Ved utgangen av august var tolvmånedersveksten i ikke-finansielle foretaks innenlandske gjeld 4,0 prosent. I samme periode var gjeldsveksten blant husholdningene 3,7 prosent, mens kommuneforvaltningen har økt sin gjeld med 6,4 prosent siden utgangen av august i fjor. Samlet sett var tolvmånedersveksten i publikums innenlandske gjeld 4,0 prosent, ned fra 4,2 prosent forrige måned. Vi må tilbake til 2010 for å finne samme nivå på publikums gjeldsvekst.
Publikum tar fortsatt opp mer gjeld i nominelle verdier. Hvis vi imidlertid ser på gjeldsveksten sett opp mot prisveksten målt som endring siste 12 måneder, har gjeldsveksten ligget under prisveksten hver måned siden april 2022. Prisveksten reduserer verdien av gjelden. Når prisveksten er høyere enn gjeldsveksten innebærer det at den reelle verdien av gjelden reduseres. Som figur 1 viser så lå gjeldsveksten klart høyere enn prisveksten på hele 2000-tallet fram til 2021, men det siste året har vi altså sett en endring i dette mønsteret.
- Veksten i den innenlandske gjelden har vært lavere enn prisveksten i over et år. Den forrige perioden der prisveksten var høyere enn veksten i gjelden var i etterkant av bankkrisene på 1990-tallet, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Selv om den reelle verdien av gjelden går ned vil gjeldsbelastningen som publikum opplever, også avhenge av utviklingen i disponibel inntekt og rentenivået. Artikkelen Høyere inflasjon har bidratt til å redusere husholdningenes gjeldsbelastning (norges-bank.no) går nærmere inn i disse sammenhengene for husholdningene.
Sesongjustert gjeldsvekst
Gjeldsveksten justert for sesongvariasjoner var i august på 5,3 prosent (månedsvekst omregnet til årlig rate) for publikum samlet, opp fra 4,2 prosent i juli og 0,4 prosent i juni. Det er særlig kommunene som trekker opp den sesongjusterte veksten i august. Det er normalt at kommunene øker gjelden i august, men i år er altså økningen høyere enn normalt.
