Holdninger til innvandrere og innvandring, 2002

85 prosent sa seg helt eller nokså enige i at " Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn ". Dette var den påstanden som fikk størst positiv tilslutning. Det var likevel enda flere som sa seg enige i en likelydende påstand for to år siden. Våren 2000 var oppslutningen på hele 91 prosent. Nedgangen på 6 prosentpoeng trenger ikke primært være uttrykk for økende motstand mot innvandrere, men kan også ha sammenheng med det begynnende konjunkturfallet i Norge.

To tredjedeler av befolkningen var enige i at " Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv ". To av ti var nokså uenige eller helt uenige i påstanden, og omtrent en av ti var usikker.

Flertallet mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge

To tredjedeler mener også at " Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge ". Dette spørsmålet kan sammenlignes med et tilsvarende spørsmål fra en undersøkelse i EU i 2000. Med forbehold om litt forskjell i ordlyd og svarkategorier, samt forskjellig tidspunktet for undersøkelsene, har vi likevel gjort noen sammenligninger. Av EU-landene var det bare Sverige og Finland som hadde høyere andel som var enige i at "innvandrere flest beriker det kulturelle livet" i landet. I gjennomsnitt for 15 EU-land var andelen som sier seg enig i utsagnet 50 prosent, mot Norges 63 prosent.

Det var stort sprik i holdningene når det gjaldt påstanden " Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene ". Om lag fire av ti var enige, og like mange var uenige i påstanden. Oppfatningen om at "innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene" står svakere i Norge enn i andre europeiske land. Av 13 EU-land, er det bare Spania som har en større andel uenige enn i Norge. I gjennomsnitt for disse landene er 32 prosent uenige i påstanden mot 43 prosent i Norge. Det ser altså ut til at de norske holdningene på disse områdene er mer innvandrervennlige enn på kontinentet.

45 prosent ser på innvandrere som en kilde til utrygghet

Av påstandene en ble bedt om å ta stilling til var det påstanden " Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet " som utløste flest innvandrerkritiske svar. 45 prosent sa seg helt eller nokså enige i denne påstanden. 41 prosent var helt eller nokså uenige.

Oppfatningen av innvandrere som en "kilde til utrygghet i samfunnet" er like utbredt i Norge som i gjennomsnittet av EU-landene. Mens det europeiske gjennomsnittet var på 42 prosent, er tilsvarende tall for Norge 45 prosent. Sverige og Finland skiller seg igjen ut med de mest innvandrerpositive holdningene. Andelen som oppfatter innvandrere som en kilde til utrygghet, var langt lavere der enn i Norge. I Danmark mente seks av ti at innvandrere representerer en kilde til utrygghet. At Norge ligger omtrent "midt i" når det gjelder denne påstanden, og ikke for de to øvrige, kan ha sammenheng med tidsdifferansen mellom undersøkelsene. Mens EU-undersøkelsen fant sted våren 2000, altså før terroraksjonen i USA 11. september 2001, fant den norske undersøkelsen sted etter denne hendelsen. Påstanden det her er snakk om kan tenkes å være spesielt sensitiv for effekter etter denne type hendelser.

Flertall for strengere innvandringspolitikk

På et spørsmål om flyktningers adgang til landet, mener et knapt flertall (53 prosent) at det bør bli vanskeligere å få opphold enn i dag. Dette er det spørsmålet hvor de norske holdningene slår sterkest ut i negativ retning. Bare 5 prosent mener det bør innføres lettelser, mens fire av ti mener en bør beholde nåværende ordning.

Her synes det å ha vært en markant endring i holdningene i forhold til tidligere målinger. Våren 2000 mente 64 prosent at "Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag". De som mener det "bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge" eller at "adgangen til å få opphold bør være som i dag", utgjør nå 44 prosent. Andelen som ønsker en skjerpet holdning til mottak av flyktninger, har økt med hele 20 prosentpoeng. Vi må imidlertid ta et forbehold om ulikheter i spørsmålsformuleringen i de to undersøkelsene.

Det er mulig at endringen i opinionen fremstår som mer dramatisk enn den egentlig er, ettersom dagens asylsøkertall er langt høyere nå enn for noen år siden. Mens det i 1999 var vel 10 000 personer som søkte asyl i Norge, var tallet i 2001 nærmere 15 000 personer. Hva som oppleves som "dagens situasjon" vil variere, og oppfatningen befolkningen har av hvor mange som kommer, vil påvirke svaret.

Hvor mange som faktisk får opphold i landet, påvirker kanskje ikke holdningene like mye. Sterk fokusering i media på negative hendelser rundt innvandring og behandling av søknader påvirker ellers holdningene i negativ retning, mens sterk fokusering på flyktninger i nød påvirker holdningene i en positiv retning.

I spørsmålet om mottak av flyktninger er den norske opinionen omtrent på linje med opinionen i Danmark i 2002. Både i Tyskland og Storbritannia er ønsket om å begrense adgangen til landet mer utbredt enn i Norge. I Sverige ønsker 44 prosent å begrense flyktningers adgang til landet, mot Norges 53 prosent. Dette til tross for at Sverige har en høyere andel innvandrere og større tilstrømning av asylsøkere enn Norge.

En av tre har ingen kontakt med innvandrere

I alt har to tredjedeler av den voksne befolkningen kontakt med innvandrere, og en tredjedel har altså ingen kontakt med innvandrere. Arbeidsplassen er den vanligste arenaen for kontakt. Fire av ti har en eller annen kontakt med innvandrere på arbeidsplassen. Knapt tre av ti har kontakt gjennom venner/kjente, to av ti i nabolaget, mens bare én av ti har kontakt med innvandrere i nær familie. Unge har gjennomgående mer kontakt med innvandrere enn eldre, høyt utdannede mer enn lavt utdannede, og urbant bosatte mer enn bosatte i rurale strøk.

De med kontakt er mer positive

Personer som har kontakt med innvandrere har mer "innvandrervennlige" holdninger enn personer uten slik kontakt. Vi ser også at det er en sammenheng mellom mengden av kontakt (antall arenaer) og positiv holdning til innvandrere.

Et spørsmål var egnet til å belyse personlige følelser i forbindelse med kontakten med innvandrere. 90 prosent er positive til å ha en innvandrer som hjemmehjelp eller nabo. Når det gjaldt spørsmålet om å få en innvandrer som svigerdatter eller svigersønn, reserverte 40 prosent seg. Et knapt flertall (53 prosent) ville likevel ikke oppleve det som ubehagelig.

Folk med høy utdanning er mer positive

Faktorer som alder, utdanning, bosted og politisk innstilling er av betydning for holdningene våre. Holdningen til innvandrere og innvandring varierer lite etter kjønn. Eldre (67-79 år) er gjennomgående mindre velvillig innstilt til innvandrere og innvandring enn unge (16-24 år) og unge voksne (25-44 år). Unge voksne er i en del forhold mer liberalt innstilt enn de yngste, hvilket kan henge sammen med at flere har høyere utdanning. Høy utdanning går entydig sammen med større toleranse for innvandrere og innvandring.

Bosatte i de mest sentrale strøk er gjennomgående mer "innvandrervennlig" innstilt enn bosatte i mindre urbane strøk. RV-, SV- og Venstre-tilhengere er positivt innstilt til innvandrere og innvandring, mens Fremskrittspartiets tilhengere - og til dels også Senterpartiets - oftere inntar det motsatte standpunkt. Vi ser at forskjellene i holdninger når det gjelder partitilhørighet sammenfaller til en viss grad med forskjeller i utdanningsnivå.

Resultatene bygger på en ny undersøkelse av den norske befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring . Spørsmålene inngår som en del av Statistisk sentralbyrås Omnibusundersøkelse.

Tabeller:

• Tabell 1 Holdning til fem påstander om innvandrere. 2002. Prosent
• Tabell 2 Holdninger til påstanden 'Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn'. 1993-2000 og 2002. Prosent
• Tabell 3 Holdning til påstanden 'Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene'. EU-landene våren 2000 og Norge høsten 2002. Prosent
• Tabell 4 Holdning til påstanden 'Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i (land)'. EU-landene våren 2000 og Norge høsten 2002. Prosent
• Tabell 5 Holdning til påstanden 'Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet'. EU-landene våren 2000 og Norge høsten 2002. Prosent
• Tabell 6 Holdning til flyktningers adgang til landet. 'Så et spørsmål om flyktningers adgang til Norge. I forhold til slik det er nå, bør det innføres begrensninger, bør det innføres lettelser, eller bør reglene forbli uendret?' 2002. Prosent
• Tabell 7 Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. 2002. Prosent
• Tabell 8 Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. 2002. Prosent