Fedrekvoten forsetter å fenge

For ti år siden publiserte SSBs indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene for første gang. Indikatorene gir et bilde på den lokale likestillingssituasjonen i Norge på 12 utvalgte områder.

Blant de 12 ser vi den største endringen mot mer likestilling på indikatoren som måler fedres uttak av fedrekvote og foreldrepermisjon. Andelen fedre som tok ut hele fedrekvoten, har økt med 11 prosentpoeng siden 2008, fra 60 til 71 prosent (se «Beregning av fedrekvoteindikatoren» lenger ned i artikkelen).

«Pappapermrevolusjonen»

Ett av formålene med statistikken, og et av kriteriene for å være en likestillingsindikator, er å kunne se nærmere på kjønnslikestillingen lokalt – i norske fylker og kommuner over tid. I alle fylker har andelen fedre som tar ut fedrekvote økt i løpet av de siste ti årene. Aller størst har økningen vært i Hordaland, Telemark og Aust-Agder, alle med 13 prosentpoeng. Selv i fylkene der endringen har vært minst, Hedmark og Finnmark, er det likevel en betydningsfull økning på 7 prosentpoeng.

Hvis vi ser på endring på fedrekvoteindikatoren mellom de to siste måleperiodene, fra 2017 til 2018, ser det ut til at trenden fortsetter. I 14 av 18 fylker har det vært en økning fra 2017 til 2018, om enn marginal i enkelte fylker. I Troms og Buskerud har andelen fedre som tar ut full fedrekvote, økt med 2 prosentpoeng.

I 2018 var Sogn og Fjordane (76 prosent), Akershus og det nye fylket (f.o.m. 1.1.2018) Trøndelag (74 prosent) de tre fylkene med størst andel. Både Sogn og Fjordane og Akershus lå på topp når det gjaldt andel fedre som tok full fedrekvote også i 2008. I Sogn og Fjordane lå 18 av 26 kommuner over landsgjennomsnittet i 2018. Tilsvarende for Akershus var 17 av 21 kommuner, men det er noen kommuner med svært høyt snitt i Sogn og Fjordane.

Kjønnsforskjellen i utdanningsnivå fortsetter å øke

Indikatoren som har endret seg mest mot mindre likestilling de siste ti årene, er forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning.

Parallelt med at utdanningsnivået i befolkningen har økt for begge kjønn over en tiårsperiode, har også gapet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning blitt større. Årsaken er at gruppen kvinner med høyere utdanning vokser raskere enn gruppen menn med høyere utdanning. Forskjellen mellom menn og kvinner på denne indikatoren var i 2008 på 3 prosentpoeng i gjennomsnitt for hele landet, mens forskjellen i 2018 var 8 prosentpoeng.

Av figur 3 kan vi se at det var minst kjønnsforskjell i andel med høyere utdanning i Oslo og Akershus både i 2008 og 2018. I Oslo hadde 53 prosent kvinner og 49 prosent menn høyere utdanning i 2018, mens i Akershus var tilsvarende andel 41 og 35 prosent.

Kjønnsforskjellen mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning var i 2018 størst i Finnmark og Sogn og Fjordane, noe som også fører til at disse fylkene får lavest skår. I Finnmark hadde 35 prosent kvinner høyere utdanning, mot 21 prosent menn i 2018. Finnmark og Sogn og Fjordane skåret lavest på denne indikatoren også i 2008, sammen med Nord-Trøndelag (-2017).

Kjønnsdelt arbeidsmarked, men 1 av 3 ledere i Oslo er kvinner

Mange av indikatorene måler kjønnslikestillingsforhold på arbeidsmarkedet. For eksempel andel blant menn og kvinner i arbeidsstyrken, andel som jobber deltid, kjønnsfordeling i offentlig- og privat sektor og kjønnsfordeling blant ledere.

Mange av disse indikatorene har ikke endret seg i særlig stor grad i løpet av de siste ti årene, noe som kan tyde på at kjønnssegregeringen i arbeidslivet fortsatt er ganske skjev. Kvinner dominerer fortsatt i offentlig sektor og menn i privat sektor, graden av kjønnsbalansert næringsstruktur er fortsatt skjev og andelen kvinner som jobber deltid, er langt større enn andelen menn som jobber deltid.

Unntaket blant «arbeidsmarkedsindikatorene» er kjønnsfordelingen blant ledere, som har blitt mer balansert de siste ti årene. I 2018 var det 4 prosentpoeng flere kvinnelige ledere enn i 2008 i gjennomsnitt for hele landet. I Oslo var 40 prosent av lønnstakere i lederstillinger kvinner i 2018. Dette er første gang et fylke har over 40 prosent kvinnelige ledere. Også Nordland og Sogn og Fjordane ligger tett opp mot 40 prosent i andel kvinnelige ledere blant lønnstakere.