Andelen eldre personer blant innvandrere har holdt seg stabilt på rundt 11 prosent de siste 20 årene, men det har vært en betydelig økning i absolutte tall i takt med den økende innvandringen. Eldre innvandrere har bakgrunn fra 197 ulike land. Seks av ti kommer fra Europa mens tre av ti har bakgrunn fra Asia. Av enkeltland kommer flest fra Danmark, Sverige og Polen. Kun 23 prosent er flyktninger. Eldre innvandre bor oftere i større husholdninger, bestående av 5 personer eller flere. 14 prosent av innvandrere som er 60 år eller eldre bor i en flerfamiliehusholdning mot fem prosent i den øvrige befolkningen. Det bodde eldre innvandrere i alle landets fylker og kommuner ved inngangen til 2021. Fordelingen mellom de ulike fylkene varierer likevel mye. Eldre innvandrere er i likhet med alle innvandrere sett under ett, klart sentralisert i Viken og Oslo.

Andelen som eier bolig er mindre blant eldre innvandrere enn blant andre eldre, samtidig blir denne forskjellen mindre jo høyere alderen er. Andelene er særlig lave blant aleneboende. Jo lenger innvandrere har vært i Norge, jo høyere er eierandelene. Dette gjelder både for unge og eldre innvandrere. Økningen er særlig stor for flyktninger, men de fleste eldre innvandrere har lang botid. Da er eierandelene relativt høye, uavhengig av innvandringsgrunn og landbakgrunn. 7 prosent av eldre innvandrere bor trangt, mens kun 1 prosent av andre eldre gjør det. Det er hovedsakelig innvandrere i starten av 60-årene som er trangbodde. Andelen er aller høyest blant nyankomne innvandrere fra EU-land i Sentral-Europa og fra Afrika, Asia etc.

Det er store forskjeller i hvilket utgangspunkt den enkelte eldre innvandrer har, eller har hatt, for å oppnå en inntektskarriere i Norge. Høyest inntekt har eldre innvandrere fra Norden og øvrige Vest-Europa med lang botid, mens eldre som har kommet på grunn av flukt og med kortere botid har klart lavest inntekt. Mange eldre innvandrere er sterkt overrepresentert nederst i inntekts­fordelingen sammenlignet med eldre uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder spesielt for flyktninger, men også for flere grupper som har innvandret på grunn av arbeid. En relativt stor andel innvandrere i alderen 60-66 år er uten yrkestilknytning – spesielt gjelder dette kvinner. Vi finner også en langt større andel uføretrygdede i alderen 60-66 år både blant innvandrerkvinner og -menn sammenlignet med den jevnaldrende øvrige befolkningen. Mange eldre innvandrere er økonomisk utsatte – flere grupper er sterkt overrepresenterte blant de med vedvarende lavinntekt.

Dødelighet blant 60-79 år gamle innvandrere er lavere enn blant jevngamle i den øvrige befolkning. Særlig gjelder dette for innvandrere med kort botid, og forskjellen reduseres betydelig med økt botid. Forskjeller etter landbakgrunn forklares i stor grad av gruppenes gjennomsnittlige botid, men dødeligheten er også ulik for de forskjellige innvandringsgrunnene, hvor de som har kommet til Norge på grunn av flukt har det høyeste dødeligheten, også høyere enn øvrig befolkning.

Gjennomgangen av eldre innvandreres kontakter med de ulike helsetjenestene bekrefter det generelle inntrykket fra tidligere studier av at innvandrere bruker dem i noe mindre grad enn den øvrige befolkningen. For innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika gjelder dette særlig de aller eldste - i økende grad fra midten i 70-årene. Når det gjelder de yngste seniorene i denne gruppen, har de derimot relativt mye bruk av helsetjenester. Blant innvandrere fra EU/EØS-området er det noe mindre bruk av fastlegetjenesten både blant de yngste og de eldste seniorene, men forskjellen fra de øvrige eldre avtar med alder. Dette kan ha sammenheng med at innvandreres bruk av fastlege, relativt til øvrige, øker med botid. Når det gjelder legevakt, er dette en tjeneste som relativt mye brukt blant eldre innvandrere med kort botid. Når det gjelder bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester, er det lavere andel brukere blant eldre innvandrere enn blant øvrige eldre, både når det gjelder de mest brukte hjemmetjenestene og i institusjonene.