I 2023 hadde kun 34 kommuner større utflytting enn innflytting. Hvis vi holder ukrainske statsborgere utenfor, ville det vært 177 kommuner med negativ nettoinnflytting.
– Likevel ville mange kommuner hatt positive flyttetall selv uten ukrainerne, også helt nord i landet. Blant dem er Sør-Varanger, Vardø og Gamvik, sier seniorrådgiver Even Høydahl i SSB.
Flytteoverskudd i alle fylkene
Alt i alt var det 86 600 innvandringer til Norge og 34 300 utvandringer i 2023, en nedgang i innvandring på 3 900 og en økning i utvandring på 1 500 fra 2022. Nesten 33 000 av innvandrerne var ukrainske statsborgere, mens 2 400 ukrainere utvandret.
Alle fylkene hadde flere innflyttere enn utflyttere, inn- og utvandringer inkludert. Viken aller flest, med 16 800, fulgt av Rogaland, med 5 300.
– Uten ukrainere ville imidlertid både Troms og Finnmark, Nordland og Agder hatt negativ innflytting minus utflyttingi 2023, altså flere utflyttere enn innflyttere, sier Høydahl.
Demografisk opptur og nedtur i kommuner med asylmottak
Flyktninger som blir registrert som innvandret i asylmottak, skaper bølger i flyttestatistikken. Kommuner med asylmottak får først høye tall for innvandring, fulgt av høye tall for utflytting til andre kommuner.
Råde i Østfold skiller seg fra nabokommunene med flere utflyttere enn innflyttere i 2023 – inn- og utvandringer inkludert. Mange ukrainske flyktninger ble registrert som innvandret i kommunens asylmottak i 2022. Av disse hadde 94 prosent flyttet ut innen 1.1.2024. Gjennomsnittlig botid i kommunen for ukrainske flyktninger innvandret i 2022 som hadde flyttet ut, var 95 dager.
Ukrainerne lager størst demografiske bølger i distriktene
En tredjedel av ukrainerne som ankom landet i 2022 og 2023, innvandret til en kommune med sentralitet 3. Få innvandret til sentralitet 6 (de minst sentrale kommunene) og enda færre til sentralitet 1 (Oslo med noen av de nærmeste nabokommunene).
– I tiden etter innvandringen har ukrainerne spredt seg mer utover landet i tråd med de distrikspolitiske målene for bosetting av flykninger, sier Høydahl.
Økningen i antall ukrainere har vært størst i de mest og minst sentrale kommunene, mens det ikke har vært stor forskjell mellom innenlands inn- og utflytting på sentralitetsnivå 2, 4 og 5.
Hvis flyttestrømmene og bosatte per 1.1.2024 presenteres som andel av befolkningen (her per 1000 innbyggere), blir bildet annerledes.
– Innvandringer av ukrainere, og deres påfølgende flyttinger, skaper langt større demografiske bølger i distriktene enn i de mer sentrale delene av landet. Hver flytting betyr mer der det i utgangspunktet bor færre, sier Høydahl.
Mange ukrainske flyktninger er blitt registrert innvandret til asylmottak-kommunen, og får deretter en innenlandsk flytting videre til første ordinære bostedskommune. Dermed får kommuner med asylmottak uvanlig mange innvandringer og innenlandske utflyttinger. For kommuner som bosetter ukrainere men som ikke har asylmottak, kan dette komme til uttrykk gjennom flere innenlandske innflyttinger (fra asylmottak-kommuner), i stedet for flere innvandringer.
Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune. Indeksen er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Sentraliteten ligger mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000. Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser.
