– Varmere vær og økte strømpriser har bidratt til lavere strømforbruk og en overgang til bruk av ved i 2022, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
2022 er det 9. varmeste året som er registrert, med 0,7 grader over En Klimanormal er gjennomsnitt av været, for eksempel temperaturen, for en periode på 30 år, og brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet. for 1991-2020. Dermed var behovet for energi til oppvarming litt lavere enn i 2021, som var et relativt kaldt år, med en kald vinter.
Fra strøm til ved i norske husholdninger
Strøm står for over 80 prosent av energibruken i norske husholdninger. Til sammenligning er den tilsvarende andelen i EU kun rundt 25 prosent. I andre europeiske husholdninger er blant annet naturgass viktigere. I 2022 gikk imidlertid forbruket av strøm i norske husholdninger ned med hele 13 prosent fra året før, og strømandelen i boligen gikk noe ned.
Strømprisene til husholdninger, inklusive avgifter fratrukket strømstøtte lå over 1,4 kr / kWh både i 2021 og 2022, som er rundt 70 prosent mer enn i 2020. Uten strømstøtte, var strømprisen 2,35 kr/kWh i 2022.
De økte strømprisene har bidratt til økende vedforbruk de siste par årene. I 2022 steg bruk av ved og pellets i husholdninger med 6,3 prosent fra året før, og kom opp i 6,7 TWh, som er det høyeste nivået siden 2012. Rundt 20 prosent av dette brukes i fritidsboliger.
Fjernvarme utgjør knapt 4 prosent av husholdningenes samlede energibruk. Fjernvarmepriser følger strømpriser, og har derfor også steget kraftig de siste par årene. Forbruk av fjernvarme i husholdninger gikk også ned, med 4 prosent fra året før, mens den samle energibruken i husholdninger gikk ned med 10 prosent fra året før.
En stadig økende del av husholdningenes strømforbruk går til lading av elbiler eller ladbare hybridbiler. Det antas at rundt 75 prosent av elbil-ladingen skjer i private hjem, noe som tilsier at rundt 1,4 TWh, eller knapt 4 prosent av husholdningenes strømforbruk går til lading. I energibalansen er dette forbruket flyttet til transportsektoren.
Forbruk av oljeprodukter til oppvarming er nå redusert til omtrent 0 etter forbud mot oljefyring som ble innført i 2020 (miljodirektoratet.no). Det gjelder både husholdninger og i næringsbygg.
Innen tjenesteytende næringer gikk totalt energibruk i 2022 ned med 7 prosent fra året før. Nedgangen her må også sees i sammenheng med økte priser på strøm og fjernvarme, og varmere vær. Totalt står husholdninger og tjenesteytende næringer for om lag 36 prosent av totalt innenlands energibruk.
Luftfart tilbake til normalen
Totalt energibruk til I energibalansen omfatter energibruk til transportformål all energi brukt til vei- og banetransport og innenriks sjøfart og luftfart. Drivstoff til fiske, anleggsmaskiner, jordbruk og militære formål er ikke med her. steg med rundt 3,5 prosent fra året før. Luftfart hadde den klart største økningen fra året før. Her brukes hovedsakelig jetparafin. Energibruken til innenriks luftfart steg med 34 prosent fra året før, mens i utenriks luftfart ble forbruket mer enn doblet fra 2021.
– Økningen i energibruken i luftfart må sees i sammenheng med at regjeringen vedtok full gjenåpning av samfunnet fra 12. februar 2022, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
Årene 2020 og 2021 var preget av koronarestriksjoner, noe som rammet utenriks luftfart spesielt hardt. I 2022 nærmet aktiviteten i luftfart seg nivåene fra før korona. Energibruken til innen- og utenriks luftfart var likevel 4 og 23 prosent lavere enn i 2019.
Industri og transport står hver for henholdsvis 35 og 26 prosent av Norges totale energibruk, Energibruken i industrien gikk ned med knapt 4 prosent fra året før. Industrien bruker også noe energi som råstoff i produksjonen, og dette gikk ned med 14 prosent fra året før. I omtalen av tallene for total energibruk er råstoff holdt utenfor.
Mer strømforbruk til transport
Energibruk til veitransport står for om lag 70 prosent av total energibruk i transport. Dette steg med 0,7 prosent fra året før. Forbruk av strøm i veitransport beregnes ut fra kjørelengder for el-kjøretøy og ladbare hybrid-kjøretøy, tabell 12577. Det antas 2 kWh/mil for personbiler, og høyere anslag for busser og lastebiler. Hybridbiler antas å kjøre 50 % på strøm. og biogass i veitransport steg mest, med henholdsvis 31 og 8 prosent fra året før. Dette kom opp i 2 og 0,4 TWh, som utgjør henholdsvis 5 og 1 prosent av totalt energibruk i veitransport.
El- og ladbare hybridbiler stod for 27 prosent av personbilparken i 2022, opp fra en andel på 22 prosent i 2021. For busser og lastebiler, så er det fortsatt diesel som er vanligst drivstoff, men andelen elektriske kjøretøy øker også her, spesielt for busser. Stadig flere ferger er også blitt elektrifisert. For første gang er strøm brukt i ferger skilt ut i statistikken, og dette utgjorde rundt 166 GWh i 2022, som utgjør 1,4 prosent av energibruken i innenriks sjøfart. For større skip er marine gassoljer og naturgass de dominerende drivstofftypene.
Tross stadig økte krav til innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff til veitransport, så gikk dette ned i 2022, tredje året på rad, og utgjorde rundt 13 prosent av totalt drivstoff (inkl biodrivstoff). Imidlertid økte andelen Avansert biodrivstoff framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefor fra rundt 75 prosent i 2021 til 94 prosent i 2022. I 2022 var omsetningskravet for biodrivstoff på 24,5 prosent med et delkrav om at 9 prosentpoeng av dette var avansert. Avansert biodrivstoff teller dobbelt i beregningen, så selv om avansert biodrivstoff er dyrere enn konvensjonelt biodrivstoff, lønner det seg likevel å bruke dette. Fra 2023 har delkravet til avansert biodrivstoff steget til 12,5 prosentpoeng, samtidig med et krav om at faktisk innblandet mengde biodrivstoff skal være minimum 17 prosent.
Stor økning i eksport av naturgass
Norge er en betydelig produsent av råolje, naturgass og NGL, og dette utgjorde i underkant av 2300 TWh i 2022. Til sammenligning utgjorde Norge totale innenlands energibruk knapt 10 prosent av dette. Over 90 prosent av denne produksjonen går til eksport. Produksjonen av naturgass steg med rundt 8 prosent fra året før, mens det var en nedgang i produksjon av råolje og NGL på henholdsvis 4 og 6 prosent fra året før. Utenrikshandelsstatistikk viser at naturgass var Norges viktigste eksportvare i 2022, økonomisk sett. Mindre tilgang på russisk gass i Europa, høyere gasspriser og behov for å fylle opp gasslagerne i Europa, bidro til økning både i produksjon og eksport. Utenrikshandelsstatistikken viser også en dobling i eksportpriser på naturgass fra 2021 til 2022 og en 11-dobling fra 2020, noe som har gitt en kraftig økning i Norges eksportinntekter fra naturgass.
Energibalansen følger energiflyten på norsk territorium. Produksjon primære energiprodukter: Primære energiprodukter utvinnes eller hentes rett ut fra naturen og har ikke vært gjennom en omvandlingsprosess fra annen energi. Tilgang: Netto innenlands tilgang Netto innenlands energibruk: Netto innenlands energibruk omfatter hovedsakelig forbruk av sekundære energiprodukter, samt biobrensel, naturgass, kull og NGL/etan som også går til sluttforbruk. Transformasjon: Prosess der primære energiprodukter omvandles til sekundære energiprodukter, som for eksempel at råolje omvandles til bensin. Energi brukt som råstoff: Energi som ikke brukes som brensel, men som råvarer. Eksempler er oljeprodukter brukt i plastproduksjon og naturgass brukt i metanolproduksjon.
