Tolvmånedersveksten for husholdningene var ved utgangen av april på 3,1 prosent, som er det samme som i mars. Tolvmånedersveksten økte for kommunene med 0,3 prosentpoeng og var i april på 8,8 prosent, mens det er et kraftig fall i tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene som gikk fra en vekst på 2,7 prosent i mars til 1,9 prosent i april.

Ikke-finansielle foretak

Gjeldsbeholdningen til de ikke finansielle foretakene var ved utgangen av april 2 272 milliarder kroner (sesongjustert). Dette er en nedgang på 2 milliarder kroner fra mars hvor gjeldsbeholdningen var 2 274 milliarder kroner (sesongjustert). Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene har falt med 0,8 prosentpoeng fra mars til april i år og med 5,6 prosentpoeng fra april 2023 til april 2024.

Tallene viser en markant endring i den sesongjusterte månedsveksten de to siste årene. Fra april 2022 til april 2023 var månedsvekstene på et relativt høyt nivå, mens fra april 2023 til april 2024 har månedsvekstene ligget på et stabilt lavere nivå, selv om månedsvekstene er volatile fra måned til måned. Den store reduksjonen i tolvmånedersveksten fra mars til april i år forklares av at de tidligere periodene med høy månedsvekst nå ikke er inkludert i tolvmånedersveksten samtidig som de har blitt erstattet av lavere og til dels negative månedsvekster.

Figur 1. Gjeldsvekst ikke-finansielle foretak. Tolvmånedersvekst og sesongjustert vekst. Prosent

Husholdninger

Tolvmånedsveksten for husholdningene er identisk med nivået den var i ved utgangen av forrige måned etter flere måneder med reduksjon. Husholdningene har redusert etterspørselen etter kreditt for å kompensere for renteøkningene som har kommet de to siste årene, og ser nå ut til å ha stabilisert gjeldsveksten på et lavere nivå. Dette stemmer godt overens med Norges banks forventningsundersøkelse, der størstedelen av husholdningene forventer uendret rente de neste 12 månedene. Den sesongjusterte gjeldsbeholdningen var 4 332 milliarder kroner i april, opp fra 4 321 milliarder kroner i mars.

– Vi ser nå at gjeldsveksten til husholdningene stabiliserer seg etter flere måneder med reduksjon. Dette kan bety at husholdningene har funnet et nivå på etterspørselen etter kreditt som de er komfortable med gitt rentenivået, sier seniorrådgiver Jimmy Wong.

Figur 2. Husholdningenes gjeldsvekst og styringsrente. Prosent

Kommuner

Kommunene fortsetter trenden som eneste sektor som øker etterspørselen etter gjeld. Forrige gang tallene viste en tolvmånedersvekst for kommunene som var lavere enn måneden før var i juli 2023, hvor den ble redusert fra 5,3 prosent i juni til 4,8 prosent i juli. Fra juli 2023 frem til og med april i år har tolvmånedersveksten til kommunene økt med 4,0 prosentpoeng, noe som er en veldig stor økning på så liten tid. Gjeldsbeholdningen har økt fra 726 milliarder kroner (sesongjustert) i mars til 732 milliarder kroner (sesongjustert) ved utgangen av april, som utgjør omtrent 10 prosent av den totale innenlandske gjeldsbeholdningen.

Publikum

Tolvmånedersveksten til de ulike sektorene gjør at tolvmånedersveksten for publikum ender på 3,2 prosent ved utgangen av april 2024, ned fra 3,5 prosent i mars 2024. Forrige gang gjeldsveksten til publikum falt med en liknende størrelse var mellom september og oktober 2023 hvor reduksjonen var 0,4 prosentpoeng. Publikums gjeldsbeholdning fortsetter å øke, og var ved utgangen av april på 7 336 milliarder kroner (sesongjustert), opp 15 milliarder fra mars 2024 da beholdningen var 7 321 milliarder kroner (sesongjustert). Selv om gjeldsbeholdningen fortsetter å øke, skjer dette nå i et langsommere tempo en tidligere på grunn av den reduserte gjeldsveksten. 

Figur 3. Kredittindikator K2. Tolvmånedersvekst. Prosent