Tolvmånedersveksten i ikke-finansielle foretaks innenlandske gjeld økte med 0,6 prosentpoeng i februar. Husholdningenes gjeldsvekst var 4,0 prosent i februar, ned fra 4,1 prosent forrige måned. I kommuneforvaltningen var gjeldsveksten 5,4 prosent i februar, ned fra 5,6 prosent forrige måned. Samlet sett ga dette en økning i publikums gjeldsvekst fra 5,3 prosent i januar til 5,4 prosent ved utgangen av februar.
Publikum består av husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen. Ikke-finansielle foretak er selskaper som produserer varer eller ikke-finansielle tjenester og omfatter blant annet private aksjeselskaper, statlig og kommunalt eide aksjeselskaper.
Husholdningene har omtrent 60 prosent av publikums gjeld og har derfor størst innvirkning på den samlede gjeldsveksten. Den relativt store økningen i ikke-finansielle foretaks gjeld i februar trakk gjeldsveksten for publikum opp til tross for nedgangen blant husholdningen.
- Helt siden slutten av finanskrisen i 2008, har husholdningene stort sett hatt høyere gjeldsvekst enn de ikke-finansielle foretakene, men nå ser vi en endring i mønsteret, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Husholdningenes gjeldsvekst har vært lavere enn for ikke-finansielle foretak etter midten av 2022, og differansen mellom dem har vært økende, jf. figur 2.
Når vi ser på det faktiske låneopptaket i kroner (transaksjonene), hadde ikke-finansielle foretak for første gang siden begynnelsen av 2009 et høyere låneopptak i løpet av et år enn husholdningene. Fra februar i fjor til februar i år økte ikke-finansielle foretaks gjeld med 164 milliarder kroner. Husholdningenes låneopptak var altså noe lavere med 160 milliarder kroner.
