Dette viser foreløpige tall for mai basert på a-ordningen. Dette er første gang sesongjusterte tall publiseres for denne statistikken, og de finnes i statistikkbanktabell 13126. Formålet er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innebefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb. En jobb som en person har vært permittert fra i inntil tre måneder er med i statistikken. (arbeidsforhold), antall Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. og Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt..

I mange næringer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år. Et godt eksempel på dette finner vi innen jordbruk, skogbruk og fiske, der antall jobber øker kraftig i august og desember, med tilsvarende fall i november og januar. For å kunne følge den underliggende utviklingen uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Endringene i arbeidsmarkedet som følge av koronakrisen bidro til avvik fra det vanlige sesongmønsteret, og dette må tas hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi derfor fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Les mer om dette, og hvordan tallene sesongjusteres, i forklaringsboksen under.

5. juli 2021 ble sesongjusterte tall for antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn publisert for første gang. Grunnen er at månedstall ofte har betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra en måned til den neste. Ved å trekke ut sesongvariasjoner fra tallene får vi bedre informasjon om den underliggende utviklingen i serien. Klikk her for mer informasjon om hvorfor månedlige tall sesongjusteres.

I denne statistikken benytter vi metoden X-13ARIMA-SEATS til å sesongjustere. Følgende tidsserier sesongjusteres separat for 17 næringsgrupper og for foreløpige og endelige tall: antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn. Totalene for alle næringene blir litt ulikt behandlet i de ulike tidsseriene. For kontantlønn sesongjusteres totalen direkte, mens de to andre tidsseriene er laget indirekte ved at de underliggende sesongjusterte seriene aggregeres opp til en total.

Før selve sesongjusteringen kontrolleres seriene blant annet for ekstreme verdier. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen. I vurderingen av ekstreme verdier er det gjort sammenligninger av både foreløpige og endelige tall. Dersom ekstremverdier er korrigert i endelig versjon er det bestemt å inkludere dem i foreløpig versjon.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret etter februar 2020, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

Vi finner sesongmønster i de fleste næringer. Serier hvor det ikke identifiseres et sesongmønster sesongjusteres ikke. Alle statistikkvariabler vurderes samlet for hver næring, både foreløpige og endelig tall. I noen tilfeller vil det være tydelige sesongmønster i én versjon og mer usikre sesongmønster i en annen versjon. Det gjøres da en helhetsvurdering hvor enten alle eller ingen av seriene sesongjusteres. De eneste seriene som ikke sesongjusteres er næringen Bergverksdrift og utvinning samt uoppgitt næring, og disse justeres derfor ikke i noen av seriene.

I henhold til anbefalingene fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Størst økning innenfor helse- og sosialtjenester

Antall jobber innen helse- og sosialtjenester økte med nesten 2 300 fra april til mai 2021, en økning på 0,4 prosent. Tilsvarende økning finner vi også innen varehandel og bygg- og anlegg, der antall jobber økte med henholdsvis 2 214 og 2 219.

Den største prosentvise økningen finner vi innen overnatting- og serveringsvirksomhet, en en næring som har vært hardt rammet av tiltakene knyttet til koronakrisen. Her økte antall jobber med 2 000 sist måned, som utgjør 2,8 prosent.

Fra og med 11. august 2021 blir tabell 13126 og oppdatert hver måned med både sesongjusterte og ikke-sesongjusterte tall. Disse tallene er basert på en «første versjon» av månedstall fra a-ordningen der det er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Disse tallene omtales derfor som foreløpige tall. I de endelige tallene benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Formålet er å gi et raskt bilde av konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall lønnstakere (antall personer), antall jobber og kontantlønn.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Dette siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmåneden, men med utbetalt lønn i måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmåneden, men med utbetalt i lønn både i måneden før og etter.

Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i denne eksperimentelle statistikken vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte andre versjon.

Denne statistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Det er krav om at det er utbetalt lønn for arbeid eller det foreligger permitteringer eller permisjoner eller ytelser (fødselspermisjon, foreldrepenger eller sykepenger) der det kompenseres med godtgjørelser til erstatning for lønn. Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har dermed samme populasjon som den kvartalsvise statistikken Arbeidsforhold og lønn, men en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken og nasjonalregnskapet (NR/KNR). Se mer informasjon i artikkelen Ulike tall om lønnstakere.