Statistikk innhold
Statistikk om
Arealbruk og arealressurser
Statistikken inneholder tabeller som beskriver nåværende og planlagt arealbruk i Norge. Bebygd areal klassifiseres etter bruksformål (arealbruk). Arealressurser beskriver markslag i områder som ikke er bebygd. I tillegg inneholder statistikken tabeller basert på gjeldende kommuneplaner. Disse beskriver vedtatte arealformål for land- og sjøområder, beregnede arealreserver til boligbebyggelse og nåværende arealbruk i bebygde områder.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Arealressurser etter hovedklasser. Landet. Kvadratkilometer. Prosent.Last ned tabell som ...Arealressurser etter hovedklasser. Landet. Kvadratkilometer. Prosent.
2024 Km² Prosent Landet, utenom Svalbard 323 779 100,0 Bebygd område 5 631 1,7 Jordbruksareal 11 222 3,5 Skog 122 445 37,8 Åpen fastmark 116 401 36,0 Åpen myr 17 386 5,4 Bart fjell, grus- og blokkmark 27 610 8,5 Varig snø, is og bre 2 866 0,9 Ferskvann 20 219 6,2 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Fordeling av landets bebygde areal. Kvadratkilometer. Prosent.Last ned tabell som ...Fordeling av landets bebygde areal. Kvadratkilometer. Prosent.
2024 Km² Prosent Bebygde områder i alt 5 631 100,0 Boligbebyggelse 1 279 22,7 Fritidsbebyggelse 456 8,1 Bebygd område for landbruk og fiske 526 9,3 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 540 9,6 Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur 2 175 38,6 Andre bebygde områder 656 11,6 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Arealressurser etter hovedklasser. Fylker. Prosent.Last ned tabell som ...Arealressurser etter hovedklasser. Fylker. Prosent.
2024 Prosent av fylkets totale areal Bebygd areal Jordbruksareal Skog Åpen fastmark Åpen myr Bart fjell, grus- og blokkmark Varig snø, is og bre Ferskvann Østfold 6,9 18,9 63,3 1,8 1,4 0,8 0,0 6,9 Akershus 7,8 15,0 66,5 1,0 2,2 0,1 0,0 7,3 Oslo 27,4 2,1 61,8 1,5 0,9 0,1 0,0 6,2 Innlandet 1,8 4,3 49,7 25,2 6,5 6,7 0,6 5,3 Buskerud 2,5 3,7 51,3 25,5 5,3 3,9 0,1 7,8 Vestfold 10,1 19,4 63,4 1,9 0,5 0,9 0,0 3,8 Telemark 1,8 1,9 53,1 27,5 3,1 2,7 0,0 9,8 Agder 2,3 2,2 53,5 26,8 3,8 2,2 0,0 9,2 Rogaland 3,9 11,2 27,6 40,6 2,0 5,9 0,0 8,7 Vestland 1,7 3,0 27,2 41,6 1,9 15,1 3,7 5,8 Møre og Romsdal 2,2 4,3 30,9 41,1 3,8 13,2 0,8 3,8 Trøndelag - Trööndelage 1,4 4,2 40,2 34,9 11,0 1,6 0,0 6,6 Nordland - Nordlánnda 1,0 1,9 28,9 42,9 3,8 12,8 2,3 6,4 Troms - Romsa - Tromssa 0,8 1,5 28,0 44,3 3,9 16,8 0,8 4,0 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 0,3 0,3 25,6 49,9 7,0 10,7 0,1 5,9 Svalbard 0,0 0,0 0,0 24,3 2,0 7,1 61,7 5,0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Fordeling av fylkenes bebygde areal. Prosent.Last ned tabell som ...Fordeling av fylkenes bebygde areal. Prosent.
2024 Prosent av fylkets bebygde areal Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Bebygd område for landbruk og fiske Næring, offentlig og privat tjenesteyting Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur Andre bebygde områder Østfold 29,2 7,9 10,6 10,1 31,0 11,2 Akershus 33,9 4,6 7,6 9,2 30,7 14,0 Oslo 40,7 0,9 0,5 8,1 30,9 18,9 Innlandet 15,9 10,5 12,0 6,9 45,6 9,1 Buskerud 19,2 12,9 8,7 8,4 38,8 12,0 Vestfold 30,3 6,4 8,9 11,7 29,4 13,3 Telemark 20,0 11,2 8,4 9,2 39,9 11,3 Agder 23,0 10,4 7,2 8,5 39,4 11,5 Rogaland 25,5 5,2 10,9 13,1 33,2 12,2 Vestland 25,0 7,2 8,9 9,2 37,2 12,4 Møre og Romsdal 23,6 5,8 11,2 11,5 35,5 12,3 Trøndelag - Trööndelage 18,2 8,2 11,7 9,2 42,1 10,6 Nordland - Nordlánnda 19,8 8,2 7,6 11,1 42,2 11,1 Troms - Romsa - Tromssa 21,0 7,0 8,2 8,3 43,0 12,5 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 15,2 6,4 3,8 18,7 45,0 10,8 Svalbard 8,3 4,9 0,1 8,5 71,2 7,0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 15. juli 2024.
Arealbruk
Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål.
Arealformål
Arealformål er et hovedelement i kommuneplanens arealdel. Arealformålene angir med rettslig bindende virkning hva arealet kan nyttes til.
Arealreserve
Områder i kommuneplanen som er avsatt til bestemte arealformål, men som ikke er utbygd. Arealer som er vernet, uegnet eller på annen måte uforenelig med bygging er trukket fra.
Arealressurs
Fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut (grunnforhold og vegetasjon), og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.
Bebygd areal/område
Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.
Kommunedelplan
Kommunedelplaner er arealplaner for et avgrenset geografisk område av kommunen, eller for et avgrenset tema, for eksempel friluftsliv eller sjø og strandsone.
Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som bestemmer hva arealene i kommunen skal brukes til. Planen bestemmer hvilke områder som kan bygges ut, og hvilke som ikke skal. Planen inneholder bestemmelser om hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn for den mer detaljerte planleggingen som skjer i etterkant av vedtak av arealdelen.
Pbl 1985 og pbl 2008
Plan- og bygningsloven, henholdsvis fra 1985 og 2008.
Ubebygd areal/område
Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).
Aktsomhetsområder
Aktsomhetsområder er arealer der det ut fra en overordnet kartlegging eller modellering er sannsynlig at det kan være naturfare. Disse arealene vil dermed kunne inneholde arealer som ikke er utsatt for naturfare, men er avgrenset etter en felles sammenlignbar metodikk.
Naturfarearealer
Naturfarearealer er arealer som er mer detaljert identifisert å være omfattet av naturfare, gjerne med angitt sannsynlighet for fare angitt ved gjentaksintervall eller annen gradering. Naturfarekartleggingene er ikke heldekkende for Norge og det kan dermed være områder som er utsatt for naturfare, men som ikke er med i avgrensingene.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Publikasjon / 23. mars 2020Planlagt utbygd areal 2019 til 2030Dette arbeidet gir en oversikt over forventet nedbygging av ulike arealtyper fram mot 2030, basert på utviklingen som har vært i perioden 2008–2019. Resultatene presenteres som landstall, og kan danne et grunnlag for klimaberegninger.
Publikasjon / 16. mars 2020Endringer i arealbruk og grøntstruktur i Oslo og AkershusFormålet med dette prosjektet er å se på utvikling i grøntstruktur i Oslo og Akershus, og hvordan den påvirkes av en politikk som tilsier tettere og mer effektiv utbygging innen urbane områder.
Publikasjon / 15. november 2018Arealbruksendringer 2016-2017Arbeidet som dokumenteres i dette notatet er første steg i utviklingen av et fullstendig arealregnskap for bebygd areal. Det vil si en fullstendig oversikt over tilgang og avgang av bebygd areal, samt endringer i type bebyggelse.
Publikasjon / 6. juni 2017Nedbygging av jordbruksarealGjennom mange år har jordbruksareal blitt bygd ned til fordel for boliger, veger, industri og andre formål, men til nå har ikke omfanget vært kjent. Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) analysert digitale kartdata for å kartlegge faktisk nedbygging og bruksendring av dyrka og dyrkbar jord.
Artikkel / 20. desember 2021Arealbruk i din kommuneSSB har to nettsider med informasjon om hvordan arealet i Norges kommuner brukes. Nedenfor finner du lenkene til den interaktive datavisualiseringen «Indikatorer for arealprofiler» og faktasiden «Kommuneareal».
