Hvordan presterer flyktninger på skolebenken?

Ved inngangen til 2021 var det 800 000 innvandrereInnvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukkbosatt i Norge. Blant disse var det om lag 240 000 personer med flyktningbakgrunn – der 175 000 var primærflyktningerPrimærflyktninger er personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og kollektiv beskyttelse.Lukkog de øvrige 65 000 var familietilknyttede til flyktninger.

Hvem er flyktningene som kom til Norge i ung alder?

I denne artikkelen følger Statistisk sentralbyrå (SSB) noen av de nærmere 64 000 primærflyktningene og de rundt 32 000 familietilknyttede til flyktninger – som alle kom til Norge da de var yngre enn 18 år – og ser på grunnskolepoeng for avgangskullene 2019/20, 2020/21 og 2021/2022 samt direkte overgang til videregående opplæring. Artikkelen ser også på antall elever og studenter med flyktningbakgrunn i henholdsvis videregående opplæring og i universitets- og høgskoleutdanning høsten 2021. SSB ser også på sysselsettingssituasjonen høsten 2021 for dem som har nådd voksen alder (18-39 år).

Primærflyktningene deles i denne artikkelen opp i asyltilfeller, overføringsflyktningerOverføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land etter organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.Lukkog andre primærflyktninger. I tillegg splitter vi opp asyltilfellene i enslige mindreårige flyktninger og andre asyltilfeller (se figur 1 og tekstboks). I 2021 var det nær 10 000 enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge – som alle kom til landet før fylte 18 år. I denne gruppen utgjorde de med afghansk bakgrunn nær 50 prosent (4 200). Deretter var det 15 prosent med bakgrunn fra Eritrea. I gruppen andre asyltilfeller som kom til landet før fylte 18 år finner vi nær 25 000 personer. Her kom i overkant av 2 000 personer fra hvert av landene Kosovo, Syria, Somalia, Irak og Russland. I 2021 var det også 22 200 overføringsflyktninger bosatt i Norge som kom til landet før fylte 18 år. I denne gruppa var 25 prosent (5 700) fra Syria, mens henholdsvis 10 og 7 prosent var fra Iran (2 300) og Irak (1 700). I gruppen andre primærflyktninger som kom til landet før fylte 18 år finner vi 7 000 personer som er gitt kollektiv beskyttelse, og personer fra Bosnia-Hercegovina utgjør hele 50 prosent. Den nest største gruppen her er personer fra Vietnam med 1 800 personer (26 prosent).

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Innholdet i figuren er omtalt i avsnittet ovenfor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvilke forskjeller er det i skoledeltakelse og skoleprestasjoner mellom ulike grupper av primærflyktninger som kom til Norge da de var under 18 år, sammenlignet med familietilknyttede til flyktninger? Har enslige mindreårige flyktninger mindre tilbøyelighet til å delta i utdanning enn overføringsflyktninger? Hva med barn og unge med flyktningbakgrunn som kom til Norge før fylte 18 år sammenlignet med innvandrere? Er det forskjeller mellom gutter og jenter, og har landbakgrunn en betydning?

Utdanning

Utdanning er en vesentlig faktor for hvordan enkeltmennesket klarer seg i det norske samfunnet, og skole er en viktig arena for oppfølging av barn og unge med flyktningbakgrunn.

For å gi et bilde av hvordan personer med flyktningbakgrunn som kom til Norge før fylte 18 år klarer seg i det norske skolesystemet, vil elever og studenter med ulik flyktningbakgrunn sammenlignes. De vil også ses i sammenheng med alle elever som har flyktningbakgrunn totalt, alle elever som er innvandrere, samt elever og studenter i hele befolkningen.

Det er svært få i gruppen «Andre primærflyktninger» som er i utdanning de årene som omtales i denne artikkelen. I hovedsak består gruppen av personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, som fikk kollektiv beskyttelse i Norge på begynnelsen av 90-tallet. I utdanningskapittelet er denne gruppen derfor slått sammen med «Ordinære asyltilfeller».

Unge med flyktningbakgrunn har noe lavere resultater ved avsluttet grunnskole

Karakterstatistikken for grunnskolen gir informasjon om kompetanse ved avslutning av grunnskoleopplæringen. Ordinært baserer grunnskolepoengeneGrunnskolepoeng er gjennomsnittet av elevens standpunkt- og eksamenskarakterer i alle fag multiplisert med 10.Lukkseg på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer til avgangseleven, men for våren 2020, 2021 og 2022 ble eksamen avlyst grunnet pandemien. Elevkullene som gikk ut av grunnskolen etter at pandemien traff landet, fikk høyere karaktersnitt enn tidligere kull (Utdanningsdirektoratet). Noe som fører til at grunnskolepoengene for disse årgangene ikke er sammenlignbare med grunnskolepoeng fra tidligere skoleår. Tallene for avsluttet grunnskole er derfor kun basert på data for avgangselevene i 2020, 2021 og 2022.

Antall enslige mindreårige flyktninger i datagrunnlaget er ganske lite – i underkant av 300 elever. De fleste er gutter i aldersgruppen 10-16 år ved bosetting. Majoriteten, 45 prosent, kommer fra Afghanistan og rundt 20 prosent fra Syria. De andre gruppene elever med flyktningbakgrunn består av rundt 2 500 i gruppene overføringsflyktninger og asyltilfeller, mens det er i underkant av 3 700 med familietilknytting til en flyktning. Mer enn halvparten av overføringsflyktningene kommer fra Syria, mens de største gruppene blant asyltilfellene kommer fra Syria, Irak og Eritrea. Flest med familietilknytting til en flyktning kommer fra Somalia, Eritrea og Syria.

Figur 2 viser at 38 prosent av de enslige mindreårige flyktningene og 31 prosent av overføringsflyktningene har manglende grunnskolepoeng, mens tilsvarende tall for alle elever er 6 prosent. Elever med manglende grunnskolepoeng mangler karakter i mer enn halvparten av fagene og får derfor ikke utregnet grunnskolepoeng. Totalt sett er dette hovedsakelig elever som enten får spesialundervisning, har manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær eller minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge (Utdanningsdirektoratet, 2018).

Kort botid utgjør en viktig faktor når vi ser nærmere på barna med flyktningbakgrunn som mangler grunnskolepoeng. 84 prosent av de enslige mindreårige og 75 prosent av overføringsflyktningene som avsluttet grunnskole våren 2020, 2021 og 2022 med manglende grunnskolepoeng finner vi blant dem som nylig har ankommet, med en botid på 4 år eller mindre. Totalt sett har mer enn 54 prosent av de enslige mindreårige og 44 prosent av overføringsflyktningene som avsluttet grunnskole våren 2020, 2021 og 2022 en botid på 4 år eller mindre.  

I kategoriene asyltilfeller og familietilknyttede derimot, har henholdsvis 84 og 67 prosent botid på 5 år eller mer. Ser vi på disse to siste undergruppene og også på samtlige med flyktningbakgrunn, finner vi flest med 30–49 grunnskolepoeng. Selv om de oppnår flere grunnskolepoeng enn enslige asylsøkere og overføringsflyktninger, er det fortsatt et stykke igjen før de oppnår samme resultater som alle elever totalt. Blant samtlige elever finner vi langt større andeler som oppnår 40 eller flere grunnskolepoeng.

Færre med flyktningbakgrunn har direkte overgang til videregående

Blant alle elever som avslutter grunnskole i Norge er de fleste, hele 97 prosent, i videregående opplæring samme høst uavhengig av kjønn. Elever som er innvandrere, har en noe mindre andel med direkte overgang. Skiller vi videre ut dem med flyktningbakgrunn, gjelder dette også for dem.

Blant dem med flyktningbakgrunn, har elever i gruppen asyltilfeller og andre primærflyktninger den langt største andelen med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæringVideregående opplæring er delt inn i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram som fører frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse.Lukk, i overkant av 90 prosent. De minste andelene med direkte overgang finner vi blant enslige mindreårige flyktninger og overføringsflyktningene. I disse to gruppene har, som tidligere nevnt, mange relativt kort botid i Norge. Dette kan være med på å bidra til mindre andeler med direkte overgang fra grunnskole til videregående, henholdsvis 65 og 74 prosent. Tilsvarende andel for gruppen familietilknyttet til flyktning er rundt 80 prosent. Dette gjelder for både gutter og jenter, mens for de andre med flyktningbakgrunn er det en større andel jenter enn gutter med direkte overgang.

Enslige mindreårige flyktninger i videregående har høyere gjennomsnittsalder

Videregående opplæring er en del av grunnopplæringen i Norge. Alle som har fullført grunnskole, har rett til videregående opplæring. I denne bolken ser vi nærmere på aldersfordeling, valg av utdanningsprogram og gjennomføring. I og med at vi har sett at det er mindre vanlig med direkte overgang fra grunnskole til videregående for elever med flyktningbakgrunn enn for befolkningen totalt, fokuserer vi på aldersgruppen 16-24 år. Vi velger også å se på alle som befinner seg i videregående opplæring, både elever og lærlingerInkluderer personer med lærekontrakt (ordinære lærlinger), fagopplæring i skole og fagbrev på jobb.Lukk. Datagrunnlaget omfatter dermed alle elever og lærlinger registrert i videregående opplæring høsten 2021.

På dette tidspunktet utgjør gruppen enslige mindreårige flyktninger i videregående opplæring 2 200 personer, mens det er noen flere overføringsflyktninger, rundt 2 700. I den første gruppen er over halvparten fra Afghanistan, men også 28 prosent fra Eritrea og 12 prosent fra Syria. Litt under halvparten av overføringsflyktningene kommer fra Syria, mens i underkant av 8 prosent er fra Iran. Blant asyltilfellene og primærflyktningene, 3 100 personer, er de største gruppene fra Syria, Russland, Irak, Eritrea og Afghanistan. I underkant av 4 400 har kommet som familietilknyttet til en flyktning. Den største gruppen, 32 prosent, er fra Somalia, mens rundt 17 prosent kommer fra Eritrea og Syria.

Ser vi på aldersfordelingen i videregående opplæring, befinner de fleste elever seg i aldersgruppen 16 til 18 år. Én gruppe skiller seg imidlertid klart ut fra de resterende. Figur 3 viser at 46 prosent av de enslige mindreårige flyktningene befinner seg i aldersgruppen 19–21 år, og 43 prosent er 22–24 år. Sett i sammenheng med kort botid, stor andel med manglende grunnskolepoeng og liten andel med direkte overgang fra grunnskole til videregående, er dette ikke særlig overraskende.

Majoriteten av enslige mindreårige flyktninger velger yrkesfag

Også når det gjelder valg av utdanningsprogram skiller de enslige mindreårige flyktningene seg ut ved at majoriteten av elever og lærlinger med denne bakgrunnen, hele 85 prosent i aldersgruppen 16-24 år, velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Tilsvarende tall for overføringsflyktninger og familietilknyttede til en flyktning er 59 og 52 prosent. I gruppen asyltilfeller og andre primærflyktninger derimot, finner vi størst andel, 57 prosent, i et studieforberedende program. Ser man alle elever og lærlinger under ett, befinner også flest, 52 prosent, seg i studieforberedende utdanningsprogram.

Jentene i gruppen overføringsflyktninger velger i nesten like stor grad studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram, mens de i størst grad velger studieforberedende i gruppene familietilknyttede til en flyktning og asyltilfeller og andre primærflyktninger. I gruppen enslige mindreårige flyktninger derimot, finner vi så mye som 75 prosent på et yrkesfaglig studieprogram.

Blant gutter med flyktningbakgrunn, er det størst andeler på yrkesfaglige studieprogram. Dette gjelder færrest i gruppen asyltilfeller, bare 51 prosent. Den største andelen på yrkesfaglig finner vi blant de enslige mindreårige guttene, hele 86 prosent.

Det klart mest valgte utdanningsprogrammet blant jenter med flyktningbakgrunn er helse- og oppvekstfag. Dette er også et populært utdanningsprogram blant gutter med flyktningbakgrunn. I tillegg befinner mange av guttene seg også på bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Også blant alle innvandrere er helse- og oppvekstfag det mest populære utdanningsprogrammet.

Rundt halvparten av enslige mindreårige flyktninger i videregående fullfører

Figur 5 viser at det er vanskeligere for en innvandrer å gjennomføreGjennomføring i videregående opplæring ser på elever som har startet i Vg1 for første gang en gitt høst, og om de har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år for elever som begynte på ett av de studieforberedende programmene - og seks år for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige programmene. Normert tid er tre år for studieforberedende utdanningsprogram, og normalt fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram.Lukkvideregående enn for elever som er født og oppvokst i Norge. Størst andel uten fullført studie- eller yrkeskompetanse finner vi blant de enslige mindreårige flyktningene hvor under halvparten fullfører i løpet av fem/seks år. Tilsvarende fullfører litt under 80 prosent av alle elever og lærlinger i løpet av denne tiden.

Jenter fullfører i større grad enn guttene, og fullføringsgraden er større for studieforberedende enn for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er gjennomgående for alle uavhengig av om man har flyktningbakgrunn, annen type innvandringsgrunn eller tilhører befolkningen ellers.

Fem prosent med direkte overgang til høyere utdanning har flyktningbakgrunn

Etter videregående opplæring kan elevene fortsette studiegangen på fagskoler, høgskoler eller universiteter. I det følgende avsnittet ser vi på elever som begynner på en utdanning på høgskole eller universitet etter å ha avsluttet videregående opplæring skoleåret før.

I 2021 hadde rundt 17 750 nye studenter direkte overgang til høyere utdanning fra videregående opplæring. Dette utgjør 40 prosent av alle nye studenter og er dermed en vanlig vei til høyere utdanning.

Fem prosent av alle nye studenter med direkte overgang hadde flyktningbakgrunn, i alt 886 personer. Tre av fire var enten familietilknyttet til flyktning eller asyltilfeller og andre primærflyktninger. De fleste med flyktningbakgrunn hadde landbakgrunn fra Syria (16 prosent), Somalia (16 prosent) og Afghanistan (13 prosent). 96 prosent av studentene med flyktningbakgrunn med direkte overgang til høyere utdanning var mellom 18 og 24 år gamle.

Blant alle innvandrere var de største gruppene også Syria (13 prosent), fulgt av Polen som er den største innvandringsgruppen i Norge (9 prosent), Somalia (6 prosent) og Afghanistan (6 prosent).

Helsefag mest populært blant studenter med flyktningbakgrunn

I dette avsnittet ser vi på alle studenter mellom 19 og 34 år i studieåret 2021/22. 65 prosent av dem var i gang med en kort universitets- og høgskoleutdanningKort utdanning på universitets- og høgskolenivå omfatter utdanninger t.o.m. 4 år.Lukk, mens 35 prosent holdt på med en lang utdanning på universitet eller høgskoleLang utdanning på universitets- og høgskolenivå omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt doktorgrad.Lukk. Tilsvarende tall for alle innvandrere var henholdsvis 63 og 36 prosent, og for flyktninger 75 og 25 prosent. Andelen flyktninger som holdt på med en lang utdanning, var altså rundt ti prosentpoeng mindre enn for både alle studenter og for alle innvandrere.

Drøyt 8 100 personer som var i universitets- og høgskoleutdanning i 2021/22, hadde kommet til Norge som mindreårige flyktninger. Over halvparten (55 prosent) var kvinner. Flyktninger fra Somalia, Afghanistan og Irak utgjorde de største gruppene med henholdsvis 15, 15 og 13 prosent. Blant innvandrere samlet sett var de største gruppene Polen (6 prosent), Syria (5 prosent), Somalia (5 prosent) og Afghanistan (5 prosent).

Figur 6 viser at økonomiske fag, helse-, sosial- og idrettsfag og naturvitenskapelige fag lå på toppen blant alle studenter. Helse-, sosial- og idrettsfag ble med 80 prosent dominert av kvinnelige studenter, mens 69 prosent av studentene i naturvitenskapelige fag var menn.

Innvandrere sett under ett valgte de samme fagfeltene. 73 prosent av studentene i helsefag var kvinner, mens 70 prosent av studentene i naturvitenskapelige fag var menn.

Andelen studenter med flyktningbakgrunn som valgte disse tre fagfeltene, lå høyere enn for alle studenter og for alle innvandrere. 19 prosent studerte helse-, sosial og idrettsfag, 17 prosent økonomiske og administrative fag og 15 prosent naturvitenskapelige fag. Også her finner vi en tradisjonell kjønnsdeling: 74 prosent av studentene i helse-, sosial og idrettsfag var kvinner og 76 prosent av studentene i naturvitenskapelige fag var menn. En av tre enslige mindreårige flyktninger studerte helse-, sosial- og idrettsfag som er den største andelen blant alle med flyktningbakgrunn.

Med 6 prosent var enslige mindreårige flyktninger den minste gruppen blant de vel 8 100 flyktningene som var i gang med en universitets- eller høgskoleutdanning i 2021/2022. 30 prosent av dem studerte helse-, sosial- og idrettsfag og 24 prosent studerte naturvitenskapelige fag. Med 41 prosent var familietilknyttede til flyktning den største gruppen. 21 prosent av dem leste helse-, sosial- og idrettsfag og 17 prosent økonomiske og administrative fag.

Mest vanlig med grunnskole som høyeste utdanningsnivå blant personer med flyktningbakgrunn

Ser vi på høyeste utdanningsnivå i aldersgruppen 25-34 år i 2021, er det forskjeller for personer med flyktningbakgrunn, innvandrere og befolkningen sett under ett. Figur 7 viser at den største andelen i befolkningen totalt sett hadde utdanning på kort universitets- eller høgskolenivå med 34 prosent, mens 28 prosent av innvandrere hadde utdanning på grunnskolenivå, tett fulgt av kort universitets- og høyskolenivå med 26 prosent. 36 prosent av personene med flyktningbakgrunn hadde grunnskoleutdanning som sitt høyeste utdanningsnivå.

For alle de fire flyktningkategoriene, som omfattet 32 700 personer, var utdanning på grunnskolenivå den største gruppen. Dette gjaldt 52 prosent av enslige mindreårige, 38 prosent av familietilknyttede til flyktning, 34 prosent av overføringsflyktninger og 30 prosent av asyltilfeller og andre primærflyktninger. Med 12 prosent var asyltilfeller og andre primærflyktninger gruppen blant flyktningene som hadde den største andelen med det høyeste utdanningsnivået, nemlig lang universitets- og høgskoleutdanning.

Tre av fire flyktninger som i 2021 var mellom 25 og 34 år, kom til Norge da de var mellom 6 år og 17 år. Nærmest alle enslige mindreårige flyktninger kom etter at de hadde fylt 6 år. Tilsvarende tall for familietilknyttede til flyktning var 84 prosent og for overføringsflyktninger 74 prosent.

Det er forskjeller i utdanningsnivået for menn og kvinner. For mannlige flyktninger var andelen som hadde grunnskole som høyeste utdanning, størst i alle de fire flyktningkategoriene. Den største andelen kvinnelige flyktninger som var enslige mindreårige da de kom til Norge, hadde videregående som høyeste utdanning, mens det var kort universitets- og høgskoleutdanning for kvinnene i de tre andre flyktningkategoriene.

I hele den mannlige befolkningen var videregående skole som høyeste utdanningsnivå mest vanlig, mens det var kort universitets- og høgskolenivå for alle kvinner. For innvandrere som en samlet gruppe var det grunnskolenivå for menn og kort universitets- og høgskolenivå for kvinner. Kvinner hadde dermed totalt sett et høyere utdanningsnivå enn menn.

Sysselsetting

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for å skape gode levekår og for å kunne gjennomføre god integrering av innvandrere. I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan ulike typer av flyktninger som har kommet til Norge som mindreårige klarer seg på arbeidsmarkedet etter at de har nådd voksen alder.

To av tre med flyktningbakgrunn er sysselsatt

Av figur 8 går det fram at om lag 67 prosent av alle med flyktningbakgrunn som ble bosatt i Norge før fylte 18 år, og som i dag er mellom 18 og 39 år, var sysselsattSysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (tredje uke i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l.Lukk i 4. kvartal 2021. Dette inkluderer også dem som var under utdanningPersoner under utdanning er definert som registrert med igangværende utdanning per 1. oktober i referanseåret.Lukksamtidig som de jobbet (20 prosentpoeng). Andelen sysselsatte er om lag 10 prosentpoeng mindre enn for befolkningen i samme aldersgruppe, men bare to prosentpoeng mindre enn blant innvandrere generelt. Det er imidlertid relativt store sysselsettingsforskjeller blant flyktninger som har kommet til landet før de er 18 år gamle, blant annet etter flyktningbakgrunn, hvor de kommer fra (landbakgrunn), kjønn og botid.

Klart størst sysselsetting (79 prosent) finner vi for andre primærflyktninger. Denne flyktninggruppen består som tidligere nevnt i hovedsak av personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, som fikk kollektiv beskyttelse i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Det er tidligere vist at bosnierne i Norge har et høyt utdanningsnivå og klarer seg godt på arbeidsmarkedet (Dzamarija 2016).

Blant dem som har ankommet landet som enslige mindreårige flyktninger, er det også en relativt stor sysselsettingsandel med om lag 72 prosent. Imidlertid er hele 25 prosentpoeng av disse fremdeles under utdanning samtidig som de jobber. Blant dem som har kommet som enslige mindreårige flyktninger er det en stor overvekt av menn/gutter (85 prosent), og nær halvparten av dem har bakgrunn fra Afghanistan (Kirkeberg, Lunde og Sky 2022).

Av de om lag 45 000 overføringsflyktningene som er bosatt i Norge, er det i overkant av 10 000 som har ankommet landet før de fylte 18 år, og som nå er i alderen 18-39 år. I denne gruppen var det om lag 65 prosent som var sysselsatt i 4. kvartal 2021, hvorav 20 prosentpoeng fremdeles var under utdanning eller i introduksjonsprogrammetDeltakere i introduksjonsprogrammet er personer som i løpet av november i referanseåret har vært registrert av en kommune som deltaker på et eller flere av kursene i introduksjonsprogrammet.Lukksamtidig. Kjønnsfordelingen blant overføringsflyktninger har også endret seg over tid, og selv om det totalt sett fortsatt er en svak overvekt av menn, har flertallet av dem som har kommet etter 2008 vært kvinner. Dette må sees i sammenheng med kvinneperspektivet som ble praktisert i uttakskriteriene fra 2009 (Strøm, Lysen og Kvalø, 2022). En svært stor andel av overføringsflyktningene som har kommet de siste årene har landbakgrunn fra Syria, og det er en overvekt av barn og unge voksne.

Blant mindreårige flyktninger som har kommet til landet som ordinære asyltilfeller (sammen med familien sin) og dem som har kommet som familieinnvandrere, var andelen sysselsatte henholdsvis 64 prosent og 68 prosent i 4. kvartal 2021. Av de sysselsatte i begge disse gruppene var om lag 20 prosentpoeng fremdeles under utdanning ved siden av. I tillegg var det blant de familieinnvandrede fremdeles 15 prosent som bare var under utdanning, mot kun 3 prosent blant de ordinære asyltilfellene.

I november 2021 var om lag 7 prosent av de mindreårige flyktningene registrert med ukjent status i System for persondata (SFP). Dette vil først og fremst dreie seg om nyankomne som ennå ikke har kommet med i registrene, personer som deltar i grunnskoleutdanning, personer som er hjemme med barn uten å motta ytelser for det, eller andre som ikke er aktuelle for arbeidsmarkedet, som har gitt opp å søke arbeid eller av andre grunner ikke har registrert seg som arbeidsledige (Horgen, 2014).

Større andel menn er sysselsatte

Det er en overvekt av menn (seks av ti) blant de mindreårige flyktningene, og av figur 9 ser vi at sysselsettingsandelen for dem som har nådd voksen alder var 3 prosentpoeng større for menn (68 prosent) enn for kvinner 65 prosent) i 2021. Størst forskjell mellom kvinner og menn var det blant dem som har kommet som enslige mindreårige flyktninger, der sysselsettingsandelen er hele 12 prosentpoeng større blant menn (75 prosent) enn blant kvinner (63 prosent). Til sammenligning er det bare minimale forskjeller i andel sysselsatte kvinner og menn blant overføringsflyktninger, ordinære asyltilfeller og andre primærflyktninger. I sammenligningsgruppene i befolkningen i alt og blant innvandrere samlet sett i alderen 18-39 år, finner vi at kjønnsforskjellen med tanke på sysselsetting er henholdsvis 3 og 8 prosentpoeng.

Store forskjeller etter landbakgrunn

Figur 10 viser at det er store forskjeller i sysselsettingen etter landbakgrunn for dem som har blitt bosatt som mindreårige flyktninger i Norge. Størst andel sysselsatte, inklusive personer som kombinerer arbeid og utdanning, finner vi blant dem som har kommet fra Bosnia og Kosovo, med henholdsvis 83 og 76 prosent. Personer med bakgrunn fra disse landene har i gjennomsnitt relativt lang botid, og befinner seg i det øvre sjikt av aldersspennet i denne undersøkelsen (18-39 år). Det er dermed noe større andel sysselsatte, men færre i utdanning og introduksjonsprogrammet fra disse landene enn for dem med bakgrunn fra for eksempel Eritrea og spesielt Syria. Flyktninger fra disse landene har i stor grad kommet til landet etter 2014, og har dermed i gjennomsnitt kortere botid, mindre sysselsettingsandel og flere som fremdeles er under utdanning.

Sysselsettingen øker med botid

Det er tidligere vist at flyktninger og innvandrere sin tilknytning til arbeidsmarkedet øker med lengre botid. I Kirkeberg og Lunde (2022) ser vi at dette også gjelder blant personer som har fått opphold i landet som enslige mindreårige flyktninger. Botiden varierer etter hvilke land flyktningene kommer fra, da forskjellige grupper har vært dominerende i ulike perioder. Figur 11 viser at også blant mindreårige flyktninger er andelen sysselsatte minst for dem med kort botid, og at den stiger gradvis etter hvert som botiden øker.

For flyktninger i alderen 18-39 år med botid på mer enn 8 år er andel sysselsatte så stor som nær 70 prosent. Dette er om lag på samme nivå som for innvandrere mellom 18 og 39 år totalt sett, men 7 prosentpoeng mindre enn for befolkningen i samme aldersgruppe. Størst sysselsetting blant dem med lengst botid er det for andre primærflyktninger med over 80 prosent, og som vi tidligere har sett er dette i all hovedsak bosniske flyktninger. For dem som har bodd i landet i 2 år eller mindre, er sysselsettingen vesentlig mindre med i underkant av 20 prosent. I denne gruppen er det en del som deltar i introduksjonsprogrammet, som varer fra 3 måneder til 3 år etter behov, og gjelder for dem som har fylt 18 år. Dette bidrar til at sysselsettingen naturlig nok er mindre de første årene etter bosetting, mens flyktningene er opptatt med introduksjonsprogrammet.

Oppsummering

• Unge med flyktningbakgrunn har noe lavere resultater ved avsluttet grunnskole.
• Færre med flyktningbakgrunn har direkte overgang til videregående.
• Enslige mindreårige flyktninger i videregående har høyere gjennomsnittsalder.
• Majoriteten av enslige mindreårige flyktninger velger yrkesfag.
• Rundt halvparten av enslige mindreårige flyktninger i videregående fullfører med studie- eller yrkeskompetanse innen 5 til 6 år.
• Fem prosent av studentene med direkte overgang fra videregående til høyere utdanning i 2021 har flyktningbakgrunn.
• Med 19 prosent er helsefag mest populært blant studenter med flyktningbakgrunn i 2021/2022, 74 prosent av dem er kvinner.
• 36 prosent av personene med flyktningbakgrunn har i 2021 grunnskole som høyeste utdanningsnivå.
• To av tre av alle barn og unge med flyktningbakgrunn som nå er mellom 18 og 39 år, var sysselsatt i 4. kvartal 2021.
• Sysselsettingen er størst blant dem som er kommet som andre primærflyktninger (kollektiv beskyttelse) og minst blant dem som har kommet som overføringsflyktninger.
• Bosniske flyktninger som kom som barn og unge på 90-tallet har vesentlig større sysselsettingsandel enn syriske og somaliske flyktninger som har kommet etter 2014.
• Botid i Norge har stor betydning, og blant dem med mer enn 8 års botid er sysselsettingen mer enn tre ganger større enn blant dem med 2 år eller mindre i landet.

Referanser

Dzamarija, M.T. (2016). Bosniere – integreringsvinnerne? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/bosniere-integreringsvinnerne

Horgen, E. Herstad. (2014). Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet – hvem er de? (Rapporter 2014/22). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-med-svak-tilknytning-til-arbeidsmarkedet-hvem-er-de

Kirkeberg, M.I., Dzamarija, M.T., Bratholmen, N.V. Lunde og Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, inntekt og arbeidsmarked (Rapporter 2019/12). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-med-innvandrerforeldre-hvordan-gar-det-med-dem

Kirkeberg, M.I., Lunde, H. og Sky, V. (2019). Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020: Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern (Rapporter 2022/2). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2020

Moafi, H. og Sundberg, K. (2021). Veiene inn til høyere utdanning (Rapporter 2021/06). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/veiene-inn-til-hoyere-utdanning

Nerland, S.M., Aurdal, P.S. og Horgen, E. Herstad. (2011). System for persondata – versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 (Notater 2011/47). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/system-for-persondata-versjon-9

Olsen, B. og Bye, K. Snellingen (2022). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020 (Rapporter 2022/12). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2020

Strøm, F., Lysen, J. og Kvalø, E. Haakenrud (2022). Rekordmange overføringsflyktninger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/rekordmange-overforingsflyktninger

Utdanningsdirektoratet (2018). Hva kjennetegner elever som ikke får grunnskolepoeng

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet