Tolvmånedersveksten i innenlandsk kreditt (K2) økte i juli for alle sektorene. Den største økningen var 0,2 prosentpoeng og tilhørte kommunene, hvor tolvmånedersveksten gikk fra 9,7 prosent i juni til 9,9 prosent i juli. Tolvmånedersveksten økte med 0,1 prosentpoeng både for de ikke-finansielle foretakene og husholdningene. Veksten økte fra 2,3 prosent i juni til 2,4 prosent i juli for de ikke-finansielle foretakene, mens veksten endret seg fra 3,3 prosent i juni til 3,4 prosent i juli for husholdningene. Samlet sett fører dette til at tolvmånedersveksten i den innenlandske gjelden for publikum økte fra 3,6 prosent i juni til 3,7 prosent i juli.
Husholdninger
Etter en lang periode med reduksjon i gjeldsveksten til husholdningene, viser tallene nå tydelig at trenden har snudd. Ved utgangen av juli ble tolvmånedersveksten målt til 3,4 prosent. Dette er samme nivå som i desember 2023, men da var trenden fallende mens den nå er økende. Tallene for juli viser den høyeste gjeldsveksten for husholdningene målt i 2024, etter at nivået i mars og april i år var det laveste på 2000-tallet, med en tolvmånedersvekst på 3,0 prosent.
Det at husholdningene igjen etterspør mer kreditt skyldes sannsynligvis forventningen om at vi har nådd toppen av styringsrentenivået, og at man forventer reduksjon i styringsrenten i fremtiden. Det kommer frem i rentebeslutningen for august 2024 (norges-bank.no) at styringsrenten holdes uendret og mest sannsynlig skal holdes på dagens nivå en god stund fremover. Uendret rentenivå samsvarer med prognosene som er gitt i pengepolitisk rapport for 2. kvartal 2024 (norges-bank.no), hvor det antas at styringsrentenivået skal holdes på dagens nivå en stund til før den gradvis vil avta i fremtiden.
- Høy rente fører til økte rentekostnader for lån med flytende rente, noe som gjør det vanskeligere for husholdningene å betjene gjelden sin. Forventningene om at styringsrenten en gang i fremtiden blir redusert, og dermed også rentekostnadene, kan imidlertid få husholdningene til å føle seg i stand til å ta opp mer gjeld, noe som kan øke etterspørselen etter gjeld, sier seniorrådgiver Mons Even Oppedal.
Totalt hadde husholdningene 4 374 milliarder kroner i gjeld (sesongjustert) ved utgangen av juli. Dette tilsvarer en økning på 16 milliarder kroner fra juni da gjelden var 4 358 milliarder kroner (også sesongjustert).
Ikke-finansielle foretak
Gjeldsveksten til de ikke finansielle foretakene holdt seg fortsatt på et lavt nivå på 2,4 prosent ved utgangen av juli. De ikke-finansielle foretakene er sektoren som har hatt det største fallet i gjeldsvekst de siste årene, og vi trenger bare å gå tilbake til juli 2023 for å finne en tolvmånedersvekst som var mer enn dobbelt så høy, da den ble målt til 5,2 prosent. Går man enda ett år tilbake, til juli 2022, ble tolvmånedersveksten målt til 7,0 prosent. Gjeldsbeholdningen til de ikke-finansielle foretakene var ved utgangen av juli 2 291 milliarder kroner (sesongjustert), opp 17 milliarder fra juni da gjeldsbeholdningen var 2 274 milliarder kroner (også sesongjustert).
Kommuner
Tolvmånedersveksten til kommunenes innenlandske gjeld fortsatte å øke i juli og var 9,9 prosent, opp 0,2 prosentpoeng fra juni. Dette er det høyeste nivået på over ti år, og for å finne en tolvmånedersvekst i kommuneforvaltningens innenlandsgjeld som overstiger dagens nivå, må vi tilbake til oktober 2011, da veksten var på 12,0 prosent. Gjeldsbeholdningen til kommunene var 747 milliarder kroner (sesongjustert) ved utgangen av juli.