I dypdykket i årets monitor for familieinnvandring har Statistisk sentralbyrå fulgt et utvalg familieinnvandrere som kom til Norge i årene 2006 til 2008 og undersøkt hvordan disse innvandrerne gjorde det med hensyn til inntekt, deltagelse i arbeidsliv og utdanning og boforhold fram til ti år etter innvandringen.
‒ Familie er en av de vanligste grunnene til innvandring til Norge. Da vi undersøkte mer hvordan det går med denne gruppen så vi at det var til dels store variasjoner i integreringen. Noen av disse forskjellene hang sammen med hvem familieinnvandrerne kom til. Spesielt tydelig var forskjellen mellom de som kom til flyktninger og de som kom til andre typer innvandrere eller en i øvrig befolkning, sier rådgiver Christian Sørlien Molstad i SSB.
Mindre sysselsatt og i utdanning
Et klart eksempel på dette er Sysselsettingstallene er basert på den brukt i SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, hvor man regne som sysselsatt dersom man har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (tredje uken i november) og deltagelse i utdanning. De som innvandrer til flyktninger var i minst grad sysselsatte eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 prosent) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år (figur 2). Til sammenligning var nesten 8 av 10 (78 og 79 prosent) av familieinnvandrere til personer i den øvrige befolkningen og arbeidsinnvandrere sysselsatte eller under utdanning.
De med første statsborgerskap fra Somalia og Irak var i minst grad Tallene for yrkestilknytning er basert på den brukt i SSBs inntektstatistikk. Man regnes i denne statistikken som yrkestilknyttet dersom man har årlig registrert yrkesinntekt over 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden). Tallene for yrkestilknytning er med andre ord ikke direkte sammenlignbare med sysselsettingstallene over, som baserer seg på utført arbeidstid.. Bare henholdsvis 19 og 29 prosent av disse var tilknyttet arbeidslivet ti år etter innvandring. På den andre siden finner man familieinnvandrere fra land som Tyskland, Filippinene, Litauen og Polen, hvorav 70 prosent eller flere var yrkestilknyttet.
Flere menn kommer seg i jobb
Det er også tydelige forskjeller mellom de kvinnelige og mannlige familieinnvandrerne, blant annet med hensyn til sysselsetting. 77 prosent av mennene var sysselsatte ti år etter innvandring, mot 71 prosent av kvinnene. På samme tid var kjønnsforskjellene større blant noen grupper familieinnvandrere enn andre.
Spesielt stor var forskjellene mellom kvinnene og mennene som innvandret til flyktninger. Som man kan se fra figur 2 var hele 6 av 10 av mennene som kom til flyktninger sysselsatt allerede to år etter innvandring. Kun litt over 2 av 10 av kvinnene var det samme. Til gjengjeld var flere av kvinnene under utdanning i løpet av de aller første årene.
Dette henger i stor grad sammen med at flere av de kvinnelige familieinnvandrerne deltar i Introduksjonsprogrammet er et tiltak ment å hjelpe nylig ankomne innvandrere. Alle norske kommuner har plikt til å tilby programmet til nyankomne flyktninger og person som innvandrer for å gjenforenes med disse, jfr. integreringsloven. enn mennene. Sysselsettingen blant kvinnene går opp etter hvert som flere og flere avslutter programmet, men selv ti år etter innvandring er fortsatt klart flere menn som er aktive i arbeidslivet enn kvinner.
Bor trangere
Generelt sett bor innvandrere Trangboddhet er målt etter to kriterier: antall rom og kvadratmeter. Man regnes som trangbodd dersom man bor i en bolig der: Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom og man har mindre enn 25 kvadratmeter per person i husholdningen. enn den øvrige befolkningen. Den samme tendensen ser man for familieinnvandrerne som kom til Norge mellom 2006 og 2008 når en sammenligner med befolkningen som helhet. Nesten 1 av 4 familieinnvandrere bodde trangt ti år etter at de kom til Norge.
En forklaring på dette kan være at det bor flere personer i husholdninger blant familieinnvandrerne, men også når det tas høyde for størrelsen på husholdningen var andelen som bor trangt høyere for familieinnvandrere. Dette ser man om man sammenligner andelen trangbodde blant familieinnvandrerne og befolkningen som helhet etter hvor mange som bor i husholdningen (figur 3).
Det er samtidig store forskjeller etter hvem familieinnvandrerne har kommet til. De som har kommet til noen i den øvrige befolkningen bor mindre trangt enn de som har kommet til arbeidsinnvandrere, flyktninger eller andre familieinnvandrere. Særlig de som har kommet til flyktninger bor trangt. Over 40 prosent av de som kom til flyktninger bodde trangt ti år etter at de kom til Norge. For de som kom til arbeidsinnvandrere var andelen 20 prosent.
Det er også klare forskjeller i trangboddhet hvis man ser på det første statsborgerskapet til familieinnvandreren. Særlig familieinnvandrere fra Somalia, Pakistan og Irak bodde trangt ti år etter at de innvandret til Norge. Halvparten av familieinnvandrerne fra Irak og Pakistan bodde trangt, mens andelen for Somalia var over 60 prosent.
Eier i mindre grad egen bolig
I Norge er det en høy andel som eier sin egen bolig. Det er en større andel som leier bolig blant familieinnvandrere hvis vi sammenligner med alle i Norge i samme alder.
I likhet med trangboddhet er det en forskjell etter hvem familieinnvandreren kom til i Norge. 8 av 10 av de som kom til en arbeidsinnvandrer eide sin egen bolig etter ti år. Dette er omtrent samme andel som i befolkningen som helhet. Den samme andelen for de som kom til flyktninger er 6 av 10.
Familieinnvandrere fra Somalia er den enkeltgruppen som i minst grad eier egen bolig ti år etter at de innvandret til Norge. Under 20 prosent av familieinnvandrerne fra Somalia eier sin bolig etter ti år i Norge. Den høyeste andelen finner man blant russiske familieinnvandrere. Disse kommer i stor grad for å etablere familie med noen som ikke har innvandrerbakgrunn.
