Ved inngangen til 2021 bor det 42 000 overføringsflyktninger i Norge. I denne rapporten gir vi en demografisk beskrivelse av denne gruppen flyktninger, deres deltakelse og resultater i utdanning, deres tilknytning til arbeidsmarkedet samt en oversikt over deres inntekts- og levekårssituasjon.

Som andel utgjør overføringsflyktninger 16 prosent av alle som har kommet til Norge med flyktningbakgrunn, og over halvparten av dem kommer fra ett av landene Syria, Iran, Vietnam eller Irak. Siden 2014 er seks av ti overføringsflyktninger som har kommet til Norge fra Syria. Nær halvparten av overføringsflyktningene er under 18 år når de kommer til landet, og andelen unge er økende. Kjønnsfordelingen har også endret seg over tid, og selv om det totalt sett er flest menn, har flertallet av dem som har kommet i voksen alder etter 2009 vært kvinner.

Som for andre flyktninger blir overføringsflyktninger bosatt over hele landet. De bor i noe større grad i hovedstadsområdet enn befolkningen generelt, men ikke i like stor grad som innvandrere generelt og andre flyktninger. Generelt ser vi at fordelingen mellom fylkene for overføringsflyktninger er noe mer lik fordelingen i hele befolkningen enn det som er tilfellet for innvandrere samlet og flyktninger i alt.

Om lag halvparten av overføringsflyktningene har grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå, mens nær en fjerdedel har videregående skoles nivå og en fjerdedel er utdannet på universitet eller høgskole. Dette er omtrent på linje med flyktninger i alt, men langt lavere utdanningsnivå enn blant innvandrere generelt og i befolkningen som helhet. Det er også mindre kjønnsforskjeller i utdanningsnivået blant overføringsflyktninger enn det er i befolkningen.

Arbeidsmarkedstilknytningen blant overføringsflyktninger varierer sterkt, og forhold som blant annet botid, landbakgrunn, kjønn, alder og bosted påvirker tilknytningen. I 4. kvartal 2019 var i alt to av tre overføringsflyktninger mellom 15 og 66 år i arbeid eller utdanning/introduksjonsordning, og denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Andelen er om lag den samme som for alle flyktninger sett under ett, men en god del mindre enn for alle innvandrere samlet, og betydelig mindre enn for hele befolkningen.

Snaut halvparten (46 prosent) av alle overføringsflyktninger i Norge var sysselsatt i 4. kvartal 2019, og andelen er en del høyere blant menn (49 prosent) enn blant kvinner (42 prosent). Vi ser også at overføringsflyktninger fra land med relativt lang gjennomsnittlig botid, har vesentlig høyere andel sysselsatte enn dem som kommer fra land med kortere botid. Størst sysselsetting er det blant overføringsflyktningene fra Myanmar med nær 70 prosent, og minst er det blant dem fra Syria med 15 prosent.

Overføringsflyktningene har et lavt inntektsnivå, både når vi sammenligner med hele befolkningen og alle innvandrere. Det er imidlertid lite som skiller overføringsflyktninger fra alle flyktninger sett under ett. Mens overføringsflyktningene har en medianinntekt som tilsvarer 56 prosent av hele befolkningens inntektsnivå, har personer i flyktningehusholdninger en medianinntekt som tilsvarer 62 prosent av befolkningens. Overføringsflyktninger med den lengste botiden som bl.a. fra Vietnam har også de høyeste inntektene, både når vi ser på gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt og yrkesinntekt.

Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker er overføringsflyktning har vesentlig større andel med vedvarende lavinntekt (46 prosent), sammenlignet med hele befolkningen (10 prosent) og alle innvandrere (29 prosent). Det er imidlertid lite som skiller overføringsflyktninger fra alle personer med flyktningbakgrunn, der 45 prosent har vedvarende lavinntekt.

Rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet