Forbruk av fjernvarme utgjorde 7045 GWh i 2023. Av dette ble rundt 54 prosent brukt i tjenesteytende næringer, 27 prosent i husholdninger og rundt 17 prosent til industri og bygg og anlegg. Sammenlignet med året før så steg fjernvarmeforbruket med 16,5 prosent i husholdninger og 11 prosent for tjenesteyting, mens det økte med 8 prosent for industrien.
Kaldere vær og økt forbruk
Økningen i forbruket må sees i sammenheng med kaldere vær og nedgang i fjernvarmeprisene fra året før. Mens 2022 var det 9. varmeste året som er registrert, så var det litt kaldere enn normalt i 2023, med en gjennomsnittstemperatur 0,1 grader Celsius under Klimanormalen er gjennomsnitt for været i en periode på 30 år. Gjennomsnittet for perioden 1990-2021 benyttes nå som referanse av Meteorologisk institutt.. Fjernvarme utgjør rundt 4 prosent av totalt energibruk i husholdninger og om lag 11 prosent av energibruken i tjenesteytende næringer. Det er en energiform som er i vekst, og det totale fjernvarmeforbruket har steget hvert år, med unntak av 7 årganger, siden statistikken startet i 1983. Dette skyldes både mer utbygging og at det kommer stadig flere fjernvarmeverk i drift. Fjernvarme brukes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og noe går til varmtvann. De få årene forbruket har gått ned fra året før, sammenfaller ofte med spesielt varme år, som for eksempel 2020 og 2022.
Lavere fjernvarmepriser i 2023
Fjernvarmeprisen følger i stor grad strømprisen, fratrukket strømstøtte, og siden strømprisen gikk noe ned fra året før i 2023, så fulgte fjernvarmeprisen etter. I likhet med strømprisen, så varierer fjernvarmeprisen mellom ulike landsdeler og mellom næringer. For fjernvarme kan prisen også påvirkes av om anlegget har konsesjon eller ikke. Men i gjennomsnitt for landet, så var fjernvarmeprisen eksklusiv merverdiavgift for husholdninger og tjenesteyting, på henholdsvis 102 og 110 øre/kWh i 2023, noe som er en nedgang på henholdsvis 7 og 22 prosent fra året før. Den store nedgangen i fjernvarmeprisen til tjenesteytende næringer har sammenheng med at kraftprisen til tjenesteyting ble nesten halvert fra 2022 til 2023, ifølge foreløpige tall. Nettleie og el-avgift kommer i tillegg til kraftprisen, så dermed blir total strømpris høyere enn kraftprisen.
Lavere priser førte til at fjernvarmeverkenes salgsinntekter gikk ned med rundt 6 prosent fra året før, tross en ny rekord i salg av fjernvarme i 2023.
Industrien betaler i gjennomsnitt minst for fjernvarmen, med knapt 60 øre/kWh i 2023. Det har sammenheng med at noen industrivirksomheter har kontrakter med lave priser for levering av damp / fjernvarme fra lokale fjernvarmeverk, noe som trekker ned prisen.
Mens næringslivet som oftest får fradrag for merverdiavgift, så må husholdninger også betale merverdiavgift på fjernvarmeprisen på 25 prosent. Dermed ble sluttbrukerprisen på fjernvarme for husholdninger i gjennomsnitt på 127 øre/kWh i 2023. Dette er lavere enn den totale strømprisen, som ifølge foreløpige tall var på 136,5 øre/kWh i 2023, inklusiv avgifter men fratrukket strømstøtte. Dette kan ha bidratt til å favorisere bruk av fjernvarme fremfor strøm til oppvarming. På den annen side, så blir det rimeligere med strøm til oppvarming dersom man har en varmepumpe, siden da får man mer energi ut enn det man bruker av strøm i varmepumpa. Dette er også et moment som trekkes frem i NVE's pågående arbeid med å se på om fjernvarmeprisen bør fristilles fra strømprisen. NVE tar sikte på å ha en anbefaling av ny prisregulering av fjernvarme klart i løpet av 2024 (nve.no).
Energiloven § 5-5 slår fast at fjernvarmeprisen ikke skal overstige prisen på elektrisk oppvarming (total strømpris inkl. nettleie og avgifter) i vedkommende forsyningsområde, mens strømstøtteloven sier at man skal ta hensyn til strømstøtten når fjernvarmeprisen beregnes. Energiloven gjelder for fjernvarmeanlegg med konsesjon. Kommunen kan pålegge alle nye og renoverte bygg å knytte seg til fjernvarmeanlegg med konsesjon. I anlegg uten konsesjon bestemmes fjernvarmeprisen i avtale mellom fjernvarmeselskapet og kunden Kilder: Lovdata: https://lovdata.no/nav/lov/1990-06-29-50/kap5 og https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-12-22-170
Spillvarme fra avfall og fornybar energi i produksjonen
Nettoproduksjonen av fjernvarme utgjorde 7853 GWh i 2023, som er 11 prosent mer enn året før. Nesten 40 prosent av Nettoproduksjon er total varmeproduksjon fratrukket damp/varme som er avkjølt mot luft (uten å utnyttes til energiformål) og damp/varme brukt til elektrisitetsproduksjon. av fjernvarmen kommer fra å utnytte damp/spillvarme fra avfallsforbrenningsanlegg. Ikke all denne dampen blir utnyttet, blant annet fordi avfall også brennes sommerstid når energibehovet et lavere. Rundt 18 prosent av total varmeproduksjon fra avfallsforbrenningsanleggene ble avkjølt mot luft i 2023. Nest viktigst i fjernvarmeproduksjon er fast brensel, som flis og pellets. Dette stod for knapt 30 prosent av nettoproduksjonen. De resterende 30 prosent av produksjonen kommer fra bruk av elektrisitet (i elektrokjeler), varmepumpeanlegg, fyringsolje, bioolje, spillolje fra industrien mv. Det var kun rundt 5 prosent av nettoproduksjonen som kom fra fossile brensler som fyringsolje, naturgass mv. Dette brukes ofte som ekstra spisslast for å sikre nok effekt ved stor etterspørsel, for eksempel vinterstid. Men flere fjernvarmeverk har erstattet fossil olje helt eller delvis med bioolje i oljekjeler.
Statistikken omfatter også rundt 12 kraftvarmeverk, som er verk som produsere elektrisitet i tillegg til fjernvarme. Det er særlig varme/damp fra avfallsforbrenningsanlegg som benyttes til å produsere både fjernvarme og elektrisitet. I 2023 ble det produsert 485 GWh elektrisitet fra disse kraftvarmeverkene.
Mindre bruk av fjernkjøling
I 2023 ble det også brukt 175 GWh Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukere, hovedsakelig til tjenesteytende næringer., som er 5 prosent mindre enn året før. For fjernkjøling var prisen uten mva. om lag 141 øre/kWh, som er på omtrent samme nivå som året før. Det er 21 fjernvarmeverk som også produserer fjernkjøling, hovedsakelig ved bruk av varmepumper, kompressormaskiner/kjølemaskiner eller frikjøling.