Holdninger til innvandrere og innvandring, 2005

Andelen som mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, gikk ned med 8 prosentpoeng siste år. 5 prosentpoeng flere enn året før mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, og 4 prosentpoeng færre tror at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene i samfunnet. Andelen som er enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, gikk opp med 3 prosentpoeng.

Gode økonomiske tider

At tallet på asylsøkere har fortsatt å gå nedover, kombinert med virkningen av gode økonomiske tider, er trolig noe av forklaringen på disse holdningsendringene. Det innebærer også at negative storpolitiske hendelser utenfor landets grenser da dataene ble samlet inn i juli, som bombeattentatet på metroen i London og angrepet på hoteller i Sharm el-Sheik i Egypt, ikke satte spor i den norske opinionen når det gjaldt forholdet til egne innvandrere.

Folk flest synes innvandrere beriker samfunnet

De nyeste dataene viser nå at sju av ti mener innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og like mange mener at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig avviser halve befolkningen at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene. På spørsmålet om innvandrere representerer en kilde til utrygghet, er det ingen endring fra året før. Fortsatt tror fire av ti at innvandrere utgjør en kilde til utrygghet, mens fem av ti avviser dette.

At befolkningen i Norge har et overveiende positivt forhold til innvandrere, viser seg også ved at hele ni av ti ikke ville ha noe imot å få en hjemmehjelp eller en ny nabo som er innvandrer. Bare 6 prosent av befolkningen gir uttrykk for at de ville synes dette var ubehagelig, en nedgang på 3-4 prosentpoeng siden i fjor. Ni av ti mener også at innvandrere bør ha de samme mulighetene på arbeidsmarkedet som nordmenn. Men fortsatt er likevel en tredjedel negativ til å få en svigersønn eller svigerdatter med innvandrerbakgrunn.

Holdningene varierer i befolkningen

Holdningen til innvandrere og innvandring varierer i befolkningen etter bakgrunnsfaktorer som alder, utdanning, bosted og omfanget av kontakt med innvandrere. Tidligere undersøkelser har vist at også politiske sympatier har stor betydning for holdningene.

Kjønn betyr nokså lite, men det er en svak tendens til at kvinner er noe mer innvandrervennlig innstilt enn menn. Alder er sterkere knyttet til holdningene, og her er det slik at de eldste (67-79 år) skiller seg ut med de mest skeptiske og restriktive holdningene. De yngste (16-24 år) er noen ganger blant de mest liberale, som i spørsmålet om innvandrere bør bli mest mulig lik nordmenn og spørsmålet om å godta innvandrere som svigersønn/svigerdatter. I spørsmål som gjelder innvandrere på arbeidsmarkedet er de unge imidlertid mindre generøse enn unge voksne (25-44 år) og middelaldrende (45-66 år) som er tryggere etablert i arbeidslivet.

Utdanningsnivået påvirker mest

Utdanning er den av bakgrunnsfaktorene som påvirker holdningen til innvandrere og innvandring mest. Høyt utdannede er systematisk mer positivt innstilt til innvandrere og innvandring enn midlere og lavt utdannede. Mens for eksempel 20 prosent av befolkningen med lang universitets- eller høgskoleutdanning mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, er det bare 5 prosent av befolkningen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning som mener det samme.

Personer bosatt i tettbygde strøk med over 100 000 innbyggere, det vil si i de største byene med omland, er gjennomgående noe mer liberale i sine holdninger til innvandrere og innvandring enn personer i mindre urbane strøk av landet. For enkelte holdningsindikatorer svekkes effekten av bostedsstrøk eller blir helt borte når en tar hensyn til forskjeller i utdanningsnivå eller omfanget av kontakt med innvandrere.

Velviljen til innvandrere og innvandring er gjennomgående over gjennomsnittet i Akershus og Oslo. For eksempel mener nærmere åtte av ti i denne landsdelen at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, mot sju av ti på landsbasis. Tilsvarende funn er gjort flere år på rad, men forskjellene mellom landsdelene synes denne gang å være noe mindre enn før.

Sosial kontakt er holdningsskapende

Personer som har sosial kontakt med innvandrere har mer innvandrervennlige holdninger enn personer som mangler slik kontakt. Jo flere arenaer kontakten utspilles på, desto større er velviljen. Holdningen til innvandrere er likeledes avhengig av hvor mange innvandrere som omfattes av kontakten. Jo flere innvandrere, jo mer positive er holdningene.

Hvorvidt det er kontakten som genererer positive holdninger, eller det er de positive holdningene til innvandrere som fører til mer kontakt med dem, er uavklart. Sannsynligvis gjør begge mekanismene seg gjeldende.

For ytterligere dokumentasjon og mer omfattende analyser, se Notat 2005/51: Holdninger til innvandrere og innvandring 2005

Tabeller:

• Tabell 1 Holdning til seks påstander om innvandrere. 2002-2005. Prosent
• Tabell 2 Holdninger til påstanden "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn". 1993-2000 og 2002-2005. Prosent
• Tabell 3 Holdning til flyktningers adgang til landet. 2002-2005. Prosent
• Tabell 4 Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. 2002-2005. Prosent
• Tabell 5 Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. 2002-2005. Prosent
• Tabell 6 Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. 2002-2005. Prosent
• Tabell 7 Antall innvandrere en har kontakt med. 2003-2005. Prosent