næring, gikk 21 prosent (1 800 personer) til helse- og sosialtjenestene. Etter det følger industri (13 prosent), varehandel (12 prosent) og bygg og anlegg (11 prosent).
Det er forskjellig fra 1. til 3. kvartal 2023 da klart flest gikk til bygg og anlegg. Andelen som gikk til bygg og anlegg var da i underkant av 23 prosent.
Det var vanligst å ha hatt et yrke innenfor pleie og omsorg for de som sluttet i utleie mellom 1. og 3. kvartal 2024. Barnehage- og skolefritidsassistenter var det største enkeltyrket i denne gruppen. For 2023 var det byggearbeidere som var den vanligste yrkesgruppen for de som sluttet.
| Yrke | Antall | Prosent |
|---|---|---|
| I alt | 15 700 | 100 |
| 53 Pleie- og omsorgsarbeidere | 3 460 | 22,0 |
| 71 Byggearbeidere | 1 830 | 11,7 |
| 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere | 1 320 | 8,4 |
| 81 Prosess- og maskinoperatører | 1 020 | 6,5 |
| 41 Kontormedarbeidere | 960 | 6,1 |
| 72 Metall- og maskinarbeidere | 830 | 5,3 |
| 93 Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport | 670 | 4,2 |
| 22 Medisinske yrker | 640 | 4,0 |
| 31 Ingeniører mv. | 620 | 3,9 |
| 74 Elektrikere, elektronikere mv. | 510 | 3,2 |
| 33 Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg | 450 | 2,9 |
| 83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. | 370 | 2,4 |
| 23 Undervisningsyrker | 340 | 2,2 |
| 94 Kjøkkenassistenter | 250 | 1,6 |
| 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg | 240 | 1,5 |
| 51 Yrker innen personlig tjenesteyting | 230 | 1,5 |
| 91 Renholdere mv. | 220 | 1,4 |
| Øvrige yrker | 1 780 | 11,3 |
I denne artikkelen regnes lønnstakere å ha et typisk bygg- og anleggsyrke hvis de har yrke som hører til yrkesfeltet 71 Byggearbeidere. Dette er blant annet murere, tømrere og snekkere, rørleggere, malere og byggtappesere. I tillegg inkluderer vi følgende yrker på 4-siffer nivå: Vi ser at en stor andel av lønnstakerne som totalt sett, og ikke bare i utleienæringen, har disse yrkene jobber i bygg og anlegg. Imidlertid kan også noen av de med disse yrkene jobbe andre steder enn i bygg og anlegg og det kan derfor være vi overvurderer antallet med et typisk bygg- og anleggsyrke noe.
Mange som sluttet i utleie fortsatte å ha fast jobb
I utleienæringen har andelen lønnstakere som har fast jobb ligget relativt stabilt på rundt 75 prosent i fra og med 2021, som var første år SSB hadde data om ansettelsesform. Det gjaldt også for 2023 og så langt i 2024.
– Halvparten av de som byttet næring bort fra utleie av arbeidskraft, fortsatte å ha en fast jobb i næringen de byttet til i 2024, sier Christoffer Berge.
Andelen var noe høyere mellom 1. og 3. kvartal i 2023, da den var på 55 prosent. Denne kombinasjonen var vanligst for begge årganger.
Det er også 15 prosent som går fra å ha midlertid jobb i utleienæringen til å ha fast jobb i næringen de bytter til. Det er omtrent likt som i 2023. Til sammen er det 66 prosent av de som bytter næring, som går til en fast jobb i næringen de bytter til.
Det er en økning i andelen som går fra å ha fast jobb i utleienæringen til å ha midlertidig jobb i næringen de bytter til. Fra 1. til 3. kvartal 2023 var denne andelen 18 prosent, mens den var 24 prosent i 2024. Imidlertid er antall personer som går fra fast til midlertid ansettelse lavere for 2024 siden det jobber færre personer i næringen enn i 2023.
Mange barnehageassistenter gikk fra fast til midlertidig jobb
Hvor mange som fikk fast jobb blant de som byttet næring varierer mellom ulike yrkesgrupper. Blant annet er det en stor andel av de som jobbet som barnehage- og skolefritidsassistenter, som hadde en fast jobb i utleienæringen, men fikk en midlertid jobb i næringen de byttet til. Fra 1. til 3. kvartal 2024 gjaldt dette 43 prosent.
For de med typiske bygg og anleggsyrker var det en andel på 63 prosent som hadde en fast jobb i utleienæringen som fortsetter å ha en fast jobb i næringen de byttet til. Andelen for denne kombinasjonen var enda høyere for 2023, da på 74 prosent.
Oversikt over noen utvalgte store yrker i tabellen under. Yrke er her basert på hvilket yrke de hadde i utleienæringen i 1. kvartal 2024.
| Yrke i utleienæringen i 1. kvartal 2024 | Fast jobb i begge kvartal | Fra fast til midlertidig | Fra midlertidig til fast | Midlertidig jobb i begge kvartal | Andre kombinasjoner¹ | Antall lønnstakere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt | 50,1 | 23,9 | 15,2 | 7,8 | 3 | 8 410 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bygg- og anleggsyrker | 62,5 | 15,2 | 17,1 | 5 | 0 | 960 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Barnehage- og skolefritidsassistenter | 32,5 | 43,2 | 9,9 | 12,6 | 1,8 | 1 710 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lagermedarbeidere og material-forvaltere | 57,4 | 20,7 | 12,6 | 5,6 | 3,8 | 720 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Operatører innen næringsmiddelproduksjon² | 49,3 | 17,0 | 25,8 | 5 | 2,9 | 340 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Omfatter blant annet uoppgitt ansettelsesform. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2Omfatter blant annet produksjonsmedarbeidere i fiske- og kjøttindustri. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lavere andel sluttet i Oslo-området
Blant de som ikke lengre var lønnstaker i utleienæringen i 2024, var det 6 000 lønnstakere, eller 39 prosent, som hadde Arbeidssted for ansatte i utleienæringen angir hvor utleievirksomheten har sin adresse, og ikke nødvendigvis der de utleide faktisk jobber. Det er imidlertid rimelig å anta at mange av de som er utleid fra en utleievirksomhet i Oslo og Viken også jobbet i disse fylkene. i Oslo eller fylkene Viken bestod av, altså Akershus, Østfold og Buskerud. I 2023 var tilsvarende antall nesten 5 000 høyere. Andelen var da på 45 prosent for disse fylkene.
En av regelendringene var et forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. I 2023 så vi at blant de som forlot næringen var det en økt andel som hadde hatt typiske bygg- og anleggsyrker. I tillegg var det en økt andel som hadde hatt arbeidssted i Oslo og Viken. Blant de som sluttet i 2024 var det altså en nedgang i begge disse andelene sammenlignet med 2023. Imidlertid kan vi ikke med sikkerhet knytte denne utviklingen direkte til regelverksendringene. Andre forhold, som utviklingen i bygge- og anleggsnæringen, kan også ha spilt inn.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
