Gjeldsveksten i kommunesektoren var 7,8 prosent i desember, noe som er identisk med gjeldsveksten for denne sektoren i november. Gjelden for kommunene var 709 milliarder kroner i desember. Gjeldsveksten til de ikke-finansielle foretakene og husholdningene faller fra november til desember. Gjeldsveksten for de ikke finansielle foretakene var i desember 2,6 prosent, ned fra 2,8 prosent og de ikke-finansielle foretakene har til sammen 2 241 milliarder i innenlandsk gjeld. Gjeldsveksten for husholdningene faller med 0,1 prosentpoeng, ned fra 3,2 prosent i november til 3,1 prosent i desember. Norske husholdninger har 4 290 milliarder kroner i gjeld.
Kraftig endring i gjeldsutviklingen i løpet av 2023
I løpet av 2023 viser tallene en kraftig endring i publikums gjeldsopptak. I desember 2022 var styringsrenta på 2,75 prosent og Norges bank hadde foretatt 7 rentehevinger siden august 2021. I pengepolitisk rapport 4/22 (norges-bank.no, PDF), som kom ut 15. desember 2022, varslet Norges bank at styringsrenten mest sannsynlig skulle videre opp i første kvartal 2023, men presenterte samtidig en rentebane som flatet ut etter denne siste rentehevingen. I tillegg var tolvmånedersendringen i prisveksten (Kpi) langt over inflasjonsmålet og var 5,9 prosent i desember 2022.
På tross av rentehevingene hadde publikums samlede etterspørsel etter kreditt ved inngangen til 2023 ikke vist særlig tegn til å reduseres. Tolvmånedersveksten i innenlandsgjelden i januar 2023 var på 5,3 prosent, noe som var litt over gjennomsnittet for 2022. Det var særlig de ikke-finansielle foretakene som fortsatt holdt kredittveksten oppe. I motsetning til de ikke-finansielle foretakene så hadde husholdningenes gjeldsvekst sunket gjennom hele 2022, og nådde de laveste nivåene i dette årtusenet sent i 2022.
Renteutviklingen gjennom 2023 viste seg å følge en annen bane enn de fleste forutså. I desember 2023 hadde styringsrenta steget til 4,5 prosent og Norges banks prognose gitt i pengepolitisk rapport 4/2023 (norges-bank.no) indikerte at den vil bli liggende på dette nivået frem til høsten 2024, før den gradvis avtar. Konsumprisindeksen har samtidig holdt seg godt over inflasjonsmålet og tolvmånedersveksten var i desember 4,8 prosent.
De ikke-finansielle foretakene har i løpet av 2023 redusert etterspørselen kraftig som følge av høyere renter og forventninger om fortsatt høyt rentenivå. Tolvmånedersveksten for de ikke-finansielle foretakene har stupt fra 8,2 prosent i februar til 2,6 prosent i desember. Husholdningene har fortsatt redusert veksttakten og tolvmånedersveksten ligger i desember på 3,1 prosent, som er 1,0 prosentpoeng lavere enn desember 2022. Kommuneforvaltningen, som er den minste sektoren, har hatt en annen utvikling og økt gjeldsopptaket i løpet av 2023, men ikke nok til å hindre at publikums gjeldsvekst er redusert med 1,9 prosentpoeng i løpet av 2023.
Total innenlandsk gjeld
En ny milepæl ble nådd for publikums gjeld da publikums gjeld passerte 7 000 milliarder kroner i januar 2023. I månedene etter har publikums gjeld økt videre, men med stadig lavere veksttakt. Hvis man ser på utviklingen i total gjeldsmengde de fem siste årene så har utviklingen vært relativt stabil på tross av stor variasjon i renter og inflasjon. Dette kommer frem i Figur 3 som viser total innenlands gjeldsmengde, styringsrente og tolvmånedersvekst i KPI. En av årsakene til denne stabiliteten er at store deler av gjelden har svært lang nedbetalingstid.
Innenlandsgjeld (K2) (venstre akse), Konsumprisindeks 12-måneders endring (høyre akse), Styringsrente (høyre akse)
Selv om den nominelle beholdningen av gjeld har økt, har realverdien av gjelden sunket i løpet av 2023. Dette skyldes at inflasjonen har vært høyere enn veksten i gjeldsopptaket. Gitt at inntektene også øker med inflasjonen så har denne utviklingen ført til at gjeldsbelastningen for publikum har blitt mindre. Gjeldsbelastningen er forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt. For de som nå sliter med å betjene gjelden så kan dette likevel være en mager trøst siden rentebelastningen, det vil si forholdet mellom løpende renteutgifter og disponibel inntekt, sannsynligvis vil ha økt i løpet av året på grunn av de økte rentene.
