Konjunkturbarometer for industri og bergverk, 3. kvartal 2000

Industrileiarane vurderer utsiktene på kort sikt som positive, viser Statistisk sentralbyrå sitt konjunkturbarometer. Bak denne vurderinga ligg mellom anna ei moderat utvikling i produksjon gjennom 3. kvartal med høg aktivitet i nokre av bransjane, ei viss betring i ordretilgang frå heimemarknaden og noko svakare på eksport og noko betre prisar. Framleis er det verkstadindustrien som set preg på det totale biletet for industrien. Bransjane i verkstadnæringa slit med svak produksjonsutvikling - særskilt i den offshore-retta delen av næringa. I nokre av bransjane har utviklinga vore meir positiv. Trass i motgang vurderer eit fleirtal av føretaka i verkstadnæringa utsiktene som positive. Grunnlaget for dette er knytt til venta auke i produksjon og ordretilgang. Fleire av føretaka har i år fått tildelt kontraktar i Nordsjøen, og nye utbyggingsprosjekt er aktuelle. Venta auke i ordretilgang på sikt er derfor truleg ein viktig del av grunnlaget for optimismen. Lang tid mellom tildeling av kontraktar og oppstart i byggeprosjekta gjer at produksjonsutviklinga let venta på seg.

Oppgang for tradisjonell eksport

Det var berre små endringar i produksjonen i 3. kvartal - noko svakare enn venta. Industrien er kjenneteikna av store forskjellar, der dei tradisjonelle eksportretta bransjane går svært godt.

Mange av bransjane som produserer innsatsvarer (inklusive tradisjonell eksportretta industri) har hatt ei svært god utvikling med auke i produksjon og etterspurnad. Kjemiske råvarer, treforedling, metallindustri og trelast er nokre av desse. For desse bransjane ligg kapasitetsutnyttinga på vel 82 prosent - klårt høgare enn på same tid i fjor. Også sysselsettinga ser ut til å vere i oppgang etter eit vendepunkt i starten av 1999. Ordretilgangen har hatt ei positiv utvikling gjennom lengre tid prega av ein sterk oppgang i prisane på eksport. Utvikling i prisane har dempa seg noko, men ligg framleis høgt for mange av desse bransjane.

Samla sett har bransjar som produserer investeringsvarer hatt ei klårt svakare utvikling i produksjonen - eit bilete sterkt påverka av utviklinga i verkstadnæringa. Situasjonen har stabilisert seg og det finst positive teikn. For bransjar som produserer konsumvarer var produksjonen om lag uendra - som venta. Også her har aktivitetsnivået vore relativt stabilt gjennom lengre tid.

For industrien samla sett ligg kapasitetsutnyttinga relativt stabil omkring 80 prosent.

Svakare etterspurnad - auka konkurranse

Industrien slit framleis med svak etterspurnad og/eller auka konkurranse - særskilt i heimemarknaden. Dette er òg den klårt viktigaste faktoren som hindrar vidare utvikling i produksjonen. Sju av ti føretak peikar på slike problem i 3. kvartal. Forholdet var det same i fjor, mens berre fem av ti foretak peikte på dette i 1997. Også her er det verkstadindustrien som set preg på biletet og situasjonen er klårt meir positiv når ein ser på andre einskilde bransjar.

Innanfor bransjar som til dømes treforedling, trelast og kjemiske råvarer er svak etterspurnad for tida eit lite relevant problem. I desse bransjane er det kapasiteten i bedriftene som skapar vanskar. Maskin- og anleggskapasiteten vil ved eit høgt aktivitetsnivå vere ein flaskehals for produksjonen. For industrien samla er det 7 prosent av føretaka som har slike problem. Delar av industrien erfarer også tendensar til press i arbeidsmarknaden, det vil seie vanskar med å rekruttera kvalifisert arbeidskraft. 9 prosent av føretaka melder om slike problem, mens delen var på 5 prosent på same tid i fjor og 10 prosent i 1998. Industrileiarane ventar at omfanget av slike problem vil auke noko utover i 4. kvartal.