Fra 1. januar 2020 ble det lov å ha dobbelt statsborgerskap etter søknad for personer med norsk statsborgerskap. Dette førte til en stor økning i både antall søknader og innvilgelser av norsk statsborgerskap med 19 700 personer som fikk norsk statsborgerskap i 2020. Dette er 6500 flere enn i 2019. Det er en økning på 49 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Antallet er likevel lavere enn i 2017, da 21 648 ble norske statsborgere. I 2020 er det flere med europeiske statsborgerskap som ble norske statsborgerskap enn tidligere, trolig på grunn av endringene i statsborgerskapsloven. Vi ser samtidig en nedgang i andelen utenlandske statsborgere i Norge i både 2020 og 2021, noe vi ikke har hatt siden slutten av 1990-tallet.
UDI mottok 54 700 søknader i 2020, som var mer enn en dobling fra 2019. I underkant av halvparten var ubehandlet ved årets slutt. I 2020 innvilget UDI 19 469 statsborgerskap, og i 2021 var antallet 41 030. Det er altså mer enn en dobling fra 2020, nesten 28 000 flere enn i 2019. Hovedregelen for å kunne søke norsk statsborgerskap er at en har bodd i Norge i minst syv år. Det finnes flere unntak, og det er derfor også mange med kortere botid som får innvilget statsborgerskap.
Antallet utenlandske statsborgere har gått ned
Både antallet og andelen utenlandske statsborgere av befolkningen som er bosatt i Norge har økt nesten hvert år siden SSBs tidsserie startet i 1977. Siden 2007 har andelen utenlandske statsborgere doblet seg i Norge, fra i overkant av 5 prosent til nesten 11 prosent per 1. januar 2022. Likevel sank både antallet og andelen utenlandske statsborgere av den totale befolkningen bosatt i Norge for første gang gjennom 2020 siden slutten av 1990-tallet. 1. januar 2020 var andelen utenlandske statsborgere i Norge 11,3 prosent. Denne nedgangen fortsatte gjennom 2021, og 1. januar 2022 var andelen utenlandske statsborgere i Norge 10,8 prosent. Dette er trolig både på grunn av endringen i statsborgerskapsloven og antallet søkere som fulgte, men også på grunn blant annet av lave innvandringstall i 2020 på grunn av koronapandemien. En regnes som norsk statsborger i denne utregningen uansett om en har flere statsborgerskap.
Flere fra EU-land blir norske statsborgere etter at dobbelt statsborgerskap ble tillatt
Med endringen i statsborgerskapsloven ser vi at første statsborgerskap til de som har søkt norsk statsborgerskap har endret seg. Vanligvis har det første statsborgerskapet til de som har fått innvilget norsk statsborgerskap hatt en tydelig sammenheng med statsborgerskapet for de som ankom Norge for ca. 7 år siden, som er det generelle botidskravet. I 2020 ser vi derimot at det er personer fra litt andre land som har søkt om norsk statsborgerskap. Dette er land som Sverige, Danmark og andre land hvor personer hovedsakelig har arbeidsinnvandret til Norge. Dette henger trolig sammen med at personer fra disse landene nå ikke må si ifra seg sitt andre statsborgerskap for å kunne få norsk statsborgerskap. I 2019 var nesten 1,5 prosent av søknadene fra nordiske statsborgere – i 2020 hadde dette tallet økt til i overkant av 11 prosent. Noen av de som blir norske statsborgere etter endringen i statsborgerskapsloven er tidligere norske statsborgere som har tatt et annet lands statsborgerskap. Også disse kan med den nye loven søke tilbake sitt norske statsborgerskap og dermed holde to eller flere statsborgerskap.
Tallene viser foreløpig ikke noen endring i fordeling mellom kjønn, mens gjennomsnittsalderen for de som fikk norsk statsborgerskap økte noe. Dette henger trolig sammen med at også gjennomsnittlig botid i Norge økte for denne gruppen i 2020, fra syv til ni år. Det er en økning i antall overganger til norsk statsborgerskap for barn under 18 år, men den hovedsakelige økningen i overganger til norsk statsborgere skjer blant voksne.
Overgang til norsk statsborgerskap blant norskfødte med innvandrerforeldre
Det er videre interessant å se på endringer i overgang til norsk statsborgerskap for norskfødte med innvandrerforeldre etter endringen i statsborgerskapsloven. Gitt at foreldrene har beholdt statsborgerskapet fra opprinnelseslandet vil også barnet kun ha dette ved fødsel. Når ingen av foreldrene holder norsk statsborgerskap, ville et norsk statsborgerskap medfølge et krav om å frasi seg sitt andre statsborgerskap. Dette kan en tenke seg har ført til at færre norskfødte med innvandrerforeldre har søkt overgang til norsk statsborgerskap før 2020. Med endringen i statsborgerskapsloven vil også norskfødte med innvandrerforeldre kunne beholde statsborgerskapet fra foreldrenes opprinnelsesland samtidig som de erverver norsk statsborgerskap. Hvis en eller begge foreldre innvilges norsk statsborgerskap, vil deres barn under 18 år også automatisk få norsk statsborgerskap.
Antallet norskfødte med innvandrerforeldre som fikk norsk statsborgerskap økte med 855 overganger, fra i overkant av 2500 i 2019 til nesten 3400 i 2020. Dette er likevel ikke særlig høyt. For eksempel var antallet overganger til norsk statsborgerskap blant norskfødte med innvandrerforeldre nesten 6300 i 2017. Også disse tallene avhenger av innvandringstidspunkt for ulike grupper, og henger ofte sammen med foreldres overgang til norsk statsborgerskap.
Den gruppen norskfødte med innvandrerforeldre hvor flest ble norske statsborgere i 2020 hadde bakgrunn fra Somalia, med 777 overganger til norsk statsborgerskap. Videre var det 484 med bakgrunn fra Eritrea, 153 med bakgrunn fra Russland og 148 med bakgrunn fra Sverige. De siste årene finner vi også Etiopia, Sudan, Pakistan, Filippinene, Myanmar og India i gruppen med flest overganger til norsk statsborgerskap blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det er mindre variasjon i landbakgrunn for norskfødte med innvandrerforeldre enn for innvandrere etter endringen i statsborgerskapsloven.
Vi har tidligere sett på hvordan familie påvirker overgangen til norsk statsborgerskap.
Dobbelt statsborgerskap i Norge – hva vet vi?
Dobbelt statsborgerskap ved fødsel har også vært tillatt i Norge. Det vil si at barn født med foreldre med ulike statsborgerskap har kunnet holde begge foreldres statsborgerskap, gitt at det andre landet også har tillatt dette. Hvor godt dette blir registrert i Folkeregisteret er vanskelig å bedømme, men vi vet at opplysninger om andre statsborgerskap er mangelfulle. Endringen i statsborgerskapsloven vil trolig føre til en liten økning av norske statsborgere også fremover, ettersom det er blant personer fra land hvor norsk statsborgerskap påvirker hverdagen i Norge i liten grad har økt mest – og disse beholder trolig også statsborgerskapet de holder fra før.
For innvandrere hvor bytte av statsborgerskap ikke har noen større betydelse, for eksempel for andre EU-borgere, har antallet overganger tidligere vært lavt, trolig på grunn av kravet fra norsk myndigheter om at de da måtte frasi seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Det vi vet er at mange flere, og særlig blant grupper som tidligere i lav grad søkte overgang til norsk statsborgerskap, i større grad gjør dette etter endringen i statsborgerskapsloven.
Doble statsborgere er ikke fullstendig registrert i Folkeregisteret, og antallet personer som har flere statsborgerskap er trolig høyere enn det som finnes registrert i Folkeregisteret. Tall fra SSB og Folkeregisteret gir dermed ikke et fullstendig bilde av antallet doble statsborgere i Norge. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hvor mange i Norge som har mer enn et statsborgerskap.
Ved inngangen til 2020 var det registrert i overkant av 45 500 personer med dobbelt statsborgerskap i Norge. Ett år senere hadde dette økt med nesten 20 000 og det var nesten 65 000 bosatt i Norge som var registrert med et statsborgerskap nummer to. Økningen tilsvarer antallet overganger til norsk statsborgerskap som ble registrert i 2020. Vi må konkludere med at det er vanskelig å si hvor mange i Norge som har mer enn ett statsborgerskap på grunn av kvaliteten i registrerte tall. Det finnes en del individer hvor mer enn ett statsborgerskap er registrert, og med den nye statsborgerskapsloven forventer vi at antallet vil øke fremover. Det er likevel vanskelig å si noe om omfanget av doble statsborgerskap fra tidligere.
Sammensetningen og antallet overganger til norsk statsborgerskap har endret seg etter endringen i statsborgerskapsloven som trådte i kraft 1. januar 2020. På grunn av mange søknader gir det også utslag i 2021 som observert i 2020, med flere overganger blant europeiske statsborgere, lengre botid og gjennomsnittsalder for de som fikk statsborgerskap.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
