Samiske forhold
Oppdatert: 4. februar 2022
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
| 2021 | Endring i prosent | ||
|---|---|---|---|
| 2020 - 2021 | 1990 - 2021 | ||
| Norge nord for Saltfjellet i alt | 405 116 | -0,4 | 6,4 |
| STN-området i alt | 53 710 | -1,1 | -17,6 |
| Øvrige områder i alt | 351 406 | -0,3 | 11,4 |
| Øst-Finnmark | 24 080 | -1,7 | -9,3 |
| Øst-Finnmark, STN | 3 665 | -2,5 | -24,1 |
| Øst-Finnmark, øvrige områder | 20 415 | -1,6 | -6,0 |
| Indre Finnmark | 12 311 | -1,1 | -7,3 |
| Indre Finnmark, STN | 12 311 | -1,1 | -7,3 |
| Vest-Finnmark | 38 293 | -0,6 | 11,5 |
| Vest-Finnmark, STN | 3 378 | -1,2 | -42,4 |
| Vest-Finnmark, øvrige områder | 34 915 | -0,5 | 22,7 |
| Nord-Troms | 17 719 | -0,9 | -13,2 |
| Nord-Troms, STN | 17 719 | -0,9 | -13,2 |
| Sør-/Midt-Troms | 149 765 | -0,1 | 18,7 |
| Sør-/Midt-Troms, STN | 14 021 | -0,8 | -18,2 |
| Sør-/Midt-Troms, øvrige områder | 135 744 | -0,1 | 24,5 |
| Nordre Nordland | 162 948 | -0,3 | 1,9 |
| Nordre Nordland, STN | 2 616 | -1,5 | -27,9 |
| Nordre Nordland, øvrige områder | 160 332 | -0,2 | 2,6 |
Flere tall fra denne statistikken
- 07669: Samisk statistikk. Antall rein i vårflokk per 31. mars, etter reinbeiteområde
- 06777: Samisk statistikk. Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring
- 07688: Samisk statistikk. Rein tatt av rovvilt, krevd erstattet og blitt erstattet, etter type rovvilt som har tatt reinen
- 07587: Samisk statistikk. Elever med samisk som 1. og 2. språk. Grunnskolen per 1. oktober
- 07519: Samisk statistikk. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet
Om statistikken
En samlet og løpende oversikt over offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold. Statistikken er i hovedsak geografisk basert og omhandler et utvalg kommuner og delkommuner som etter gitte kriterier er definert som samiske bosettingsområder.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 4. juni 2021.
STN-området, virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (se pkt. 3.1).
Per 2015 omfatter det geografiske virkeområdet følgende kommuner og delkommuneområder/grunnkretser:
2011 Kautokeino, hele kommunen
2012 Alta, følgende grunnkretser:
0101 Stjernøy
0102 Seiland
0103 Lille Lerresfjord
0104 Store Lerresfjord
0105 Komagfjord
0106 Korsfjord
0107 Nyvoll
0108 Storekorsnes
0110 Kongshus
0201 Isnestoften
0202 Tappeluft/Riverbukt
0203 Langfjordbotn
0204 Talvik
0205 Vasbotnelv
2014 Loppa, hele kommunen
2017 Kvalsund, hele kommunen
2018 Måsøy, følgende grunnkretser:
0119 Snefjorden
0120 Litlefjord
0121 Slåtten
0122 Gunnarnes
0123 Tufjord
0124 Ingøy
2019 Nordkapp, følgende grunnkretser:
0113 Vestersida-Botnområdet
0114 Nordvågnesområdet
0115 Kjelvik-Helnesområdet
0117 Skuotanjargga
0118 Mannskarvik-Repvåg
0119 Sværholthalvøya
0201 Gjesvær
0202 Knivskjellodden
0203 Tufjorden
0204 Magerøystua
0205 Finnvik
0206 Vannfjordnæringen
2020 Porsanger, hele kommunen
2021 Karasjok, hele kommunen
2022 Lebesby, følgende grunnkretser:
0103 Dyfjord
0104 Kifjord/Normanset/Mårøyfjord
0105 Torskefjord/Bekkarfjord
0106 Lebesby
0107 Ifjord
0108 Friarfjord/Adamsfjord
0109 Laksefjordbotn/Kunes
0110 Veidnesklubben/Godviknes
0111 Vadasbaksæibos
0112 Gappatvarri
0113 Eretoaivit
0114 Vuonjalrassa
2023 Gamvik, hele kommunen
2025 Tana, hele kommunen
2027 Nesseby, hele kommunen
2030 Sør-Varanger, følgende grunnkretser:
0101 Bugøynes
0102 Bugøyfjord
0103 Spurvnes/Skogerøya
0104 Neiden
0402 Jakobsnes
0403 Ropelv
0404 Jarfjord
0405 Grense Jakobselv
0503 Svanvik
0504 Melkefoss/Skrotnes
0505 Øvre Pasvik
1902 Tromsø, følgende grunnkretser:
3301 Jøvik
3302 Olderbakken
3303 Lakselvbukt
3304 Lakselvdalen
3305 Sjøvassbotn
3306 Stordal
3307 Sjursnes
3308 Reiervik
3309 Breivika
3310 Ullsfjordmoane
1913 Skånland, hele kommunen
1919 Gratangen, hele kommunen
1920 Lavangen, hele kommunen
1923 Salangen, hele kommunen
1925 Sørreisa, følgende grunnkretser:
0101 Gumpedal
0102 Øvre Bakkejord
0103 Skøelvdal
0104 Smørsgård
0201 Storlia/Rabbås
0207 Reinelv
0208 Andsvatn
1933 Balsfjord, hele kommunen
1936 Karlsøy, hele kommunen
1938 Lyngen, hele kommunen
1939 Storfjord, hele kommunen
1940 Kåfjord, hele kommunen
1941 Skjervøy, hele kommunen
1942 Nordreisa, hele kommunen
1943 Kvænangen, hele kommunen
1805 Narvik, følgende grunnkretser:
[0101 Veggen - overført til Evenes i 1999]
0102 Herjangen
0109 Vassdal
0110 Elvegården
0111 Kvandal
1849 Hamarøy, følgende grunnkretser
0116 Innhavet
0117 Veggfjell
0118 Sagvatnan
0119 Grensefjellene
1850 Tysfjord, hele kommunen
1853 Evenes, følgende grunnkretser
0109 Evenesmark
0110 Myrnes
0111 Osmark
0114 Lenvik/Lenvikmark
0117 Veggen [overført fra Narvik i 1999]
I tillegg inngår den samiske befolkningen på Senja og i resten av Lenvik kommune, den samiske befolkningen i sørsameområdet og bygda Sarnes i Nordkapp i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Disse områdene er imidlertid ikke med i statistikkgrunnlaget fordi den geografisk baserte statistikken omfatter kun den delen av STNs virkeområde hvor hele befolkningen er målgruppe for virkemidlene. I disse områdene er virkemidlene reservert for den samiske befolkningen og den samiske bosettingen der antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke oppfattes som samiske lokalsamfunn.
Regionale inndelinger
En del tall i samisk statistikk er for små til å publiseres på kommunenivå. Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det derfor konstruert en regionalisert inndeling av STN-områder og Øvrige områder per fylke. Inndelingen framgår av oversikten under. Kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over Øvrige områder.
Øst-Finnmark, STN
2022 Lebesby, STN
2023 Gamvik
2027 Nesseby
2030 Sør-Varanger, STN
Øst-Finnmark, Øvrige områder
2002 Vardø
2003 Vadsø
2022 Lebesby*
2024 Berlevåg
2028 Båtsfjord
2030 Sør-Varanger*
Indre Finnmark, STN
2011 Kautokeino
2020 Porsanger
2021 Karasjok
2025 Tana
Vest-Finnmark, STN
2012 Alta, STN
2014 Loppa
2017 Kvalsund
2018 Måsøy, STN
2019 Nordkapp, STN
Vest-Finnmark, Øvrige områder
2004 Hammerfest
2012 Alta*
2015 Hasvik
2018 Måsøy*
2019 Nordkapp*
Nord-Troms, STN
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Storfjord
1940 Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
Sør-/Midt-Troms, STN
1902 Tromsø, STN
1913 Skånland
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1923 Salangen
1925 Sørreisa, STN
1933 Balsfjord
Sør-/Midt-Troms, Øvrige områder
1901 Harstad
1902 Tromsø*
1911 Kvæfjord
1915 Bjarkøy
1917 Ibestad
1922 Bardu
1924 Målselv
1925 Sørreisa*
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
Nordre Nordland, STN
1805 Narvik, STN
1849 Hamarøy, STN
1850 Tysfjord
1853 Evenes, STN
Nordre Nordland, Øvrige områder
1804 Bodø
1805 Narvik*
1837 Meløy
1838 Gildeskål
1839 Beiarn
1840 Saltdal
1841 Fauske
1845 Sørfold
1848 Steigen
1849 Hamarøy*
1851 Lødingen
1852 Tjeldsund
1853 Evenes*
1854 Ballangen
1856 Røst
1857 Værøy
1859 Flakstad
1860 Vestvågøy
1865 Vågan
1866 Hadsel
1867 Bø
1868 Øksnes
1870 Sortland
1871 Andøy
1874 Moskenes
Valgkretser
Nedenfor gjengis en oversikt over hvilke kommuner og/eller fylker som hver av de syv valgkretsene omfatter. I oppsettet er alle kommuner som helt eller delvis inngår i STN-området, markert med kursiv. De kommunene som bare delvis er med i området, er i tillegg merket med *. For de fem kretsene som omfatter STN-kommuner, er det også tatt med i parentes hvor mange av valgkretsens kommuner dette gjelder.
1. Østre valgkrets: Sør-Varanger*, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby* og Gamvik i Finnmark fylke (5 av 9)
2. Ávjovári valgkrets: Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke (3 av 3)
3. Nordre valgkrets: Nordkapp*, Måsøy*, Kvalsund, Hammerfest, Alta*, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke (6 av 10)
4. Gáisi valgkrets: Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø*, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa* i Troms fylke (5 av 13)
5. Vesthavet valgkrets: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [inkluderer Evenes*, Tysfjord, Hamarøy*, Narvik*] (7 av 38)
6. Sørsamisk valgkrets: Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke
7. Sør-Norge valgkrets: De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo.
Navn: Samiske forhold
Emne: Befolkning
Seksjon for befolkningsstatistikk.
Norge nord for Saltfjellet/STN-området samlet/regionaliserte STN-områder per fylke/de ulike kommunene og kommunedelområdene innenfor STN-området/valgkretser.
Annenhvert år.
Ingen
Det har lenge vært behov for statistikk som kan belyse samiske forhold i Norge. Det var bakgrunnen for at prosjektet 'Samiskrelatert statistikk i Norge - innhold, organisering og drift' startet opp i 2003. Prosjektet var et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole). Prosjektets oppdragsgiver var Sametinget i Norge. Som et resultat av dette arbeidet ble den første offisielle samiske statistikken publisert i 2006.
Sametinget, offentlig forvaltning på alle nivåer, samiske organisasjoner, media, forskningsinstitusjoner.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.
Siden det mangler en samlet registrering av samebefolkningen, er det vanskelig å lage statistikk om samene som gruppe. Statistikken er derfor geografisk basert. Som utgangspunkt benyttes det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Samisk utviklingsfond (SUF). Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den samiske befolkningen sør for Saltfjellet er derfor ikke med i den geografisk baserte statistikken. Samisk bosetting i sør er så vidt spredt at få områder oppfattes som samiske lokalsamfunn, noe som gjør at samisk statistikk der gir liten mening.
Statistikken inneholder emner med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Emner i statistikken er sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.
Geografiske tidsserier på grunnkretsnivå begrenser seg bakover til 1990 da det ble vanlig å produsere statistikk på dette nivået.
En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.
Et resultat av å ha den geografiske inndelingen som statistikkgrunnlag er at statistikken inkluderer personer innenfor STN-området som ikke anser seg som same, mens samer utenfor STN-området ikke er med.
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 4. februar 2022Færre bor i samiske områderEtter seks år med stabile folketall snudde trenden i 2017. De tre påfølgende årene har befolkningen i samiske områder falt med omtrent 500 personer, eller cirka 1 prosent, per år.
Artikkel / 4. november 2022Samisk statistikk 2022Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.
