Kredittveksten for publikum samlet er fortsatt på et lavt nivå. Selv om kredittveksten har steget fra bunnivåene tidligere i år, så er veksten fortsatt lavere enn den var i hele perioden fra august 1995 til september 2023.
Redusert gjeldsvekst fra et høyt nivå i kommunene
Kommunesektoren står for om lag 10 prosent av publikums gjeld i kredittindikatoren K2, og gjeldsutviklingen for kommunene har hatt en helt annen utvikling enn husholdningene og de ikke-finansielle foretakene de siste årene. Gjeldsveksten i kommunesektoren går ned med 0,5 prosentpoeng fra august til september til 8,9 prosent, men gjeldsveksten er fortsatt høy og klart over de andre sektorene. Kommunenes samlede gjeld var 750 milliarder kroner ved utgangen av september.
Kommuneloven gir kommunene adgang til å ta opp lån til investeringer, men ikke til å dekke driftsunderskudd. Etterspørselen etter gjeld i sektoren er kompleks, og kommunenes gjeldsopptak påvirkes av langt flere forhold enn rentenivået alene, noe som illustreres ved at gjeldsveksten har økt de siste årene på tross av høyere rentenivåer. Den demografiske utviklingen, statlige rentekompensasjonsordninger, endrede krav til standarder for bygg og anlegg, vedlikeholdsetterslep og nasjonale politiske satsinger på ulike tjenesteområder er eksempler på forhold som kan påvirke kommunenes investeringsbeslutninger og gjeldsopptak. Kommunenes økonomiske utfordringer er i tillegg svært ulike, og endringer som gir økt økonomisk handlingsrom for en kommune kan påvirke en annen kommune negativt.
Husholdningene og de ikke-finansielle foretakene
Tolvmånedersveksten i husholdningenes og de ikke-finansielle foretakenes gjeld er uendret fra august til september og er henholdsvis 3,5 prosent og 2,4 prosent. Husholdningene har 4 413 milliarder kroner i gjeld ved utgangen av september, og de ikke-finansielle foretakene har 2 293 milliarder kroner i gjeld. Disse sektorene står for om lag 90 prosent av publikums gjeld.
