De ikke-finansielle foretakene øker gjelden fra desember 2023 til januar 2024, samtidig som tolvmånedersveksten fortsetter å falle. Tolvmånedersveksten var på 2,7 prosent i januar, ned fra 3,0 prosent i desember. Utviklingen i gjeldsopptaket gjelder bredt over de ulike næringene, både for Fastlands-Norge og for olje og sjøfart. De ikke-finansielle foretakene har 2 252 milliarder kroner i gjeld ved utgangen av januar.
Utviklingen i den sesongjusterte månedsveksten (månedsvekst omgjort til årlig rate) varierer mer enn tolvmånedersveksten. I januar var sesongjustert månedsvekst for de ikke-finansielle foretakene på 4,4 prosent, opp fra 2,3 prosent i desember og 2,5 prosent i november. Selv om den sesongjusterte gjeldsveksten veksten økte fra desember til januar så fortsetter altså fallet i tolvmånedersveksten. Dette skyldes at gjeldsopptaket i perioden som gikk ut av måleperioden (januar 2023), var mye høyere enn gjeldsopptaket i perioden som kom inn i måleperioden (januar 2024).
De ikke-finansielle foretakene har redusert etterspørselen etter lån i løpet av det siste året. Det at den sesongjusterte veksten i januar var på et noe høyere nivå kan tyde på at de ikke-finansielle foretakene vil ha noe høyere etterspørsel etter kreditt i periodene framover.
Stabil lav gjeldsvekst i husholdningene
Husholdningene tar stadig opp mer gjeld, samtidig som veksten i husholdningenes gjeldopptak har falt i lang tid. Ved utgangen av januar hadde husholdningenes gjeld, justert for sesongvariasjoner, økt med 11 milliarder til 4 311 milliarder kroner fra desember. Tolvmånedersveksten var på 3,3 prosent, ned fra 3,4 prosent i desember, og den sesongjusterte månedsveksten var på 3,2 prosent (månedsvekst omregnet til årlig rate). Husholdningene har vært forsiktige med å ta opp mer gjeld i en lengre periode og fortsetter denne trenden i januar.
Husholdningene har over lang tid redusert etterspørselen etter kreditt som følge av rentehevingene. Gjelden er i stor grad knyttet til bolig, og har også i hovedsak lang nedbetalingstid. Husholdningssektoren består i tillegg av svært mange aktører, og disse faktorene gjør at endringer i gjeldsopptaket skjer over ganske lang tid.
– Forventninger om at vi nå har nådd rentetoppen og at vi etter hvert kan få redusert styringsrente i årene som kommer, ser ut til å ha stabilisert gjeldsveksten på et lavt nivå, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Fortsatt behov for mer lån i kommunene
For kommunesektoren er veksten i gjeldopptak fortsatt på et høyt nivå. Tolvmånedersveksten var 7,9 prosent i januar og har holdt seg på det nivået siden november i fjor.
– Kommunene har i en stund hatt mer behov for lån til driften sin blant annet på grunn av at høyt rentenivå har gitt betydelig høyere utgifter. Vi har i den siste tiden sett flere saker i nyhetene om at flere kommuner sliter med å holde utgiftene under kontroll. Økte renteutgifter er et gjennomgangstema i disse sakene. For å betjene løpende drift er det sannsynlig at kommunene har økt gjelden, sier førstekonsulent John Galleberg.
Revisjoner av tidligere perioder
Det har kommet revisjoner av tidligere perioder som har oppjustert beholdning og vekst for desember, november og oktober 2023. Tolvmånedersveksten i utlån til publikum er oppjustert fra henholdsvis 3,6 prosent for oktober, 3,5 prosent for november og 3,4 prosent for desember 2023 til 3,7 prosent for alle periodene. Publikums samlede beholdning av gjeld for desember 2023 er revidert opp med om lag 19 milliarder kroner fra 7 240 milliarder kroner til 7 259 milliarder kroner. Revisjonene er hovedsakelig fordelt på husholdningssektoren og de ikke finansielle foretakene.