Nasjonale befolkningsframskrivinger

En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innvandring og utvandring. Betegnelsene framskriving eller projeksjon brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde, også om en usannsynlig utvikling, mens en befolkningsprognose er en beregning av den framtidige befolkningen som oppfattes mest sannsynlig på tidspunktet prognosen blir laget.

Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som i størst grad kan regnes som en befolkningsprognose.

Begrepene og variablene som brukes i befolkningsframskrivingene er nærmere definert i befolkningsstatistikken ellers, samt i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'relevant dokumentasjon')

Ikke relevant.

Navn: Nasjonale befolkningsframskrivinger
Emne: Befolkning

Forskningsavdelingen, Gruppe for offentlig økonomi og befolkningsmodeller

Ikke relevant.

Nasjonale befolkningsframskrivinger publiseres hvert annet år.

SSB rapporterer framskrivingsresultater til blant annet Eurostat og FN.

I de nasjonale framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og inn- og utvandringer fra SSBs befolkningsstatistikksystem, som bygger på data fra Det sentrale folkeregisteret. Resultatene fra de nasjonale framskrivingene lagres i Statistikkbanken og i egne filer. Data kan lastes ned elektronisk fra Statistikkbanken.

Nasjonale befolkningsframskrivinger skal legge grunnlag for planlegging og debatt rundt befolkningsspørsmål i Norge.

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger. Tidligere framskrivinger finnes på SSBs sider (under arkiv og i Statistikkbanken).

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, regionalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, blant annet i makroøkonomiske modeller.

Ikke relevant.

De nasjonale befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonale standarder. De norske tallene er imidlertid mer detaljerte (innvandringskategori, landgruppe og botid) sammenliknet med det som er vanlig i andre land.

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene, men arbeidet med å produsere framskrivingene følger Statistikkloven, sist revidert i 2019. Finansdepartementets retningslinjer for forskningsavdelingen i SSB omtaler befolkningsframskrivingene særskilt.

Det er ingen EU-regulering på dette feltet, men det eksisterer et samarbeid mellom Norge og Eurostat. Eurostat lager regelmessig befolkningsframskrivinger for medlemslandene i EU og Norge. Disse befolkningsframskrivingene er ulike de som produseres av SSB.

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene lages det først forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. Deretter framskrives befolkningen ved hjelp av kohort-komponent-modellene BEFINN.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon').

Befolkningsframskrivingenes primære datakilde er SSBs befolkningsstatistikk. Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1. januar, samt tall for fødsler, dødsfall, innvandringer og utvandringer.

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp av hele populasjonen.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon').

Det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Ulike årganger av befolkningsframskrivingene er sammenliknbare over tid når det gjelder folketall på nasjonalt nivå. Når det gjelder opprinnelsesland blant innvandrere og deres norskfødte barn, er ikke landgruppene helt sammenliknbare over tid, da definisjonen av dem og antallet har variert.

I forhold til SSBs befolkningsstatistikk for øvrig er det to viktige forskjeller:

1. I framskrivingsmodellene framskriver vi befolkningen fra ett årsskifte til det neste. Dette medfører at personer som flytter mellom Norge og andre land flere ganger i løpet av ett år bare bidrar med én flytting. I framskrivingene regnes det altså med noe færre inn- og utvandringer enn det som publiseres i befolkningsstatistikken for øvrig.
2. Det brukes ulike aldersdefinisjoner i framskrivingene og i befolkningsstatistikken for øvrig. Befolkningsstatistikken bruker alder ved hendelsen (barnefødsel, dødsfall og flytting), mens framskrivingene bruker alder ved slutten av året. Dette betyr at de aldersspesifikke ratene og sannsynlighetene som brukes i framskrivingene – samt tallene for levealder – kan avvike noe fra det som publiseres i befolkningsstatistikken.

Det er tre overordnede kilder til usikkerhet i befolkningsframskrivingene: demografiske forutsetninger, modellspesifikasjon og offisiell statistikk.

Den største usikkerheten er knyttet til de demografiske forutsetningene om framtidig fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. Framtidig inn- og utvandring er meget usikker, men også fruktbarheten og dødeligheten kan ende opp svært forskjellig fra det som er forutsatt.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Det gjelder også modellene som brukes i befolkningsframskrivingene.

I tillegg kan det være feil i befolkningsstatistikken som utgjør grunnlaget for framskrivingene. Men i Norge er slike feil vanligvis beskjedne, og de spiller en relativt liten rolle for framskrivingene.

På grunn av disse kildene til usikkerhet vil det bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall. De prosentvise avvikene er vanligvis størst for små undergrupper.

Befolkningsframskrivingene blir ikke revidert, men erstattet med nye ved ny publisering.