Husholdningenes innenlandske gjeld var i februar på 4 322 milliarder kroner (sesongjustert). Husholdningene har over tid redusert etterspørselen etter kreditt i takt med økte renter, og sesongjustert økte husholdningene sin gjeld med 3,2 prosent fra januar (månedsvekst omgjort til årlig rate). Gjeldsveksten har over tid vært avtagende og tolvmånedersveksten ligger i februar 2024 0,8 prosentpoeng under tolvmånedersveksten i februar 2023 og 1,8 prosentpoeng under tolvmånedersveksten i februar 2022.
Figur 1 viser tolvmånedersvekst og sesongjustert månedsvekst for husholdningene. Figuren viser at periodene der den sesongjusterte månedsveksten jevnt over er lavere tolvmånedersveksten, blir etterfulgt av fallende tolvmånedersvekst. I de siste månedene har månedsveksten variert rundt det nivået tolvmånedersveksten ligger på i februar, noe som tilsier at tolvmånedersveksten vil flate ut om lag på dagens nivå.
Siden husholdningene består av svært mange aktører og gjelden for husholdningene har så lang tidshorisont, tar det lang tid før man ser store endringer i gjeldsveksten. Det har gradvis vært nedgang i tolvmånedersveksten til dagens lave nivå.
– Hvis man ser nærmere på de enkelte sesongjusterte månedsvekstene, så mener vi at vi nå kan se en utflating i kredittveksten til husholdningene. Vi forventer derfor at tolvmånedersveksten mest sannsynlig vil flate ut om lag på dagens nivå de nærmeste månedene, sier førstekonsulent John Galleberg.
Avtagende gjeldsvekst for de ikke-finansielle foretakene
De ikke-finansielle foretakene hadde 2 276 milliarder kroner i innenlandsk gjeld i februar 2024 (sesongjustert). Gjeldsveksten i de ikke-finansielle foretakene faller ytterligere og tolvmånedersveksten var i februar på 2,5 prosent, ned fra 2,7 prosent i januar. De sesongjusterte tallene gir et litt annet bilde og sesongjustert månedsvekst fra januar til februar var på 5,0 prosent, opp fra 4,5 prosent fra desember til januar. Sektoren ikke-finansielle foretak består av færre aktører enn husholdningene og utslagene er større måned til måned. Dette kommer tydelig fram i seriene.
Figur 2 viser tolvmånedersvekst og sesongjustert månedsvekst for ikke-finansielle foretak. Gitt utviklingen i den sesongjusterte veksten de siste månedene, forventes det ikke at tolvmånedersveksten vil falle ytterligere i månedene fremover.
Fortsatt økt kredittvekst i kommunene
I kommunene fortsetter gjeldsveksten og sektoren skiller seg tydelig fra de andre sektorene. Kommunene har 720 milliarder kroner i gjeld ved utgangen av februar (sesongjustert). Tolvmånedersveksten var 8,3 prosent, opp fra 7,9 prosent i januar.
For publikum samlet innebærer det at tolvmånedersveksten er 3,5 prosent, det samme som måneden før. Publikums totale sesongjusterte gjeld var 7 318 milliarder kroner ved utgangen av februar.
Gjeldsveksten fortsatt lavere enn prisveksten
Prisveksten har vært høy de siste årene, noe som har gitt høyere renter. Publikum har tilpasset gjeldsopptaket i takt med økte renter og dermed økt kostnad for gjeld. Dette har igjen resultert i en tydelig reduksjon i tolvmånedersveksten i løpet av det siste året.
For attende måned på rad er tolvmånedsveksten i publikums innenlandske gjeld lavere enn den underliggende prisveksten (KPI-JAE). Tolvmånedersveksten i innenlandsk gjeld var 3,5 prosent i februar 2024, det samme som i januar. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i februar 4,5 prosent og den underliggende prisveksten (KPI-JAE) var i februar på 4,9 prosent. Det betyr at den reelle verdien av publikums gjeld har blitt en lavere i hele denne perioden. Selv om realverdien av gjelden har blitt redusert i denne perioden, så har kostnaden ved gjelden likevel økt som følge av økte renter.
Gjeldsbelastning er forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt for husholdningene. I økonomisk utsyn over 2023 går det fram at gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2022 til 2023 var på 5,2 prosent og det gis en prognose for lønnsveksten i 2024 på 5,2 prosent. Gitt at prognosen stemmer og gjeldsveksten stabiliseres rundt dagens nivå, vil inntekten øke mer enn gjelden for husholdningene og dermed redusere gjeldsbelastningen.
