Siden 2002 har holdningene til innvandrere og innvandring blitt stadig mer positive. I kjølvannet av den økte tilstrømningen av asylsøkere til Norge høsten 2015, ble det målt noe mer negative holdninger, men etter dette har utviklingen mot mer positive holdninger fortsatt å øke. Resultatene av årets undersøkelse føyer seg inn i denne langsiktige trenden.
– Samtidig med at det gis uttrykk for mer positive holdninger, ser vi at det er blitt mer kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm.
Ikke større skepsis til innvandring under pandemien
De siste to årene har samfunnet vært preget av koronapandemien. Strenge innreiserestriksjoner har vært iverksatt for å begrense smitte på tvers av landegrenser. I årets undersøkelse ble det inkludert et nytt spørsmål hvor de som ble intervjuet ble bedt om å ta stilling til følgende utsagn: «Koronapandemien i Norge har gjort meg mer skeptisk til arbeidsinnvandring». Som vi kan se av figur 2 svarte et klart flertall (59 prosent) at de var uenig i dette, mens litt under en tredjedel (29 prosent) ga uttrykk for at de var blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som en følge av pandemien.
– Holdninger til arbeidsinnvandring er generelt sett positive. Åtte av ti sier seg enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og syv av ti mener at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi, sier Frøydis Strøm.
Flere mener det bør bli lettere for flyktninger å få opphold
Innreiserestriksjoner som følge av pandemien har gjort det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å reise over landegrenser. Andelen som mener det bør bli lettere for dem å få opphold i Norge har økt jevnt siden 2019, samtidig med at andelen som mener det bør bli vanskeligere har gått ned.
– I årets undersøkelse ser vi, for første gang, at det er en større andel som mener det bør bli lettere å få opphold heller enn vanskeligere. De som mener at mulighetene bør være som de er, altså uendret, utgjør likevel den største gruppen, sier Frøydis Strøm.
Færre ser på innvandrere som en kilde til utrygghet
I årets undersøkelse gir syv at ti uttrykk for at de ikke ser innvandrere flest som en kilde til utrygghet. I 2002 var det omtrent like mange som var enige som uenige i dette. Senere har andelen som er enige gått kraftig ned. I årets undersøkelse er det færre enn noen gang som ser innvandrere som en trussel mot tryggheten i samfunnet. Bare 17 prosent av dem som ble spurt var enige. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra i fjor.
Også andre resultater fra undersøkelsen viser at holdningene til innvandrere er blitt mer positive under pandemien, også når vi ser resultatene fra de siste to årene under ett. Eksempelvis er andelen som mener at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene enda mindre enn den var før pandemien. I undersøkelsene som ble gjennomført i årene 2017-2019 var om lag 25 prosent enige i dette. Til sammenligning mente kun henholdsvis 20 og 16 prosent i 2020- og 2021-undersøkelsen det samme.
Uenighet om innvandrere bør prøve å bli som nordmenn
På mange spørsmål i undersøkelsen er det relativt stor enighet blant dem som svarte. Dette ser vi spesielt på utsagnet om at innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som nordmenn. 94 prosent er enten nokså eller helt enige i dette. Andelen enige har holdt seg relativt stabil på mellom 80 og 90 prosent siden begynnelsen av 2000-tallet, og i år er andelen større enn noen gang tidligere.
På andre utsagn uttrykkes det derimot større uenighet. Det er for eksempel ikke enighet om hvor hvorvidt innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Over tid har andelen som er nokså eller helt enig gått ned (se figur 3), og for første gang er det flere som svarer at de er uenige enn enige i påstanden. 47 prosent er uenige, mot 32 prosent enige. Det har likevel vært en del variasjon i svarene i perioden 2002-2021, og det er dessuten en betydelig andel som svarer «både/og» - 18 prosent i årets undersøkelse. Det tyder på at dette kan være et vanskelig spørsmål å gi et entydig svar på.
Arbeids- og sosialdepartementet finansierer undersøkelsen, som har som formål å kartlegge holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002. Bruttoutvalget i undersøkelsen, på 2 000 personer, er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av hele befolkningen i alderen 16-79 år. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, og i årets holdningsundersøkelse er frafallet på 51,8 prosent. For å kompenseres for skjevheter som dette frafallet gir, brukes det frafallsvekter. Spørsmålene som stilles i undersøkelsen finnes som vedlegg C i Rapport 2021/36.
