For helse- og sosialpersonell med jobb i helse- og sosialtjenestene var andelen med Heltid er definert som 100 prosent stillingsprosent eller mer. Stillingsprosenten er basert på den avtalte arbeidstideni For sysselsatte med flere arbeidsforhold i ulike virksomheter i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Dette arbeidsforholdet betegnes som hovedarbeidsforholdet 61,2 prosent i 4. kvartal 2023. Det viser nye tall fra statistikken om helse- og sosialpersonell.
Det er opp 1,4 prosentpoeng fra 2022. Andelen har gått opp hvert år fra 2016 og var 8,2 prosentpoeng høyere i 4. kvartal 2023.
– Vi ser at heltidsandelen for flere av fagutdanningene i helse- og sosialtjenestene har økt over flere år og økningen fortsatte i 4. kvartal 2023. Økningen fra 2016 er størst for Hjelpepleier og omsorgsarbeider ble i 2009 slått sammen og gjort om til utdanningen helsefagarbeider. I artikkelen er ikke omsorgsarbeidere og hjelpepleiere inkludert i tallene for helsefagarbeidere. med 17,5 prosentpoeng, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå.
Det er også en økning for andre store grupper som sykepleiere på 10,1 prosentpoeng og for barne- og ungdomsarbeidere på 8,1 prosentpoeng. Se endringen for utvalgte fagutdanninger i tabell 1.
Tabell 1. Heltidsandel i 2023 i prosent og økning i heltidsandel i prosentpoeng fra 2022 til 2023 og fra 2016 til 2023 for utvalgte fagutdanninger i helse- og sosialtjenestene. Alle tall gjelder for 4. kvartal.
| Fagutdanning | Heltidsandel 2023 | Økning i heltidsandel, 2022-2023. Prosentpoeng. | Økning i heltidsandel, 2016-2023. Prosentpoeng. |
| Sykepleier | 64,2 % | 1,3 | 10,1 |
| Helsefagarbeider | 37,9 % | 4,5 | 17,5 |
| Hjelpepleier | 35,1 % | 1,2 | 7,4 |
| Omsorgsarbeider | 38,9 % | 1,5 | 9,4 |
| Barne- og ungdomsarbeidere | 65,6 % | 1,9 | 8,1 |
| Vernepleier | 75,8 % | 0,4 | 7,4 |
| Sosionom | 81,8 % | 0,8 | 3,3 |
| Barnevernspedagog | 82,3 % | 0,6 | 3,4 |
| Fysioterapeut | 73,3 % | 0,2 | 3,1 |
| Helsesekretær | 58,5 % | 1,4 | 7,9 |
| Helsesykepleier og jordmor | 63,2 % | 1,9 | 14,4 |
Kilde: Statistikken om helse- og sosialpersonell, Statistisk sentralbyrå.
Det har over tid vært et ønske fra flere forskjellige aktører om en økning i andelen med heltid. Blant annet nevnes det i utredningen fra Helsepersonellkommisjonen, «Tid for handling», at større grad av heltid kan gi større kapasitet og kvalitet i helsetjenesten, uten samtidig å øke antallet sysselsatte (regjeringen.no).
Totalt for alle næringer viser den registerbaserte sysselsettingsstatistikken at andelen med heltid har økt med 2,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2016, altså en betydelig lavere økning enn for de fagutdannede i helse- og sosialtjenestene. Helse- og sosialtjenestene er den enkeltnæringen i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som har hatt klart størst vekst i andelen med heltid.
Fortsatt en relativt lav andel med heltid
Selv om det har vært en økning i andelen med heltid, er andelen fortatt relativt lav. For alle sysselsatte var den totale andelen med heltid på 71,2 prosent ifølge den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som vil si 10 prosentpoeng høyere enn det den var for fagutdannede i helse- og sosialtjenestene.
– Til tross for økningen, er det fortsatt mange fagutdanninger i helse- og sosialtjenestene som har en relativt lav andel med heltid. Helsefagarbeidere, som har hatt den største økningen, har for eksempel fortsatt en heltidsandel på under 38 prosent, sier Christoffer Berge.
Sykepleiere og barne- og ungdomsarbeidere, som er to andre store fagutdanninger i helse- og sosialtjenestene, hadde en heltidsandel på henholdsvis 64 og 66 prosent.
Det skal nevnes at en del i helse- og sosialtjenestene har flere jobber, blant annet helsefagarbeiderne. Baserer vi heltidsandelen på alle jobbene til helsefagarbeiderne, og ikke kun hovedarbeidsforholdet, så øker andelen med heltid til 45 prosent. Da er også jobber utenfor helse- og sosialtjenesten inkludert i beregningen.
Samtidig som heltidsandelen for en del fagutdanninger er relativt lav, er det mange som imidlertid har høye stillingsprosenter. Ser vi på helsefagarbeiderne med jobb i helsetjenesten var den gjennomsnittlige stillingsprosenten 78,9 prosent i hovedarbeidsforholdet og 85,7 prosent per person.
Det kan være ulike grunner til at mange jobber deltid, som at man er under utdanning eller har en utfordrende helsesituasjon. Som nevnt er det også mange av de som jobber deltid som har høye stillingsprosenter. Det er da ikke nødvendigvis slik at det finnes et stort potensial for å øke arbeidstiden for alle de ulike fagutdanningene i helse- og sosialtjenestene. SSB har tidligere sett på dette for sykepleiere og fant da et begrenset potensial for økt arbeidstid.
De som jobber turnus har lavere stillingsprosent
De som jobber turnus har generelt en noe lavere stillingsprosent enn de som ikke gjør det. Det gjelder både for sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere, som alle er grupper der mange jobber turnus. Dette gjelder også uavhengig av om vi ser på gjennomsnittlig stillingsprosent i hovedarbeidsforholdet eller i alle jobbene til personen.
For sykepleiere i helsetjenesten var den gjennomsnittlige stillingsprosenten i hovedarbeidsforholdet 4,6 prosentpoeng lavere for de som jobbet turnus sammenlignet med de som ikke jobbet turnus i 4. kvartal 2023. For vernepleiere og helsefagarbeidere var tilsvarende forskjell henholdsvis 5,0 og 2,3 prosentpoeng.
Nye tall om sykepleiere med spesialistgodkjenning
Sykepleiere som har mastergrad i klinisk allmennsykepleie kunne fra høsten 2021 for første gang søke om offentlig spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet. Det finnes allerede ulike spesialistgodkjenninger for leger, optikere og tannleger som SSB publiserer tall på i denne statistikkbanktabellen. I tabellen er det nå også inkludert tall for sykepleiere med den nevnte spesialistutdanningen for 2022 og 2023.
Per 4. kvartal 2023 var det nesten 160 sykepleiere som hadde spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie. De fleste av disse jobbet i helse- og sosialtjenestene.