For kommunene og de ikke-finansielle foretakene viser tallene en motsatt utvikling. Kommunenes tolvmånedersvekst ble redusert fra 8,8 prosent i april til 8,4 prosent i mai. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,4 prosentpoeng, som er en relativt stor reduksjon, men som likevel ikke er den største reduksjonen i tolvmånedersveksten mellom april og mai i år. Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene ble redusert med 0,5 prosentpoeng fra 1,9 prosent i april til 1,4 prosent i mai. Samlet sett førte dette til at publikums tolvmånedersvekst ble målt til 3,1 prosent ved utgangen av mai. Den sesongjusterte gjeldsbeholdningen til publikum fortsetter å øke og gikk fra å være 7 334 milliarder kroner ved utgangen av april til å være 7 339 milliarder ved utgangen av mai.
Husholdninger
Husholdningene er den største sektoren i kredittindikatorstatistikken og hadde en innenlandsk gjeldsbeholdning på 4 344 milliarder kroner (sesongjustert) ved utgangen av mai. Dette tilsvarer en økning på 14 milliarder kroner fra april da gjeldsbeholdningen var 4 330 milliarder kroner (også sesongjustert).
Tolvmånedersveksten til husholdningene har over lenger tid redusert seg gradvis og var i mars og april på det laveste nivået målt på 2000-tallet da tolvmånedersveksten var 3,0 prosent. Den gradvise reduksjonen skyldes at husholdningene over lenger tid har prøvd å tilpasse seg rentehevingene vi har sett de to siste årene. For første gang i år viser tallene en økning i tolvmånedersveksten til husholdningene, da tolvmånedersveksten ble målt til 3,1 ved utgangen av mai. Rentenivået er en viktig faktor som påvirker gjeldsopptaket til husholdningene. Det kommer frem i Norges Banks pengepolitiske rapport at styringsrenten er forventet å holde seg på dagens nivå ut året for så å avta gradvis utover 2025.
– Forventingene om at rentetoppen er nådd og at renten vil reduseres i fremtiden, kan ha ført til at husholdningenes syn på sin fremtidige økonomiske situasjon har bedret seg, slik at de føler seg i stand til å ta opp mer gjeld, sier seniorrådgiver Jimmy Wong.
Ikke-finansielle foretak
De ikke finansielle foretakene hadde en gjeldsbeholdning på 2 261 milliarder kroner (sesongjustert) ved utgangen av mai i år. Gjeldsbeholdningen var på 2 273 milliarder kroner (sesongjustert) i april i år, altså har beholdningen blitt redusert med 12 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene var ved utgangen av mai 1,4 prosent, ned 0,5 prosentpoeng fra april da tolvmånedersveksten var 1,9 prosent. Dette skyldes av at tidligere perioder med høye månedsvekster har blitt erstattet av nyere perioder med relativt lavere og til dels negative månedsvekster.
De ikke-finansielle foretakene er den nest største sektoren og størrelsen på gjeldsbeholdningen er omtrent 52 prosent av gjeldsbeholdningen til husholdningene. Altså er det færre aktører i de ikke-finansielle foretakene og utslag er større mellom hver måned, noe som kommer tydelig frem i de sesongjusterte tallene. Den sesongjusterte månedsveksten for de ikke-finansielle foretakene er langt mer volatil enn den tilsvarende veksten for husholdningene.
Kommuner
Kommunene er den minste av sektorene og hadde ved utgangen av mai en gjeldsbeholdning på 735 milliarder kroner (sesongjustert). Dette utgjør omtrent en tredjedel av gjeldsbeholdningen til de ikke-finansielle foretakene og en tiendedel av publikums sesongjusterte innenlandske gjeldsbeholdning. I motsetning til de andre sektorene har tolvmånedersveksten til kommunene økt betraktelig siden juli 2023 og nådde sitt høyeste nivå på over fem år i april 2024 da veksten var 8,8 prosent. Tallene for mai viser en motsatt utvikling fra tidligere måneder, ettersom tolvmånedersveksten for kommunene har gått ned fra 8,8 prosent i april til 8,4 prosent i mai.
