Publikum består av husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen. Sektorenes gjeld til norske långivere var henholdsvis 4 171 milliarder kroner for husholdningene, 2 186 milliarder kroner for de ikke-finansielle foretakene og 666 milliarder kroner for kommunene ved utgangen av januar.
Siden husholdningene er den sektoren som har mest gjeld, vil endringer i husholdningenes gjeldsvekst ha større innvirkning på publikums samlede gjeldsvekst. Helt siden finanskrisen i 2008 har også størrelsen på tolvmåneders transaksjoner vært klart høyere for husholdningssektoren enn for de ikke-finansielle foretakene og kommunesektoren, jf. figur 1.
Transaksjoner i kredittindikatorstatistikken er endringer i beholdningen av gjeld som følge av nye låneopptak og nedbetaling av gjeld. Alle transaksjons- og vekstberegninger i kredittindikatorstatistikkene er korrigert for beholdningsendringer som skyldes andre faktorer. I januar 2023 var transaksjonene for de siste tolv måneder 166 milliarder kroner for husholdningene, 151 milliarder kroner for de ikke-finansielle foretakene og 35 milliarder kroner for kommunene.
Tolvmånedersveksten i ikke-finansielle foretaks gjeld økte kraftig mot slutten av 2022, samtidig som gjeldsveksten for husholdningene avtok. Denne utviklingen har ført til at transaksjonene for de siste tolv måneder for de ikke-finansielle foretakene nå nesten er på samme nivå som for husholdningene. Det vil si at endringene i låneopptak de siste tolv måneder har vært om lag like store for de to sektorene.
– Vi må tilbake til månedene i etterkant av finanskrisen i 2008 for å finne forrige gang størrelsene på transaksjonene for de ikke-finansielle foretakene og husholdningene var omtrent like. Gjennom hele 2008 og de første månedene i 2009 var transaksjonene for de ikke-finansielle foretakene faktisk større enn for husholdningene, sier rådgiver Eirin Brynestad.
Svakere tolvmånedersvekst siste måned
Tolvmånedersveksten i publikums lånegjeld var 5,3 prosent i januar 2023 og gikk ned fra 5,5 prosent i desember 2022.
Den største endringen i tolvmånedersveksten i gjeld fra desember 2022 til januar 2023 har de ikke-finansielle foretakene med en reduksjon på 0,6 prosentpoeng til 7,5 prosent. På tross av nedgangen siste måned er tolvmånedersveksten fremdeles høy sammenlignet med nivået de seneste årene.
Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske gjeld holder seg stabilt på et lavt nivå og var 4,1 prosent i januar, ned fra 4,2 prosent i desember.
Kommuneforvaltningens gjeld utgjør den minste andelen av publikums gjeld til norske långivere. Tolvmånedersveksten var 5,6 prosent ved utgangen av januar, opp fra 5,4 prosent i desember.
