Tolvmånedersveksten for de ikke-finansielle foretakenes gjeld økte kraftig i juni. Foretakene har redusert gjeldsopptaket det siste året, og tolvmånedersveksten var i mai 2024 nede i 1,4 prosent. Siste måned steg tolvmånedersveksten med 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent. Den store endringen skyldes både høy kredittvekst i juni 2024 og lav kredittvekst i perioden som gikk ut av beregningen (juni 2023). Den sesongjusterte månedsveksten for de ikke-finansielle foretakene var på 6,9 prosent i juni (månedsvekst omgjort til årlig rate), noe som er den høyeste månedsveksten på over et år. De ikke-finansielle foretakene hadde 2 275 milliarder kroner i gjeld (sesongjustert). Kredittveksten for de ikke-finansielle foretakene kom i stor grad fra vekst i verdipapirlån.
– Kredittveksten til de ikke-finansielle foretakene er på tross av den kraftige veksten i juni, fortsatt lavere enn den har vært de siste årene. Det er for tidlig å si om trenden er snudd og at bedriftene nå vil etterspørre mer kreditt framover, sier førstekonsulent John Galleberg.
Økt gjeldsvekst i kommunene
Kommunesektoren økte gjelden og tolvmånedersveksten var 9,7 prosent i juni, opp fra 8,4 prosent i mai. Kommunenes gjeldsvekst har i motsetning til husholdningene og de ikke-finansielle foretakene, økt det siste året. Kommunene hadde 742 milliarder kroner i gjeld (sesongjustert).
Moderat økt gjeldsvekst i husholdningene
Tolvmånedersveksten for husholdningene økte til 3,3 prosent i juni, opp fra 3,2 prosent i mai og 3,0 prosent i april. Etter to år med nesten sammenhengende redusert tolvmånedersvekst har gjeldsveksten i husholdningene nå steget i to måneder på rad. Sesongjustert månedsvekst fra mai til juni for husholdningene var 3,5 prosent, ned fra 4,0 prosent måneden før. De siste månedene har gjeldsveksten vært om lag på dette nivået. Husholdningene hadde 4 357 milliarder kroner i gjeld (sesongjustert), ved utgangen av juni.
Gjeldsveksten høyere enn prisveksten
Tolvmånedersendringen i publikums innenlandske gjeld er i juni igjen høyere enn inflasjonen målt som tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI). Når prisene stiger så innebærer det at man får mindre igjen for hver krone, og inflasjon reduserer på denne måten den reelle verdien av eksisterende gjeld. Prisveksten har vært høyere enn kredittveksten i nesten alle månedene siden november 2021, noe som innebærer at den reelle verdien av publikums eksisterende gjeld har blitt redusert i denne perioden. Samtidig tar publikum opp mer gjeld. For å se utviklingen i den samlede reelle gjeldsmengden så må man ta hensyn både kredittveksten og inflasjonen. Det er uvanlig at prisveksten er høyere enn gjeldsveksten, og man må helt tilbake til 1995 for å finne forrige periode der prisveksten var høyere enn kredittveksten.
– Kostnadene for publikum ved å betjene gjelden avhenger i tillegg til gjeldsbeholdningen også av rente. Selv om den reelle verdien av gjelden har blitt lavere de siste årene, så har kostnadene ved å betjene gjelden økt som følge av økte renter, sier førstekonsulent John Galleberg.
