151090_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/kbar/kvartal
151090
Venter utflating i industriproduksjonen
statistikk
2014-10-28T10:00:00.000Z
Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
kbar, Konjunkturbarometer for industri og bergverk, faktisk og forventet utvikling, produksjon, sysselsetting, ordretilgang, markedspriser, ressursknapphet, flaskehalser, kapasitetsutnytting, sammensatt konjunkturindikatorIndustri og bergverksdrift, Konjunkturer, Energi og industri, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Konjunkturbarometeret gir et aktuelt bilde av situasjonen for industri og bergverk. Det ventes utflating i industriproduksjonen i 4. kvartal 2014.

Konjunkturbarometer for industri og bergverk, 3. kvartal 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Venter utflating i industriproduksjonen

Ifølge norske industriledere har økingen i totalt produksjonsvolum blitt gradvis svakere gjennom året, og produksjonsveksten vil trolig stoppe opp i 4. kvartal. Fallende ordrebeholdning hos produsenter av investeringsvarer er årsaken til denne utflatingen.

Industri og bergverksdrift. Utvalgte indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert1Publisert 28. oktober 2014
3. kvartal 2014
Faktisk utvikling fra foregående kvartalForventet utvikling i kommende kvartal
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). Diffusjonsindeksen har en vendepunktsverdi på 50. En verdi over 50 indikerer vekst i kjennetegnet, og motsatt for en verdi under 50.
Totalt produksjonsvolum51,554,2
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting50,653,6
Gjennomsnittlig sysselsetting50,045,8
Ordretilgang fra hjemmemarkedet48,750,9
Ordretilgang fra eksportmarkedet50,051,8
Samlet ordrebeholdning50,151,2
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet52,654,8
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet50,051,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Konjunkturbarometeret for 3. kvartal 2014 viser ytterligere vekst i industriproduksjonen. Økte volumer hos produsenter av innsatsvarer og konsumvarer var årsaken til denne bedringen. Imidlertid bidro redusert produksjon av investeringsvarer til å dempe oppgangen i produksjonsvolumet. Utviklingen var særlig negativ innenfor bygging av skip og plattformer samt innenfor maskinreparasjon og -installasjon. Industrisysselsettingen var mer eller mindre uendret fra foregående periode. Flere ansatte hos produsenter av innsatsvarer veide opp for færre ansatte hos produsenter av konsumvarer. For produsenter av investeringsvarer var sysselsettingen om lag uendret.

Utflating i etterspørsel og markedspriser

Veksten i samlet ordrebeholdning bremset opp i 3. kvartal. En tilnærmet nøytral utvikling i ordretilgang og markedspriser forklarer denne utflatingen. Imidlertid var det stor variasjon mellom de ulike næringsområdene. Markedsforholdene bedret seg for produsenter av konsumvarer og for produsenter av tradisjonelle eksportvarer, mens situasjonen ble vanskeligere for produsenter av investeringsvarer.

Negative utsikter for produsenter av investeringsvarer

Generell bedømmelse av utsiktene for 4. kvartal 2014 er svakt positiv. Optimismen var sterkest innenfor tradisjonell eksportrettet industri og blant produsenter av ulike konsumvarer. Produsenter av investeringsvarer hadde negative forventninger til 4. kvartal, og stadig flere industriledere deler denne oppfatningen. Kostnadskutt og utsikter til fallende investeringsnivå på norsk sokkel forklarer delvis denne utviklingen.

Sammensatt konjunkturindikator for industrien falt fra 7 til 2 ( sesongjustert nettotall) i 3. kvartal og lå dermed under det historiske gjennomsnittet. Negativ utvikling for produsenter av investeringsvarer bidro sterkt til denne nedgangen. Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende periode, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstitutet (Sverige) og Danmarks Statistik.

Fallende kapasitetsutnyttingsgrad i industrien

Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien beregnes til 79,9 prosent ved utgangen av 3. kvartal 2014. Dette er et noe lavere nivå enn i første halvår, og resultatet ligger under det historiske gjennomsnittet. Nedgangen i kapasitetsutnyttingsgraden var sterkest blant produsenter av investeringsvarer. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat.

Gjennomsnittlig antall arbeidsmåneder som dekkes av industriens ordrebeholdning, var i 3. kvartal større enn på samme tid i fjor og lå over det historiske gjennomsnittet. Imidlertid bidro svak ordretilgang innenfor produksjon av skip og oljeplattformer til å trekke ned nivået. Indikator for ressursknapphet fortsatte å falle i 3. kvartal. Redusert kapasitetsutnyttelse og bedre tilgang på arbeidskraft forklarer denne nedgangen.

Aktualitet

Datagrunnlaget er samlet inn i perioden 10. september 2014-24. oktober 2014.

Vurdering av næringer for 3. kvartal 2014 og utsiktene på kort sikt 1

1 Samlet vurdering av nåsituasjonen og forventet utvikling på kort sikt.

2 Meget god: ++, God: +, På det jevne: ~, Svak: - ,Meget svak: -- , God, men med enkelte negative tegn: +(-), Situasjon der + og - faktorer jevner ut hverandre: +/-, Svak, men med enkelte positive tegn: -(+)

NæringVurdering 2
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri+
Trelast- og trevareindustri+(-)
Papir- og papirvareindustri-
Kjemiske råvarer+
Ikke-jernholdige metaller++
Metallvareindustri+(-)
Dataindustri, elektrisk utstyrsindustri+(-)
Maskinindustri-(+)
Bygging av skip og oljeplattformer--
Maskinreparasjon og -installasjon-