Flest fastleger per innbygger i små kommuner

Antall fastleger i Norge har økt hvert år siden ordningen med fastlege ble innført i 2001. I 2018 var det i underkant av 4 800 fastleger, godt over tusen flere fastleger enn det var de første årene med ordningen. I samme tidsrom har antall innbyggere i Norge økt, men ikke i samme grad.

Resultatet er at antall fastleger per innbygger øker, fra 8,3 fastleger per 10 000 innbyggere i 2008 til 9,0 i 2018. Denne økningen kan til dels tillegges flere fastleger per innbygger i mindre kommuner.

Fastlegetetthet stabilt lavere i større kommuner

Kommunene med 50 000 eller flere innbyggere utgjorde over 40 prosent av befolkningen i 2018. Kommunene av denne størrelsen hadde 8 fastleger per 10 000 innbyggere i hele perioden 2002-2018.

For mellomstore kommuner med 10 – 30 000 innbyggere var forholdstallet i 2018 rett under 9. Kommuner i denne størrelsesgruppen har hatt omtrent samme legetetthet som landssnittet siden fastlegeordningen ble innført.

For de minste kommunene, det vil si kommuner med færre enn 2 000 innbyggere, var det 13,2 fastleger per 10 000 innbyggere i 2018. Tilsvarende tall var omkring 11 i årene rett etter at fastlegeordningens innført.

Størst fastlegetetthet i Finnmark

Fastlegetettheten fordelt etter fylker følger samme mønster som fastlegetettheten etter kommunestørrelse. Fylker som omfatter mange små kommuner har den største fastlegetettheten. Finnmark og Sogn og Fjordane har høyest fastlegetetthet, mens Oslo og Akershus har den laveste. Spesielt for Oslo er at det er en nedgang i fastlegetettheten siden oppstarten av fastlegeordningen.

Færre bor i små kommuner

Befolkningen i de små kommunene har gått ned i perioden. Antall innbyggere i de 220 kommunene med færre enn 5 000 innbyggere var litt over en halv million i 2018, og utgjorde i underkant av 10 prosent av de bosatte i Norge. Dette er om lag 100 000 færre personer enn det bodde i kommuner av tilsvarende størrelse i tiden da fastlegeordningen ble innført.

Det kan være ulike grunner til at små kommuner har den største fastlegetettheten. En grunn kan være at det krever et minimum antall fastleger for å opprettholde et forsvarlig helsetilbud i en kommune uavhengig av kommunestørrelse. Det vil da være behov for like mange fastleger i kommunen selv om innbyggertallet går ned.

En annen forklaring kan være at fastleger utfører mange oppgaver i små kommuner som utføres av leger som ikke er fastleger i større kommuner. Da trengs det flere fastleger per innbygger i småkommunene, siden hver lege har mindre avsatt tid knyttet til ren fastlegeaktivitet.

Når flere kommuner etter hvert slår seg sammen kan det gi behov for færre (nye) fastleger enn hva tilfelle ville vært uten sammenslåing. Det samlede behovet for leger innen kommunens ansvarsområde trenger nødvendigvis ikke bli påvirket.