Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Større vilje til å motta flyktninger
Flere enn tidligere mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet. Mens bare 7 prosent var av denne oppfatning i 2012 og 2013, har denne andelen økt til 18 prosent i 2014.
2005 | 2013 | 2014 | |
---|---|---|---|
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv | |||
Helt enig | 24 | 29 | 32 |
Nokså enig | 45 | 43 | 45 |
Nokså uenig | 13 | 10 | 9 |
Helt uenig | 5 | 4 | 3 |
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge | |||
Helt enig | 36 | 32 | 36 |
Nokså enig | 35 | 37 | 33 |
Nokså uenig | 11 | 13 | 13 |
Helt uenig | 8 | 4 | 5 |
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet | |||
Helt enig | 13 | 11 | 9 |
Nokså enig | 27 | 24 | 19 |
Nokså uenig | 26 | 30 | 31 |
Helt uenig | 23 | 22 | 29 |
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag? | |||
Lettere | 9 | 7 | 18 |
Som i dag | 49 | 47 | 50 |
Vanskeligere | 39 | 42 | 28 |
Det framgår av den årlige undersøkelsen av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i tiden 1. juli til 10. august i år.
Samtidig som flere mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, går andelen som mener det bør bli vanskeligere å få opphold, ned fra 42 til 28 prosent. Halvparten av de spurte mener at adgangen til å få opphold bør "være som i dag”.
Færre ser innvandrere som en kilde til utrygghet
I 2014 er det 28 prosent som er helt eller nokså enige i utsagnet ‘innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet’, en nedgang på 7 prosentpoeng siden i fjor. 60 prosent sier seg uenige i utsagnet, mens 10 prosent svarer ”både og”. Selv om en del av datainnsamlingen fant sted i dagene etter sommerens terroralarm, har det øyensynlig ikke påvirket svarene. Tidlig på 2000-tallet var et flertall av de spurte enige i utsagnet.
Større aksept av innvandrere på arbeidsmarkedet
Flere spørsmål tyder også på økt velvilje til innvandrere på arbeidsmarkedet. Dette er et område der holdningene varierer noe fra år til år. I 2014 er det 77 prosent som sier seg enige i at ‘innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv’. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn i fjor. I 2012 sluttet 80 prosent opp om utsagnet.
Andelen som er enige i at ’arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien’ har også økt. I år er 70 prosent helt eller nokså enige i dette. 15 prosent er uenige, og 12 prosent svarer ‘både og’. Som i fjor er det 86 prosent som istemmer at ‘alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn’. Her har andelen som er helt enige, økt på bekostning av andelen nokså enige. Andelen som er helt uenige har gått ned.
Forskjeller i befolkningens holdninger
Kvinner er som oftest noe mer liberale og positive til innvandrere og innvandring enn menn. De eldste (67-79 år) er mest skeptiske, mens 25-44-åringene er de mest innvandrervennlige. Mer innvandrervennlige er også høyt utdannede og personer som selv har kontakt med innvandrere. Bosatte i spredtbygde strøk er mer skeptiske enn bosatte i de mest tettbygde strøkene. Personer som selv har innvandrerbakgrunn, fortrinnsvis fra Europa eller Nord-Amerika, tenderer også til å være mer positive til innvandrere og innvandring.
Formålet med undersøkelsenÅpne og lesLukk
Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring gjennomføres på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Formålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe.
Kontakt
-
Frøydis Strøm
E-post: froydis.strom@ssb.no
tlf.: 40 81 13 17
-
Christian Sørlien Molstad
E-post: christian.molstad@ssb.no
tlf.: 46 65 99 12