Ved utgangen av 2021 var det bosatt 9 713 flyktninger som i årene 1996-2021 har kommet hit til landet som mindreårige uten foresatte. Enslige mindreårige flyktninger er personer som var under 18 år og uten medfølgende foresatte da de søkte asyl, og som siden har fått opphold her i landet på dette grunnlaget.
Inntektsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flyktninger generelt er en økonomisk utsatt gruppe hvor mange står utenfor arbeidsmarkedet og er avhengige av ulike former for stønader. Dette vises ved høye andeler med vedvarende lavinntekt selv etter mange års botid i Norge (se f.eks. Hattrem 2022). Enslige mindreårige flyktninger er en spesielt utsatt gruppe på grunn av deres unge alder, og at de kommer til landet uten foreldre. Denne flyktninggruppen trenger mye oppfølging og bistand i overgangen fra å være mindreårig til å bli voksne. På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SSB i flere år utarbeidet en egen monitor som følger disse flyktningene fra de blir bosatt i en kommune, og i årene etter at de har nådd voksen alder. Til sammenligning følges jevnaldrende flyktninger som også kom som mindreårige, men sammen med foresatte. Vi skal litt lenger ut i artikkelen beskrive de økonomiske levekårene til enslige mindreårige flyktninger. Men aller først skal vi se litt nærmere på hvem de er.
Mange fra Afghanistan
Figur 1 viser bosettingsåret til de 9 713 personene som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger, og som fortsatt var bosatt i landet per 1. januar 2022. Figuren dekker en periode på 26 år fra 1996-2021. I 1996 ble det innført et eget integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger, og som gjør det mulig å følge de som blir bosatt på dette grunnlaget. Figuren viser at svært mange (72 prosent) ble bosatt i årene 2009-2017. I de siste årene, 2018-2021, har det kommet langt færre enslige mindreårige flyktninger til Norge. Av de som nå er bosatt har kun 5 prosent fått opphold i disse fire årene.
Hvert år siden 2006, med unntak av 2014 og 2020, har det blitt bosatt flest enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan. Afghanere er den klart største gruppen med nesten 4 500 personer - en andel på 46 prosent (se figur 2). Deretter følger enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Eritrea og Somalia med henholdsvis 15 og 11 prosent. Siden 2014 har det kommet flere enslige mindreårige flyktninger fra Syria, og de utgjør nå den fjerde største gruppen med en andel på drøyt 7 prosent. Enslige mindreårige flyktninger med landbakgrunn fra Irak, Sri Lanka og Etiopia har en andel på rundt 4 prosent hver blant de bosatte ved inngangen til 2022.
Åtte av ti er gutter
Det er flere grunner til at det alltid har kommet flere mindreårige gutter enn jenter til Norge som flyktninger. Familien til den mindreårige i opprinnelseslandet tillater oftere at gutter får dra. Fluktruter er ofte risikofylte, og jentene vil være mer utsatte for ulike overgrep (Tørrisplass 2020).
De siste monitorene har vist en andel gutter på 84 prosent. Denne andelen er uforandret blant de enslige mindreårige flyktningene som er bosatte ved inngangen til 2022. Blant enslige mindreårige fra Afghanistan og Irak er det nesten bare gutter – henholdsvis 98 og 94 prosent. Blant enslige mindreårige flyktninger fra Syria, Sri Lanka og Iran er rundt åtte av ti gutter.
Kjønnsfordelingen er jevnere blant enslige mindreårige fra afrikanske land. Blant bosatte flyktninger fra Eritrea og Somalia er andelen gutter henholdsvis 71 og 63 prosent. Etiopia er, som også tidligere monitorer har vist, det eneste landet hvor jenter er i flertall med en andel på 54 prosent.
En enslig mindreårig flyktning er en person som I denne artikkelen ser vi på personer som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger i Norge i årene 1996-2021, og som er registrert som bosatte per 1. januar 2022. I 1996 ble det innført et eget integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger som gjør det mulig å skille ut hvem som har blitt bosatt på dette grunnlaget. Populasjonen ble tidligere innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI), men Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har nå tatt over som oppgavegiver. I SSB blir populasjonen over enslige mindreårige flyktninger påkoblet opplysninger om demografi, utdanning, sysselsetting og inntekt fra ulike registre. Denne artikkelen inngår som en del av en årlig monitor for enslige mindreårige flyktninger på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I tillegg til artikkelen utarbeides det en omfattende tabellpakke som kan tilsendes hvis man kontakter forfatterne. En oversikt over de siste års monitorer er gitt i slutten av artikkelen. Statistikk over enslige mindreårige asylsøkere finnes hos UDI (udi.no)
De aller fleste er blitt voksne
De aller fleste som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, er nå blitt voksne. Mange begynner etter hvert å ha bodd i Norge en del år, og vi har tidligere vist at det er blitt bosatt få nye enslige mindreårige flyktninger de siste årene. Som figur 3 viser, er bare litt under 5 prosent av de bosatte per 1. januar 2022 fortsatt under 18 år. 73 prosent er i alderen 18-29 år mens drøyt 22 prosent er 30 år eller eldre.
Figur 3 viser også at det er store aldersforskjeller blant de som er blitt bosatt i Norge som enslige mindreårige flyktninger fra ulike land. Dette skyldes store forskjeller i botid i tillegg til forskjeller i alder ved bosetting.
Lengst gjennomsnittlig botid har de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka og Irak med henholdsvis 17 og 16 år. Dette viser seg også ved at mange av disse nå er blitt godt voksne – 68 prosent av srilankerne og 78 prosent av irakerne er 30 år eller eldre. Mange av de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia og Somalia har også lang gjennomsnittlig botid (rundt 14 år). Over halvparten (56 prosent) av de som er blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia har i dag en alder over 30 år. Blant somaliere er tilsvarende andel 47 prosent.
Syriske enslige mindreårige flyktninger har kortest botid med under fem år i gjennomsnitt. Figur 3 viser at 17 prosent av syrerne fortsatt er mindreårige, og at nesten ingen har passert 30 år. I den største gruppen, afghanerne, er gjennomsnittlig botid i underkant av ni år. Av de nesten 4 500 enslige mindreårige flyktningene som har kommet fra Afghanistan, er 84 prosent i alderen 18-29 år mens nesten 12 prosent har passert 30 år.
Mange er uten familietilknyttede
Tidligere monitorer for enslige mindreårige flyktninger viser at senere familieinnvandring til denne flyktninggruppen er av relativt begrenset omfang. Familieinnvandrede er identifisert ved å benytte opplysninger fra Utlendingsdirektoratet om at personene har innvandret av familiære årsaker, og samtidig hadde en referanseperson bosatt i Norge som enslig mindreårig flyktning.
Nesten 4 000 personer har familieinnvandret til de 9 713 flyktningene som har fått opphold som enslige mindreårige, og som var bosatt her i landet ved inngangen til 2022. Med andre ord familieinnvandret det i gjennomsnitt 0,41 personer til hver enslig mindreårig flyktning.
I likhet med tidligere monitorer viser også denne at mange enslige mindreårige flyktninger ikke har noen familieinnvandrede. Åtte av ti enslige mindreårige hadde ingen familietilknyttede personer per 1. januar 2022. Men det er store forskjeller når vi ser på landbakgrunn. Til enslige mindreårige flyktninger fra Syria har det i gjennomsnitt familieinnvandret 1,64 personer. På grunn av deres unge alder skjer familieinnvandringen nesten kun som følge av gjenforening med foreldre og søsken. Men syriske enslige mindreårige flyktninger skiller seg ut. For andre grupper er familieinnvandringen langt mer beskjeden. Lavest andel familieinnvandrede har enslige mindreårige flyktninger fra Iran med gjennomsnittlig 0,16 personer ved inngangen til 2022. Enslige mindreårige flyktninger fra Somalia har den nest største familieinnvandringen med gjennomsnittlig 0,57 personer.
Som tidligere vist har en høy andel av de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Irak og Sri Lanka passert 30 år. Dette viser seg også ved at familietilknyttede personer til disse to flyktninggruppene hovedsakelig har kommet gjennom familieetablering (ektefelle) - henholdsvis 0,36 og 0,48 personer i gjennomsnitt.
Blant enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og Eritrea er familieinnvandringen enda mindre. Blant disse har det i gjennomsnitt familieinnvandret 0,27 personer for hver enslig mindreårig flyktning. I disse to største gruppene av enslige mindreårige flyktninger, står henholdsvis 84 og 87 prosent uten noen familietilknyttede personer.
Nesten seks av ti bor alene
58 prosent av de enslige mindreårige flyktningene som tilhørte en Omfatter alle personer som er fast bosatt i boligen. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon. ved inngangen til 2022, bor alene. Høyest andel aleneboende har afghanske og eritreiske mindreårige flyktninger hvor to av tre bor alene. Lavest andel aleneboende finner vi blant de med bakgrunn fra Sri Lanka (32 prosent), Etiopia (41 prosent) og Irak (42 prosent). Som omtalt tidligere, er dette flyktninggrupper med mye lenger botid og hvor mange er blitt etablert i parhushold - med og uten barn.
Gutter som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, er i langt større grad aleneboende sammenlignet med jenter som fikk opphold på samme grunnlag. Kvinnene etablerer seg raskere i parhushold enn tilfellet er for jevnaldrende menn. Andelen aleneboende blant menn fortsetter å være langt større enn blant kvinnene, også når de ikke lenger er mindreårige.
Syv av ti er sysselsatt
Sysselsetting er viktig for integreringen av innvandrere, dette gjelder ikke bare de rent økonomiske gevinstene, men arbeidsplassen er også en sentral arena for å lære norsk språk og kultur og skaffe norske venner. Blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som er kommet i alderen mellom 18 og 39 år, var om lag 73 prosent er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (tredje uke i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. i november 2021 (se figur 4). Dette er noe lavere enn for befolkningen generelt i tilsvarende aldersgruppe (76 prosent), men litt høyere enn for andre mindreårige flyktninger som har kommet til landet sammen med familien sin (64 prosent). Andelen sysselsatte blant de enslige mindreårige flyktningene har økt ganske kraftig fra forrige monitor, men 2020-tallene var preget av koronasituasjonen det året.
Det er imidlertid stor variasjon i sysselsettingen blant enslige mindreårige flyktninger, og faktorer som landbakgrunn, botid, kjønn og ikke minst alder påvirker sysselsettingsnivået. Flesteparten av dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger er fortsatt unge, og det store flertallet er i alderen mellom 18 og 29 år. I denne aldersgruppen er 42 prosent sysselsatte (ikke i utdanning ved siden av), 31 prosent kombinerer arbeid og Personer under utdanning er definert som registrert med igangværende utdanning per 1. oktober i referanseåret., 11 prosent er bare i utdanning og 1 prosent er i Deltakere i introduksjonsprogrammet er personer som i løpet av november i referanseåret har vært registrert av en kommune som deltaker på et eller flere av kursene i introduksjonsprogrammet.. Sammenligner vi med dem som har lenger botid, aldersgruppen 30-39 år, er andel sysselsatte (ikke i utdanning ved siden av), langt høyere med om lag 63 prosent. Samtidig er det klart færre i denne aldersgruppen som kombinerer arbeid og utdanning (7 prosent) og kun er under utdanning (3 prosent). Blant de sysselsatte er det også en tydelig tendens til at andelen som jobber heltid øker med alderen. Mens tre av fire i aldersgruppen 30-39 år jobber heltid, gjelder dette for halvparten blant de mellom 18 og 29 år.
Store sysselsettingsforskjeller etter landbakgrunn og botid
Det skiller mye etter landbakgrunn blant dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger. Hvis vi tar for oss noen av landene det har kommet enslige mindreårige flyktninger fra: Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria og Sri Lanka, har vi tidligere sett at de har blitt bosatt i Norge i ulike tidsperioder. Dermed er gjennomsnittlig botid og også alderssammensetning svært forskjellig for disse landene, og dette gjenspeiles tydelig i arbeidsmarkedstilpasningen. Figur 5 viser arbeidsmarkedsstatus og gjennomsnittlig botid ved utgangen av 2021 etter landbakgrunn for de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå er i aldersgruppen 18-39 år.
Figuren viser situasjonen på arbeidsmarkedet i november 2021 etter landbakgrunn for personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger i Norge. Det en klar tendens til at land med lang gjennomsnittlig botid også har høy sysselsetting. Somalia skiller seg imidlertid ut, med forholdsvis lang gjennomsnittlig botid, men likevel lav andel sysselsatte.
Figuren viser en klar tendens til at land med lang gjennomsnittlig botid også har høy sysselsetting, men Somalia er her unntaket. De enslige mindreårige flyktningene (nå 18-39 år) med bakgrunn fra Somalia har i gjennomsnitt relativt lang botid (14 år), men de har større problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet i samme grad som flyktninger fra de andre landene. Andelen sysselsatte er på 55 prosent (inklusive de som kombinerer arbeid og utdanning), mens 9 prosent er under utdanning. Sammenligner vi dette med de enslige mindreårige flyktningene med bakgrunn fra Sri Lanka, har disse noe lengre gjennomsnittlig botid (17 år), men langt høyere sysselsetting med hele 84 prosent. Her er andel under utdanning 3 prosent. I andre enden av skalaen når det gjelder botid finner vi de enslige mindreårige flyktningene med bakgrunn fra Syria. Syrerne har, som tidligere vist, i stor grad kommet til Norge etter 2015, og andelen sysselsatte er forholdsvis lav med 56 prosent (inklusive de som kombinerer arbeid og utdanning). En stor andel er imidlertid fremdeles kun under utdanning (23 prosent) og i introduksjonsordningen (5 prosent).
I den største flyktninggruppen, afghanere, er den gjennomsnittlige botiden om lag 9 år for de som er i aldersgruppen 18-39 år. Nær 80 prosent av disse afghanerne er sysselsatt, mens 7 prosent er under kun utdanning.
Blant enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea, nå i alderen 18-39 år, er den gjennomsnittlige botiden litt kortere (7 år). Andelen sysselsatte er noe lavere med om lag 73 prosent. Andelen som tar utdanning er relativt høy med nær 40 prosent som kombinerer dette med arbeid, og 14 prosent som bare er under utdanning uten arbeid ved siden av.
Lavt inntektsnivå - men øker med botiden
Hvordan ligger inntektsnivået til de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger? Vi skal sammenligne med andre mindreårige flyktninger (som kom sammen med foresatte), og med den jevnaldrende befolkningen generelt. Vi måler inntektsnivået ved å ta utgangspunkt i den samlede inntekten til husholdningen vedkommende tilhører. En person som har lav eller ingen egen inntekt, kan fortsatt ha et relativt høyt inntektsnivå, avhengig av inntektene til de andre husholdningsmedlemmene. Vi benytter de samme opplysninger om enslige mindreårige flyktningers privathusholdninger som er beskrevet tidligere i artikkelen. For å kunne sammenligne inntektsnivået til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Et inntektsbegrep som tar hensyn til dette er inntekt etter skatt per forbruksenhet ved bruk av EU sin ekvivalensskala (se også kapittel 2 i Hattrem 2022). Som i tidligere versjoner av denne monitoren, ser vi på aldersgruppene 18-29 år og 30-39 år.
Figur 6 viser Vi måler inntektsnivået ved medianen. Hvis inntekt etter skatt per forbruksenhet til alle i aldersgruppen sorteres i stigende (eller synkende) rekkefølge etter størrelsen på inntekten, er medianinntekten den midterste observasjonen i fordelingen. inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger som andel av det generelle inntektsnivået i hele den jevnaldrende befolkningen. Figuren viser at enslige mindreårige flyktninger har et lavt inntektsnivå sammenlignet med det generelle inntektsnivået for jevnaldrende i samfunnet. Dette gjelder for begge aldersgruppene, 18-29 år og 30-39 år.
Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som nå er i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter skatt per forbruksenhet 70 prosent av inntektsnivået i den jevnaldrende befolkningen i 2021. Sammenlignet med de tre foregående monitorene utgjorde det relative inntektsnivået for denne aldersgruppen 58 prosent i 2018 (Kirkeberg og Lunde 2020), 60 prosent i 2019 (Kirkeberg og Lunde 2021) og 65 prosent i 2020 (Kirkeberg, Lunde og Sky 2022). Måling av det relative inntektsnivået ved hjelp av medianen viser med andre ord en klar økning for denne aldersgruppen, men fortsatt godt under det generelle inntektsnivået til jevnaldrende i samfunnet. Blant andre mindreårige flyktninger i alderen 18-29 år, var inntektsnivået i 2021 omtrent det samme - 71 prosent av inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Inntektsforbedringen for denne gruppen flyktninger har vært mer beskjeden – tilsvarende inntektsandeler var 69 prosent i 2020, og 68 prosent både i 2018 og 2019.
Det relative inntektsnivået øker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør median inntekt etter skatt per forbruksenhet 75 prosent av medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen i 2021. Blant andre mindreårige flyktninger 30-39 år, ligger inntektsnivået høyere - 83 prosent. I foregående monitor var tilsvarende inntektsandeler henholdsvis 73 og 81 prosent (Kirkeberg, Lunde og Sky 2022). Tidligere monitorer viser også tilsvarende inntektsforskjeller i denne aldersgruppen for enslige mindreårige flyktninger og andre flyktninger som har kommet som mindreårige (Kirkeberg og Lunde 2020 og 2021).
Fortsatt mange med vedvarende lavinntekt
Med økt botid øker graden av økonomisk selvhjulpenhet for mange som blir bosatt som enslige mindreårige flyktninger. Inntekt fra arbeid får større betydning for husholdningens samlede inntekt, og ulike former for stønader minsker i inntektsmessig betydning. Men alle monitorer for enslige mindreårige flyktninger viser at denne gruppen er økonomisk utsatt, og er sterkt overrepresentert blant de med lavest inntekt i befolkningen.
En metode for å belyse forekomsten av lavinntekt er å se på hvor mange personer som tilhører en husholdning som har en inntekt betydelig lavere enn det som er den typiske inntekten i samfunnet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk er det vanlig å definere en slik lavinntektsgrense ut fra en relativ avstand til medianinntekten i hele befolkningen. I figurene 8 og 9 er husholdningsinntektene gjennom treårsperioden 2019–2021 slått sammen, og deretter er alle som hadde en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårs-periode, definert som å ha såkalt vedvarende lavinntekt. Vi skiller igjen på aldersgruppene 18-29 år og 30-39 år, og sammenligner med jevnaldrende mindreårige flyktninger som har kommet sammen med foreldre eller andre foresatte.
I figur 7 er andelen med vedvarende lavinntekt 16,4 prosent i hele befolkningen 18-29 år. Andelen med vedvarende lavinntekt er langt større blant de mindreårige flyktningene som nå er kommet i samme alder – både for de som har kommet som enslige og de som har kommet sammen med foresatte. Vi finner den største andelen med vedvarende lavinntekt blant enslige mindreårige flyktninger fra Syria med 71 prosent, men andre syriske mindreårige flyktninger ligger enda høyere med nesten 80 prosent. Som vi har sett tidligere i artikkelen er disse enslige mindreårige syriske flyktningene unge, har kort botid og en del er fortsatt i introduksjonsprogrammet i den tre-årsperioden vi måler lavinntekt (2019-2021). Introduksjonsstønaden vil ligge under lavinntektsgrensen definert ved EU-60. Lavinntektsandelen for denne gruppen har ligget på henholdsvis 85 og 80 prosent i de to foregående monitorene. En årsak til redusert lavinntektsandel kan være at en god del av disse syriske enslige mindreårige flyktningene nå har avsluttet sin deltakelse i introduksjonsprogrammet.
Blant de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Iran, Eritrea og Somalia (alder nå 18-29 år) ligger lavinntektsandelene på henholdsvis 59, 58 og 56 prosent. Også her ser vi en klar reduksjon i lavinntektsandelene fra forrige måling hvor disse henholdsvis utgjorde 64, 72 og 62 prosent.
Også blant enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og Etiopia er det nå færre med lavinntekt sammenlignet med forrige monitor. For afghanere og etiopiere er nå lavinntektsandelene 42 og 46 prosent - en nedgang på henholdsvis 5 og 8 prosentpoeng fra forrige måling. Irakiske enslige mindreårige flyktninger er den eneste gruppen i figur 7 med en liten økning i lavinntektsandelen siden forrige måling – fra 42 til 43 prosent.
Lavest andel med vedvarende lavinntekt finner vi, som i tidligere monitorer, blant enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka med 33 prosent blant de 18-29 år – ned fra 35 prosent i forrige måling. Som vi tidligere har sett er dette en gruppe flyktninger med gjennomsnittlig lang botid, de er eldre og har en relativt høy andel sysselsatte.
Blant de landene i figur 8 hvor vi har mulighet til å se på forekomsten av vedvarende lavinntekt for de i alderen 30-39 år, har de med bakgrunn fra Somalia høyest andel med 45 prosent – ned fra 48 prosent i forrige monitor. Som vi så i figur 5 har somaliske flyktninger større problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet selv etter lang botid sammenlignet med tilsvarende flyktninger fra de andre landene.
Blant de andre landene vi kan sammenligne med i forrige monitor for aldersgruppen 30-39 år, har det både blant afghanske og irakiske flyktninger blitt færre med vedvarende lavinntekt – en reduksjon på henholdsvis 2 og 4 prosentpoeng. Blant enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia og Sri Lanka som har passert 30 år, har derimot lavinntektsandelen økt med et par prosentpoeng fra forrige måling. Men srilankere har fortsatt lavest forekomst av lavinntekt med 15 prosent blant de som kom som enslige mindreårige, og 6 prosent blant de som kom som mindreårige sammen med foresatte. Til sammenligning er lavinntektsandelen i hele den bosatte befolkningen 30-39 år på 10 prosent.
Som i tidligere monitorer viser figurene 7 og 8 at enslige mindreårige flyktninger er en økonomisk utsatt gruppe. Lavinntektsandelene faller riktignok med økende botid, fullført utdanning og inntreden på arbeidsmarkedet. For flere grupper, som har kommet som enslige mindreårige flyktninger, er det også en klar trend at forekomsten av lavinntekt nå er lavere sammenlignet med foregående monitorer. Men fortsatt viser inntektstallene at mange i denne flyktninggruppen er sterkt overrepresentert blant de med aller lavest inntekt selv etter mange års botid som voksne i Norge.
Referanser
Hattrem, Aurora (red. 2022): Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Rapporter 2022/45: Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2019): Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i arbeid eller utdanning. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/tre-av-fire-enslige-mindrearige-flyktninger-i-arbeid-eller-utdanning
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2020): Enslige mindreårige flyktninger 1996-2018. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapporter 2020/13: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2018
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2021): Store inntektsforskjeller blant enslige mindreårige flyktninger. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/store-inntektsforskjeller-blant-enslige-mindrearige-flyktninger
Kirkeberg, Mads Ivar, Lunde, Harald og Sky, Vibeke (2022): Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern. Rapporter 2022/20: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2020
Tørrisplass, Ann-Torill (2020): Barn på terskelen. En institusjonell etnografi om enslige mindreårige flyktningjenters møte med en ambivalent velferdsstat. Nord Universitet. Hentet fra: https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=1807700