Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Økt støtte til flyktningpolitikken - færre ønsker ytterligere innstramminger
Andelen som mener at flyktninger og asylsøkere bør ha uendret eller lettere adgang til å få opphold i Norge økte med 8 prosentpoeng fra 2003 til 2004. 6 prosent mener det bør bli lettere å få opphold, mens 44 prosent mener at adgangen til opphold bør være som i dag. Dette framgår av Statistisk sentralbyrås undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring for 2004.
I 2003 var andelen som mente at adgangen til opphold burde være "som i dag" 37 prosent. At færre nå mener det bør bli vanskeligere å få opphold i landet - 47 prosent mot 56 prosent i 2003 - må ses i lys av de faktiske innstrammingstiltakene som er innført det seneste året og nedgangen i antall asylsøkere. Mens tallet på asylsøkere i 2003 var på 15 600 personer (nærmere 2 000 lavere enn i toppåret 2002), ventes tallet for 2004 å bli i underkant av 9 000.
Selv om årets undersøkelse viser en statistisk signifikant oppgang fra i fjor i andelen som ønsker at flyktninger og asylsøkere skal ha uendret eller lettere adgang til å få opphold i landet, har andelen som gir uttrykk for denne oppfatningen gått ned med nærmere 30 prosentpoeng - fra 71 til 42 prosent - i årene fra 1999 til 2003. Vi tror den viktigste årsaken til dette er at befolkningen litt etter hvert har fått større mistro til asylsøkernes grunnlag for å søke om asyl. Økte kontrolltiltak fra myndighetenes side, fulgt av rapporter om påståtte uetterretteligheter fra søkerhold, har trolig bidratt til denne holdningsendringen. At tallet på asylsøkere i størstedelen av perioden var for oppadgående, har ventelig også virket inn.
Små endringer i befolkningens holdninger til innvandrere
Undersøkelsen viser at holdningen til etablerte innvandrere stort sett er uendret fra i fjor til i år. To tredjedeler av befolkningen er helt eller nokså enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Og ni av ti mener at innvandrere bør ha de samme mulighetene på arbeidsmarkedet som nordmenn. Fire av ti mener på den annen side at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, og at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet. Bare en av ti har motforestillinger mot å få innvandrere som hjemmehjelp eller nabo, men 35 prosent ville mislike at en sønn eller datter giftet seg med en innvandrer. Sammenlignet med 2003 er det små endringer i befolkningens holdninger til innvandrere.
Et flertall mener at innvandrere bør bli mer lik nordmenn
Et knapt flertall i befolkningen - 53 prosent - mener at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, mens fire av ti er uenig i dette. De som mener at innvandrere bør tilpasse seg mest mulig, er også mer kritiske til andre sider ved innvandrere og innvandringspolitikken.
Utdanning, alder og bosted påvirker holdningene
Utdanning er den bakgrunnsfaktoren som påvirker holdningen til innvandrere og innvandring mest. Høyt utdannede er mer positivt innstilt enn lavt utdannede. Dette bidrar til å skape forskjeller i holdning etter alder idet unge voksne (25-44 år) er høyere utdannet enn både unge og eldre. Den eldste aldersgruppen (67-79 år) er mer skeptisk innstilt enn yngre. Ofte er de unge voksne (25-44 år) mest innvandrervennlige. I spørsmålet om aksept av innvandrere som potensielle svigerdøtrer/svigersønner er imidlertid den yngste aldersgruppen (16-24 år) mest liberal. De yngste er også minst opptatt av at innvandrere skal tilpasse seg majoritetsbefolkningen.
Personer bosatt i storbyer er mer vennlig stemt overfor innvandrere enn personer bosatt i mer landlige strøk. Det samme gjelder bosatte i Akershus/Oslo i forhold til bosatte i andre landsdeler. Det kan skyldes at innvandrere utgjør et vanlig innslag i de største byene og bidrar til et rikere kultur- og varetilbud som mange verdsetter. At utdanningsnivået øker med urbaniseringsgraden, bidrar også. Holdningen til innvandrere varierer ellers ikke uventet etter partipreferanse. Velviljen er ofte størst blant tilhengere av Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti og minst blant Fremskrittspartiets sympatisører. I noen spørsmål er Venstres og/eller Kristelig Folkepartis velgere marginalt mer positive til innvandrere enn velgere på venstre fløy.
To av tre har kontakt med innvandrere
67 prosent av de spurte oppgir å ha kontakt med innvandrere i en eller annen form. Personer som har sosial kontakt med innvandrere, har mer innvandrervennlige holdninger enn personer som mangler slik kontakt. Jo flere arenaer for kontakten og jo flere innvandrere som omfattes av den, desto mer velvillig er holdningene. Hva som er årsak og virkning her er imidlertid ikke kjent.
Resultatene bygger på en ny undersøkelse av den norske befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. Spørsmålene inngår som en del av Statistisk sentralbyrås Omnibusundersøkelse. For ytterligere dokumentasjon og mer omfattende analyser, se notatet: Holdning til innvandrere og innvandring. Spørsmål i SSBs omnibus i juli/august 2004.
Tabeller:
- Tabell 1 Holdning til seks påstander om innvandrere. 2002-2004. Prosent
- Tabell 2 Holdninger til påstanden "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn". 1993-2000 og 2002-2004. Prosent
- Tabell 3 Holdning til flyktningers adgang til landet. 2002-2004. Prosent
- Tabell 4 Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. 2002-2004. Prosent
- Tabell 5 Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. 2002-2004. Prosent
- Tabell 6 Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. 2002-2004. Prosent
- Tabell 7 Antall innvandrere en har kontakt med. 2003-2004. Prosent
Kontakt
-
Frøydis Strøm
E-post: froydis.strom@ssb.no
tlf.: 40 81 13 17
-
Christian Sørlien Molstad
E-post: christian.molstad@ssb.no
tlf.: 46 65 99 12