For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. viser at den samlede aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen økte med 0,5 prosent i 2. kvartal 2021 sammenlignet med foregående kvartal, i følge produksjonsindeksen for bygg og anlegg. Oppgangen kommer etter et fall i aktivitet i årets første kvartal. Sammenlignet med foregående kvartal var det i 2. kvartal færre foretak i bransjen som meldte om lav aktivitet grunnet koronarelaterte årsaker.
Det var særlig veksten i anleggsbransjen på 1,6 prosent som bidrog til at den totale aktiviteten steg. Byggevirksomheten hadde en mer beskjeden vekst på 0,4 prosent.
Tallseriene korrigeres for antall virkedager i forbindelse med at påsken inntreffer ulikt mellom 1. og 2. kvartal fra år til år. viser at den samlede produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten hadde en oppgang på 2,5 prosent i 2. kvartal 2021 sammenlignet med 2. kvartal 2020. Anleggsvirksomheten hadde en vekst på 2,7 prosent, mens tilsvarende tall i byggevirksomheten var på 2,4 prosent. Det er verdt å merke seg at produksjonen i 2. kvartal 2020 var sterkt preget av strenge smitteverntiltak og at aktiviteten var særlig lav i dette kvartalet.
Produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet er basert på utførte timeverk fra et utvalg av foretak i bygge- og anleggsnæringene. Det er imidlertid verdt å merke seg at produksjonsindeksen kun inkluderer timeverk utført av fast ansatte, og utførte timeverk fra innleid arbeidskraft er ikke inkludert i indeksen. Endringer i aktiviteten i næringen som skyldes endringer i bruk av innleid arbeidskraft fanges derfor ikke opp i denne statistikken.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Flere av foretakene i bygge- og anleggsnæringene har blitt påvirket av dette, noe som har ført til at aktivitetsmønsteret fra 1. kvartal har vært annerledes enn hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra og med 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier. Dette betyr at trendtall ikke vil bli beregnet på vanlig måte, og i stedet vil trend og sesong følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil derfor være vanskelig å tolke. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Det er normalt noe større usikkerhet i de virkedagsjusterte og sesongjusterte tallene for 1. og 2. kvartal grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.