2022 har vært preget av blant annet krig i Ukraina, og mange mennesker på flukt. Sammenlignet med tidligere år er holdningene i 2022 stabilt positive og følger i stor grad trenden mot mer positive holdninger som vi har sett over tid.

Dette ser vi på flere spørsmål som blir stilt i den årlige undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring. For eksempel mener relativt få at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger og et flertall gir uttrykk for at innvandrere flest bidrar til å berike det kulturelle livet i Norge. Stadig flere mener også at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge.

Samtidig med at holdningene er blitt mer positive over tid, er det stadig flere som oppgir at de har kontakt med innvandrere som bor i Norge.

Ingen merkbar endring etter starten av Ukraina-krigen

Sist gang det var en betydelig tilstrømming av asylsøkere til landet var i 2015 og 2016 som en følge av krig i Syria. Den gangen ble svarene på mange av spørsmålene i undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring tydelig mindre positive. Til tross for at vi også i 2022 har fått en betydelig tilstrømming av flyktninger, som en følge av krigen i Ukraina, ser vi ikke at holdningene til innvandrere og innvandring går i negativ retning i årets undersøkelse.

Undersøkelsen omfatter blant annet spørsmål om hvorvidt det bør bli lettere, vanskeligere eller være som det er i dag for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen som svarer at det bør bli vanskeligere å få opphold i Norge er lavere i år enn i fjor, 12 mot 16 prosent. Samtidig har andelen som mener det bør bli lettere fortsatt å øke. Det samme har andelen som mener at det bør være som det er i dag. I 2016, da det kom mange på grunn av flukt som en følge av blant annet krig i Syria, var tendensen motsatt. Da svarte flere at det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold enn året før, antagelig som en respons på situasjonen med plutselig økning av asylsøknader (Blom, 2016).

Figur 1. Andelen som mener at det bør bli lettere, vanskeligere eller være som det er i dag for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. 2002-2022. Prosent

Selv om det ser ut til at det er blitt mer positive holdninger til at flyktninger bør få opphold i Norge, er det vanskelig å si om det har en direkte sammenheng med krigen i Ukraina og ankomsten av personer derfra som søker beskyttelse. Stramme økonomiske tider kan bidra til at man ønsker en innskjerping, men innvandring kan også være et tema som havner i bakgrunnen når andre saker preger samfunnsdebatten. Samtidig kan nyhetsbildet og ønsket om å hjelpe mennesker på flukt fra et land i krig påvirke holdningene i positiv retning. Svarene i undersøkelsen kan også sees som en fortsettelse av trenden mot stadig mer positive holdninger. Andre undersøkelser som måler holdninger til innvandrere og innvandring i Norge mener likevel å finne mer positive holdninger, særlig til flyktninger, etter krigsutbruddet i Ukraina (Brekke & Fladmoe, 2022, s. 81-85).

Færre mener at innvandrere misbruker velferdsordninger

Da spørsmålet om hvorvidt innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger kom inn i undersøkelsen i 2002, var det omtrent like mange som var enige som uenige i denne påstanden, henholdsvis 41 og 43 prosent. Frem til 2022 har andelen enige gått ned, mens andelen uenige har økt. I 2022 uttrykker 14 prosent at de er enige i at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mens 66 prosent sier seg uenig i dette.

Figur 2. Andelen som var enig/uenig i påstanden: "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene". 2002-2022. Prosent

Flere er enige i at innvandrere beriker kulturen …

Det har hele tiden vært stor oppslutning om at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og andelen som har sagt seg enig i denne påstanden har økt i løpet av 20-årsperioden den årlige undersøkelsen har blitt gjennomført. I samme periode har andelen uenige gått tilsvarende ned. Mens 20 prosent var uenige i denne påstanden i 2003, var andelen redusert til 8 prosent i 2022.

Det er imidlertid forskjellige oppfatninger om hvorvidt innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, blant annet på bakgrunn av hvorvidt man har kontakt med innvandrere som bor i Norge.

Figur 3 viser andelen som er enig etter hvor ofte man har kontakt med innvandrere. 2003 var det første året vi målte hyppighet av kontakt, og i alt 7 av 10 sa seg da enige. I 2022 var nesten 8 av 10 enige.

Figur 3. Andel som er enig i påstanden: "Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge", etter hyppighet av kontakt med innvandrere. 2003 og 2022. Prosent

… og de som har mest kontakt er mest positive

Av figur 3 ser vi at de som oppgir å ikke ha kontakt med innvandrere i minst grad sier seg enige i at de er en berikelse for det kulturelle livet. Det har imidlertid vært en liten økning i andelen enige også blant dem som ikke har kontakt, fra 59 i 2003 til 64 prosent i 2022.

Blant dem som hadde kontakt månedlig eller sjeldnere, var om lag tre av fire positive til at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge både i 2003 og i 2022. I 2003 var andelen enige omtrent lik for dem som hadde ukentlig eller daglig kontakt med innvandrere – om lag tre av fire.

I 2003 ser vi et klart skille mellom dem som hadde kontakt og dem som ikke hadde kontakt med innvandrere. Hvor ofte de hadde kontakt hadde mindre betydning på dette spørsmålet.

I 2022 ser det ut til at det ikke bare går et skille på dem som har kontakt og dem som ikke har kontakt, men at hyppigheten har betydning. De som oppga å ha ukentlig, og særlig daglig, kontakt med innvandrere er mest enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, med henholdsvis 81 og 84 prosent. Blant dem som hadde månedlig eller sjeldnere enn månedlig kontakt var andelen som sa seg enig i påstanden omtrent den samme som i 2003 – om lag tre av fire var enige.

Flere har kontakt med innvandrere

I takt med at det er blitt flere innvandrere i Norge, er det også blitt vanligere å ha kontakt med dem.

Flere undersøkelser har vist at det å ha personlig kontakt med innvandrere har sammenheng med mer positive holdninger (Brekke & Fladmoe, 2022; Strøm & Molstad, 2021). Sammenhengen mellom kontakt og holdninger kan imidlertid variere ut fra hvilken type kontakt det er snakk om, og om denne kontakten foregår på tilfeldige arenaer, som for eksempel i nabolaget, eller om det er gjennom jobb, venner eller fritidsaktiviteter. Det er likevel vanskelig å si noe om årsakssammenhengen, om man blir mer positiv til innvandrere av å møte dem, eller om det er de som allerede er mest positivt innstilt som oppsøker arenaer der de treffer personer med innvandrerbakgrunn (Brekke & Fladmoe, 2022). Mange møter også innvandrere på flere arenaer.

I perioden fra 2002 til 2022 har stadig flere oppgitt at de har kontakt med innvandrere som bor i Norge, og andelen som ikke har hatt kontakt har gått ned fra 33 prosent til 22 prosent i denne perioden.

For de som har kontakt med innvandrere, er arbeidsplassen den vanligste arenaen. Her har andelen økt med 15 prosentpoeng i perioden 2002-2022, og over halvparten – 56 prosent – oppgir jobb som en kontaktarena i 2022.

Mange oppgir også at de har kontakt gjennom venner og kjente, og andelen har økt fra 27 prosent i 2002 til 42 prosent i 2022. Stadig flere oppgir også å ha kontakt med innvandrere i nabolaget. Også kontakt gjennom nær familie har økt, selv om dette er én av arenaene færrest oppgir å ha kontakt på – 14 prosent.

I 2022 kom det inn to nye svaralternativer i undersøkelsen; skole/studier og organisasjonsliv/fritidsaktiviteter. Nesten 2 av 10 av respondentene som sier at de har kontakt med innvandrere oppgir at dette skjer gjennom organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. Færre oppgir skole og studier – 13 prosent – som gjør dette til den minst vanlige kontaktarenaen.

Figur 4. Andel som har kontakt med innvandrere, og hvilke arenaer man har kontakt på. 2002, 2012 og 2022. Prosent

De aller fleste er positive til innvandrer som lege eller nær kollega

Undersøkelsen har siden 2002 inneholdt spørsmål om respondentene vil oppfatte det som ubehagelig å få en innvandrer som ny nabo eller hjemmehjelp, eller å ha en datter/sønn som gifter seg med en innvandrer. Disse spørsmålene sier til en viss grad noe om hvor villige respondentene er til å inngå i sosiale relasjoner med innvandrere, og indirekte dermed noe om den sosiale distansen til innvandrere.

I årets undersøkelse er ordlyden på disse spørsmålene blitt endret. Mens vi tidligere spurte om respondenten syntes det ville vært «ubehagelig» med innvandrere i ulike relasjoner, spør vi nå om han/hun ville vært «komfortabel» med relasjonene. I tillegg er det lagt til to nye spørsmål, som tar for seg det å ha en innvandrer som nær kollega og som lege.

Som vi kan se i figur 5 svarer et overveldende flertall, henholdsvis 94 og 97 prosent, at de ville vært komfortable med å ha en innvandrer som lege eller nær kollega.

Figur 5. Svar på spørsmål om man ville vært komfortabel med innvandrer¹ som svigersønn/-datter, hjemmehjelp, lege eller nær kollega. 2022. Prosent

¹ Halve utvalget har fått en innledende tekst (intro), med følgende definisjon av hva vi mener med innvandrere i undersøkelsen: Personer som selv har innvandret fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa utenfor EU.

Sammenligner vi svarene på spørsmålene om innvandrere som potensiell hjemmehjelp eller svigersønn/-datter med resultatene fra tidligere års undersøkelser ser vi generelt få endringer. Omformuleringen av disse spørsmålene virker i liten grad å påvirke hvordan respondentene svarer. 93 prosent svarer at de ville vært komfortable med at en selv eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer. Til sammenligning svarte 95 prosent av respondentene i fjorårets undersøkelse at de ikke ville oppleve dette som ubehagelig. I årets undersøkelse var 85 prosent av respondentene komfortable med å ha en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer, mot 84 prosent som ikke ville synes dette var ubehagelig i fjorårets undersøkelse.

Andelene varierer i liten grad avhengig om respondentene på forhånd har fått opplest introduksjonsteksten som forklarer hvem vi mener med innvandrere.

Har definisjon av innvandrere betydning?

Andre undersøkelser som måler holdninger til innvandrere og andre minoriteter har vist at svarene ofte kan variere etter hvilke grupper man spør om (Brekke & Fladmoe, 2022; Moe, 2022). SSBs undersøkelse har ikke brukt å definere hvem vi mener er innvandrere overfor respondentene, med mindre de har spurt. Det har vært opp til respondenten selv å avgjøre hva han eller hun oppfatter som en innvandrer.

I årets undersøkelse har halvparten av utvalget fått en innledende tekst før spørsmålene stilles, der det ble spesifisert at med innvandrere i denne undersøkelsen mener vi personer som selv har innvandret fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa utenfor EU. Med dette har vi nå hatt mulighet til å undersøke om det har gitt forskjellige svar, sammenlignet med dem som ikke har fått presentert definisjonen.

Eksempler på dette er spørsmålene om eget forhold til innvandrere i ulike scenarier. Som vi kan se fra figur 5 er det ikke store forskjeller mellom svarene når vi sammenligner de som har fått opplest definisjonen av hvem en innvandrer er og de som ikke har fått denne. Kun ett prosentpoeng færre svarer at de ville vært komfortable med å få en innvandrer som lege eller nær kollega blant dem som har fått introduksjonsteksten, sammenlignet med dem som ikke har fått den. På spørsmålet om man ville vært komfortabel med å få en innvandrer som hjemmehjelp er det ingen forskjell. Blant dem som har fått en definisjon av innvandrere, er det imidlertid noen flere som svarer at de ville vært komfortable med å få en innvandrer som svigersønn/-datter sammenlignet med dem som ikke har fått definisjonen (87 mot 83 prosent).

Det overordnede inntrykket er at resultatene av undersøkelsen er relativt robuste, i den forstand at hovedtendensene består også når vi eksplisitt definerer hvem vi mener er innvandrere overfor respondentene.

Mer om endringer i 2022-undersøkelsen vil bli publisert i et notat i løpet av første halvdel av 2023.

Referanser

Blom, S. (2016). Holdninger til innvandrere og innvandring 2016. Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/288655?_ts=15915e50e10

Brekke, J.-P. & Fladmoe, A. (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022 (2022:6). Institutt for samfunnsforskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2999496/Rapport_2022-6_Integreringsbarometeret_2022.pdf?sequence=6&isAllowed=y

Moe, V. (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022: Befolkningsundersøkelse, minoritetsstudie og ungdomsundersøkelse. HL-Senteret. https://www.hlsenteret.no/forskning/jodisk-historie-og-antisemittisme/holdningsundersokelsene/holdningsundersokelsen-2022/hl-senteret_holdninger_til_joder_og_muslimer_web.pdf

Strøm, F. & Molstad, C. S. (2021). Holdninger til innvandrere og innvandring 2021. Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/holdninger-til-innvandrere-og-innvandring/_/attachment/inline/c9c6865c-d33f-4ddf-9db6-6a251a77b5a2:d004c63004446faf74cc21856aae893a1a3822a7/RAPP2021-36.pdf