Et hovedmønster i de siste årenes undersøkelser har vært at holdningene til innvandrere og innvandring generelt sett er positive. Slik er det også i år. Resultatene fra årets undersøkelse viser likevel at holdningene er klart mindre positive sammenlignet med de to foregående årene. Dette kan være et uttrykk for at fokuset på innvandring i mindre grad preges av sympatien for ukrainske flyktninger, sier Frøydis Strøm, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Flere enige i at innvandrere misbruker velferdsordninger

Et eksempel på mindre positive svar i årets undersøkelse ser vi for utsagnet om at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. Riktignok er det et flertall, 63 prosent, som svarer at de er uenige i denne påstanden. Dette er likevel færre enn i fjor, da 69 prosent svarte det samme.

Figur 1. Andel enige og uenige i påstanden: Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. 2002-2024. Prosent

Over tid har det vært en tendens til at stadig flere har tatt avstand fra dette utsagnet. Ved begynnelsen av 2000-tallet var det om lag like mange som sa seg enige som uenige i påstanden. I løpet av de siste årene har forholdet mellom disse svaralternativene gått i klar favør av de som er uenige. Til tross for en tilbakegang i år, er det litt mer enn tre ganger så mange som er uenige enn enige.

… og at innvandrere er en kilde til utrygghet

Også til utsagnet om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet ser vi mindre positive svar i årets undersøkelse. Andelen som svarer at de er uenige i dette utsagnet har gått ned med sju prosentpoeng fra i fjor, fra 72 til 65 prosent.

Personer som bor i større tettsteder, er mer enige i at innvandrere er en kilde til utrygghet enn personer som bor i mindre tettsteder og i spredtbygde strøk, sier Strøm.

Figur 2. Andel enige og uenige i påstanden: Innvandrere flest er en kilde til utrygghet. 2023 og 2024. Prosent

I tidligere runder av undersøkelsen har vi sett at personene som bor i de mest tettbygde strøkene i langt større grad er uenige enn dem i andre bostedsstrøk. At «byfolk» er mindre positive i år kan henge sammen med nyhetsbildet i forkant av undersøkelsen, som var preget av et stort fokus på gjengkriminalitet i Sverige og bekymring for at denne skulle spre seg til norske byer. Andre undersøkelser (samfunnsforskning.no) der det blir stilt mer spesifikke spørsmål om hvorvidt økt innvandring fører til mer kriminalitet, viser blant annet at synet på innvandring fra Sverige har endret seg.

Flere har kontakt med innvandrere

Over tid har vi sett at kontakten med innvandrere har økt. I årets undersøkelse svarer 82 prosent at de selv har kontakt med innvandrere som bor i Norge. De vanligste arenaene for kontakt er på jobben, i nabolaget og blant venner og kjente.

Av dem som har kontakt med innvandrere opplever langt på vei de fleste, mer enn åtte av ti, at kontakten hovedsakelig er positiv. Resten svarer at erfaringen med kontakten både er positiv og negativ. Ingen opplever kontakten som hovedsakelig negativ.