Statistikk innhold
Statistikk om
Fjernvarme og fjernkjøling
Statistikken omfatter produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling, samt tekniske og økonomiske hovedtall som blant annet salgsinntekter.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.Last ned tabell som ...Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
2023 Andel i prosent Prosentvis endring fra året før Fjernvarme levert til forbruker (GWh) 7 045 100,0 11,8 ¬ Husholdninger 1 925 27,3 16,5 ¬ Industri m.m 1 060 15,0 7,9 ¬ Bygg og anlegg 148 2,1 0,0 ¬ Tjenesteyting 3 806 54,0 11,1 Annet1 105 1,5 16,7 Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh) 100,4 -15,8 Investeringer i alt (1 000 kr) 2 289 413 35,0 1Jordbruk, avløp og renovasjon, eget forbruk i fjervarmeverk mv. Investeringstall for fjernvarme for 2023 ble publisert 23. oktober 2024. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Fjernvarmebalanse. GWhLast ned tabell som ...Fjernvarmebalanse. GWh1
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Bruttoproduksjon av varmt vann og damp 5 570 6 000 6 409 6 689 6 949 7 149 6 637 7 899 7 543 8 338 ¬ Levert til produksjon av elektrisitet 473 484 436 471 404 480 474 448 472 485 Nettoproduksjon av fjernvarme 5 097 5 516 5 973 6 218 6 545 6 669 6 163 7 450 7 071 7 853 ¬ Tap i fordelingsnett 569 623 671 676 738 735 735 778 771 808 Levert til forbruker2 3 4 527 4 893 5 302 5 543 5 808 5 934 5 428 6 672 6 300 7 045 ¬ Husholdninger 1 000 1 037 1 212 1 365 1 408 1 548 1 467 1 716 1 652 1 925 ¬ Industri m.m 616 847 870 854 801 765 796 1 055 982 1 060 ¬ Bygg og anlegg .. .. .. 65 117 130 114 131 148 148 ¬ Tjenesteyting 2 912 3 008 3 221 3 181 3 397 3 393 2 951 3 633 3 427 3 806 Annet4 .. .. .. 78 85 97 101 138 90 105 Memo: Avkjølt mot luft 1 004 828 907 981 870 832 945 844 966 831 1Svalbard er fra 2022 inkludert i statistikken tilbake 1996, men har ikke vært med tidligere. Dette påvirker flere av tallene bakover i tid. 2Innholder også fjernvarme levert til bedrifter i eget foretak. 3Det en endring i forbruksgruppene fra 2017, og tallene er derfor ikke helt sammenlignbare fra 2016 til 2017. 4Jordbruk, olje og gassutvinning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og eget forbruk til damp/fjernvarmeproduksjon Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Tekniske og økonomiske hovedtallLast ned tabell som ...Tekniske og økonomiske hovedtall
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Antall fjernvarmebedrifter 94 100 108 .. .. .. .. .. .. .. Salgsinntekter (1 000 kr) 2 564 352 2 718 673 3 351 282 3 677 996 4 500 420 4 703 537 3 149 059 6 153 850 7 516 128 7 072 979 Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh) 58,5 58,0 63,5 66,7 77,5 79,3 58,0 92,2 119,3 100,4 ¬ Husholdninger (ekskl. moms) (øre/kWh) 59,6 57,3 66,5 69,6 81,6 81,1 55,9 100,8 109,7 101,9 ¬ Industri m.m (ekskl. moms) (øre/kWh) 33,7 37,8 43,5 38,4 42,6 45,9 38,3 44,9 56,7 59,7 ¬ Tjenesteyting (ekskl. moms) (øre/kWh) 61,1 60,4 67,8 73,5 83,9 85,6 64,1 101,7 141,3 110,3 Lengde på distribusjonsnett (km) 1 766,4 1 842,0 1 897,8 1 905,0 1 909,4 1 957,1 2 008,0 2 024,2 2 173,8 2 216,3 Investeringer i alt (1 000 kr) 1 466 617 1 481 574 1 539 050 1 253 375 1 206 060 1 368 973 1 386 568 1 474 926 1 696 399 2 289 413 Investeringer i produksjonsanlegg (1 000 kr) 944 938 996 846 849 999 660 883 574 433 594 803 634 996 678 380 812 551 1 533 206 Investeringer i distribusjonsanlegg (1 000 kr) 401 640 382 627 655 019 495 245 553 180 701 939 701 269 710 842 657 353 512 421 Andre investeringer (1 000 kr) 120 039 102 101 34 032 97 246 78 448 72 232 50 304 85 704 226 495 243 786 Investeringstall for fjernvarme for 2023 ble publisert 23. oktober 2024. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWhLast ned tabell som ...Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 I alt 6 679,4 7 277,8 7 640,3 7 737,1 8 226,7 8 259,1 7 767,4 9 205,8 8 809,8 9 637,2 Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer 106,8 99,6 112,4 70,1 65,8 49,7 24,2 88,5 108,9 119,7 Bark, flis og tre1 1 522,0 1 879,6 2 104,1 2 133,3 2 354,5 2 509,4 2 211,1 3 074,9 3 039,6 3 448,5 Biooljer 38,0 35,2 56,5 40,1 90,0 69,5 34,3 215,5 277,6 254,9 Avfall 3 554,4 3 835,9 3 724,6 3 831,4 3 972,9 3 966,3 3 904,4 3 987,2 3 944,7 4 045,3 Elektrisitet 823,6 842,4 965,0 976,0 952,5 868,3 953,2 1 032,9 715,3 1 059,7 Spillvarme 200,7 181,1 184,0 178,8 198,0 212,0 209,9 277,0 266,1 273,3 Fossil gass2 190,1 177,2 251,3 255,7 312,8 298,3 158,5 277,0 177,8 252,2 Biogass3 49,1 28,7 38,2 27,1 40,0 48,8 44,2 41,2 47,3 29,4 Kull 194,8 198,0 204,2 224,5 240,2 236,9 227,6 211,6 232,5 154,4 Memo: Ikke utnyttet avfall 1 199,6 1 031,0 1 101,8 1 136,2 1 070,4 984,8 1 115,1 924,8 1 076,2 937,0 1Bioolje var inkludert i tallene for bark, flis og tre frem til og med 2012. 2Naturgass, LPG og masovngass. 3Biogass omfatter også deponigass. Biogass er inkludert i "fossil gass" for årene før 2010. Tallet for bruk av avfall og «Memo-ikke utnyttet avfall» ble korrigert for 2021 den 30.05.2022. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWhLast ned tabell som ...Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh1
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Netto produksjon i alt 5 096,5 5 515,9 5 972,7 6 218,4 6 545,1 6 669,0 6 163,1 7 450,3 7 070,8 7 852,8 Avfallsforbrenning 2 494,3 2 675,5 2 755,3 2 923,4 2 942,6 2 998,5 2 927,4 3 102,8 3 036,6 3 079,1 Oljekjeler 77,4 72,7 66,4 55,3 55,8 41,0 20,7 74,5 85,0 94,8 Kullanlegg 65,4 61,5 63,1 67,9 69,7 74,4 75,6 90,1 76,0 49,9 Flisfyringsanlegg2 873,3 1 086,8 1 236,5 1 312,8 1 481,8 1 613,3 1 319,5 1 894,0 1 965,0 2 290,1 Biooljeanlegg 34,2 31,7 50,8 36,1 81,0 65,3 30,6 201,0 262,2 244,5 Elektrokjeler 669,1 673,1 784,4 788,6 752,0 646,4 731,7 781,3 509,2 821,9 Varmepumpeanlegg 467,0 542,8 574,2 602,3 643,3 694,5 663,5 735,6 669,8 737,6 Fossil gass3 171,3 161,0 234,1 231,4 285,3 279,2 143,4 256,0 158,7 234,4 Biogass 43,6 29,7 23,9 21,9 35,6 44,5 40,5 38,0 42,3 27,0 Spillvarme 200,7 181,1 184,0 178,8 198,0 212,0 209,9 277,0 266,1 273,3 1Svalbard er nå inkludert i statistikken, tilbake til 1996 2Biooljeanlegg var inkludert i tallene for flisfyringsanlegg til og med 2012 3Naturgass, LPG og masovngass. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 10. juli 2023.
Fjernvarme
Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne, og benyttes bl.a. til oppvarming og varmt tappevann. Varmen kan produseres ved blant annet avfallsforbrenning, spillvarme, flis, kull, gass, olje, elektrisitet og varmepumper.
Fjernvarmeanlegg
Et varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW.
Kraftvarmeanlegg
Anlegg som produserer både fjernvarme og elektrisitet.
Fjernkjøling
Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne. Fjernkjøling produseres ved bruk av for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, spillkjøling, frikjøling eller absorpsjonskjøling.
Fjernkjøleanlegg
Et kjøleanlegg som via et rørsystem leverer kjøling til eksterne kunder fra en kjølesentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.
Bruttoproduksjon av fjernvarme
Dette omfatter produksjon av fjernvarme, damp og elektrisitetsproduksjon i fjernvarme- og kraftvarmeverk. Tidligere ble varme fra avfallsforbrenningsanlegg mv. som be avkjølt mot luft også inkludert i dette begrepet, men dette er nå tatt ut av bruttobegrepet for alle årene tilbake til 1983. (se "Sammenlignbarhet over tid og sted")
Inndeling etter forbruksgrupper: Forbruksgruppene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på Standard for næringsgruppering (SN2007)
Husholdninger - Omfatter også borettslag
Industri m.m
- 05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift og utvinning
- 10-33 Industri
Bygg og anlegg
- 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet
Tjenesteyting
- 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
- 49-53 Transport og lagring
- 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
- 58-63 Informasjon og kommunikasjon
- 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
- 68 Omsetning og drift av fast eiendom
- 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
- 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
- 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
- 85 Undervisning
- 86-88 Helse- og sosialtjenester
- 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
- 94-96 Annen tjenesteyting
- 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
- 99 Internasjonale organisasjoner og organer
Annet
- 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske
- 06, 09.1 Utvinning av olje og gass
- 35 Elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
- 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
Forbruksgruppene i statistikken er basert på Standard for næringsgruppering (SN07), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter.
Energiproduktene i statistikken er basert på Klassifikasjoner og kodelister.
Navn: Fjernvarme og fjernkjøling
Emne: Energi og industri
Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk
Nasjonalt
Årlig
SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner
- Eurostat (EU's statistikkontor)
- IEA (International Energy Agency).
FN får også en kopi av de årlige rapporteringene.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB
Undersøkelsen ble startet opp i 1983. Før den tid var fjernvarme svært lite utbredt. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge fjernvarmevirksomheten i Norge. Datagrunnlaget er informasjon som innhentes fra foretak i Norge som produserer fjernvarme med det formål at det skal distribueres/selges videre til sluttbrukere utenom foretaket/virksomheten. Det utarbeides og publiseres statistikk for bl.a. total produksjon, forbruk i ulike sektorer, brenselsforbruk i produksjonsprosessen, samt tekniske og økonomiske hovedtall som investeringer, inntekter osv.
Statistikken benyttes i bl.a. Olje- og energidepartementet, samt av personer som jobber med energirelaterte emner. Det benyttes også ved internasjonal rapportering av energistatistikk til Eurostat og IEA/OECD. Statistikken brukes internt i SSB, blant annet til å utarbeide tall for årlig nasjonalregnskap. De økonomiske tallene benyttes også i økonomiske beregninger i Seksjon for næringslivets konjunkturer og i Seksjon for næringslivets strukturer. De fysiske mengdetallene inngår i annen energistatistikk, som i energiregnskapet og i energibalansen for Norge, som igjen brukes i Statistikk for utslipp til luft.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Se også Prinsipper for likebehandling.
Nasjonalregnskapet benytter verditall fra fjernvarmestatistikken i sine beregninger, mens de fysiske mengdetallene fra fjernvarmestatistikken brukes i energibalanse og energiregnskap og i utslippsberegninger.
Nettoproduksjonstallene i fjernvarmestatistikken er delvis sammenlignbare med tall som Norsk Fjernvarme henter inn, og publiserer i Fjernkontrollen . En forskjell er at SSB har med flere fjernvarmeverk i statistikken, og at det brukes noe ulike begreper og kategorier for energiprodukter. Dette er nærmere forklart på Fjernkontrollen sine nettsider.
Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette skjer i medhold av gitte konsesjoner, lov om produksjon, omforming, overføring omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.06.1990 nr 50 i tillegg til energilovforskriften av 7.12.1990 nr 959.
Samtidig utvikler, utarbeider og formidler SSB statistikken med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no)
Området er dekket av forordningene for strukturstatistikk (EU-regulering nr. 58/97) og energistatistikk (1099/2008).
Populasjonen i fjernvarmestatistikken omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.
Anlegg under 1 MW, som for eksempel midlertidige anlegg, skal tas med i rapporteringen dersom den totale effekten for alle anlegg samlet i foretaket er over 1 MW, og / eller de inngår i foretakets totaloversikter for fjernvarme.
Innsamlingsenhet er i all hovedsak foretak, det vil si at foretaket rapporterer samlet for fjernvarmevirksomhetene i foretaket.
Industribedrifter eller andre virksomheter som produserer varme kun til eget bruk, er ikke med.
Det innhentes opplysninger på et skjema i Altinn, om blant annet produksjon og forbruk av fjernvarme, samt tekniske og økonomiske hovedtall fra alle fjernvarmeverk.
Statistikken er en totaltelling. Nye enheter fanges opp blant annet ved bruk av VoF (virksomhets- og foretaksregister). VoF er SSB sitt sentrale register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge.
Fjernvarmedataene samles inn på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Skjema er tidligere blitt sendt inn via Altinn vedleggsløsning hvert år. Fra og med datainnhenting fra 2017, så rapporteres fjernvarmedata direkte i Altinn-skjema, og data hentes inn på foretaksnivå i stedet for på virksomhetsnivå.
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det er lagt inn automatiske kontroller i Altinn skjemaet som skal fylles ut, så oppgavegiver selv kan rette feil. Det gjøres også en god del automatiske kontroller på innkomne data. Dataene sammenlignes mot tidligere oppgitte data for å sjekke om noen data kan være uteglemt, og at det ikke er store avvik fra det som er oppgitt før. Dataene som er rapportert på de ulike postene i skjemaet sjekkes mot hverandre for å se om de er konsistente. Ved åpenbare feil, uoverensstemmelser mellom postene eller mangelfullt utfylte skjemaer, kontaktes oppgavegiveren. Investeringstall sammenlignes mot tall fra foretakets årsrapport. Siden årsrapportene er klare først på høsten, så publiseres investeringstall senere enn de andre tallene.
De ferdig editerte tallene presenteres samlet med totaltall for alle verkene, og med veid gjennomsnitt for priser. Det foretas ingen sesongjusteringer.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Det finnes sammenlignbare tall fra og med 1983. Den tilgjengelige informasjonen er noe mindre detaljert for årene før 1986.
Det er en økning i avfallsmengden brukt i fjernvarmeverk fra 2009 til 2010 som delvis kan tilskrives at faktoren for energiinnhold i avfallet er endret. Frem til 2009 er faktoren 10,5 Terajoule per 1000 tonn avfall benyttet, mens denne er endret til 11,5 fra og med 2010. Dette påvirker ikke avfallsmengden i tonn, men det påvirker avfallsmengden målt i energienheter som Terajoule og GWh. Endringen er basert på resultater fra en rapport utgitt av Norsk Vassdrags- og energidirektorat: "Fornybarandel i avfall til norske forbrenningsanlegg", 2011 av Jarle Marthinsen, Mepex Consult AS.
I publiseringen våren 2017 ble begrepet "bruttoproduksjon av fjernvarme" endret for alle årene bakover i tid. Tidligere ble varme som avkjøles mot luft inkludert, mens dette nå er tatt ut av bruttobegrepet. "Avkjølt mot luft" er i hovedsak varme fra avfallsforbrenning som av forskjellige grunner avkjøles uten å utnyttes som fjernvarme. Et eksempel er når avfall brennes på sommeren, mens varmebehovet er lavere. Årsaken til at dette nå er tatt ut av bruttobegrepet er at det ikke utnyttes til energiformål. En annen endring foretatt i 2017 er at det korresponderende avfallet som forbrennes uten at varmen utnyttes, er trukket ut fra brenselsforbruk i fjernvarmeproduksjonen, i statistikken tilbake til 1983. Siden dette er varme som potensielt kunne vært utnyttet, har vi valgt å vise dette som tilleggsinformasjon i form av "memo"-poster i tabellene. Beregningen av avfallsforbruket som skal trekkes ut er basert på mengden «avkjølt mot luft» og forholdet mellom avfallsforbruk og total varmeproduksjon i avfallsforbrenningsanlegg for de enkelte fjernvarmeverkene.
I 2022 ble kraftvarmeverket på Svalbard inkludert i totaltallene, for alle årganger tilbake til 1996. Tidligere har tall for Svalbard kun blitt nevnt i fotnoter til tabellene.
Dekningsfeil
Undersøkelsen skal være fulltelling, det vil si at alle relevante enheter er med. Dekningsfeil kan oppstå dersom ikke alle relevante fjernvarmeverk blir identifisert, og dermed at noen mangler. SSB mottar imidlertid utfylt skjema fra stort sett alle som er med i undersøkelsen.
Måle og bearbeidingsfeil
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse måle- og bearbeidingsfeil. Innsamlings og målefeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil kan også oppstå, for eksempel som følge av feilvurderinger ved editering av data, eller tastefeil. Automatiske kontroller av data avdekker imidlertid de fleste av både måle- og bearbeidingsfeil.
Enkelte fjernvarmeverk har ikke fullstendig informasjon om alle dataene det spørres etter i skjemaet, som f.eks. energiforbruk, produksjon, tap i fordelingsnett og fordeling av leveranser til ulike typer sluttbrukere. I slike tilfeller gjøres det beregninger eller det brukes noe skjønn, fortrinnsvis av oppgavegiver.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Tallene i fjernvarmestatistikken revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.