SSBs årlige undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring har blitt gjennomført i noenlunde uendret form siden 2002. I løpet av disse tjue årene har en rekke forhold endret seg, både ved undersøkelsen og i samfunnet og innvandrerbefolkningen for øvrig. I sammenheng med 2022-undersøkelsen ble det derfor gjennomført en generell gjennomgang, og det ble implementert flere endringer som et resultat av dette. Dette notatet redegjør for disse endringene og analyserer mulige konsekvenser for resultatene i undersøkelsen.
Det har i løpet av årenes løp kommet inn tilbakemeldinger om at ordlyden i noen av spørsmålene oppleves som «utdaterte» eller har hatt en uforholdsmessig negativ klang. På noen av spørsmålene har også noen relevante svaralternativ og delspørsmål manglet. Eksempler på dette har vært spørsmålene som omhandler rollene og arenaene som respondentene møter innvandrere gjennom. I 2022-undersøkelsen ble noen spørsmål oppdatert som et resultat av dette, både med hensyn til spørsmålsformulering og svaralternativer.
Et annet usikkerhetsmoment ved undersøkelsen har vært mangelen på en eksplisitt definisjon av hvilke innvandrere spørsmålene handler om. Dette kan ha gjort det vanskelig å vite hvem respondentene tenker på når de svarer, og om eventuelle endringer i svarene over tid reflekterer endringer i sammensetningen av innvandrerbefolkningen snarere enn reelle holdningsendringer. I sammenheng med 2022-undersøkelsen ble det derfor besluttet å dele utvalget i to randomiserte delutvalg, hvorav den ene fikk opplest en introduksjonstekst. Denne hadde ordlyden: «En innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge. Om lag halvparten av innvandrerne som bor i Norge i dag er fra land i Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa utenfor EU. Med mindre annet oppgis, er det disse innvandrerne spørsmålene handler om.» Ved å sammenligne resultatene mellom de som har fått denne definisjonen og de som ikke fikk den, har vi forsøkt å svare på om det har ført til vesentlig forskjellige svar.
Hovedkonklusjonen fra analysen av resultatene fra 2022-undersøkelsen er at hovedtendensene i stor grad er robuste og i liten grad er sensitive for endringer av den form og størrelsesorden som er blitt gjennomført i denne revisjonsprosessen. Svarfordelingene er i stor grad sammenlignbare med resultater fra tidligere års undersøkelser, selv i tilfeller der ordlyd og spørsmålstilling har gjennomgått vesentlige forandringer. Endringer i ordlyd og tillegg i svaralternativ vil derfor bli beholdt i framtidige utgaver av undersøkelsen.
Vi ser dessuten få systematiske forskjeller mellom de som har fått introduksjonsteksten med en presisering av hvilke innvandrere spørsmålene handler om, sammenlignet med de som ikke har fått den. Mens det på noen spørsmål, slik som med hensyn til om innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, er en tendens til at de som har fått introduksjonsteksten er noe mindre positive, er det motsatt på andre spørsmål. Et eksempel på dette er hvorvidt respondenten vil være komfortabel med en innvandrer som svigersønn eller -datter. Her sier flere seg enige blant de som har fått introduksjonsteksten enn de som ikke har fått den. På de fleste av spørsmålene er det ingen klar forskjell i svarene mellom delutvalgene. Vi slutter fra dette at respondentene i undersøkelsen i det store og det hele tenker på noenlunde samme type innvandrere, og at en slik presisering ikke på avgjørende vis endrer resultatene. Introduksjonsteksten med definisjonen vil derfor ikke bli videreført i undersøkelsen i årene framover.