Norge står overfor en økende etterspørsel etter sykepleiere. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (PDF) varsler om at vi kan mangle over 30 000 årsverk for sykepleiere innen 2040, hovedsakelig på grunn av en aldrende befolkning som trenger mer helsehjelp. Underskuddet på sykepleiere gjør seg gjeldende allerede i dag. NAV rapporterte en mangel på 5 900 sykepleiere i 2022 (nav.no), og dette tallet har økt jevnt de siste årene.
Hovedkilden er a-ordningen, innført i 2015, som er en felles digital løsning for rapportering til NAV, Skatteetaten, og SSB, som samler data om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk. A-meldingen, som er kjernen i a-ordningen, erstatter tidligere rapporteringsmetoder og har avløst fem tidligere skjemaer, inkludert NAVs Aa-register og LTO-registeret. For SSBs lønns- og sysselsettingsstatistikk, er det utviklet et eget produksjonssystem for mottak og behandling av data fra a-meldingen. Disse dataene gjennomgår flere faser, fra mottak som kildedata fra Skatteetaten til klargjorte data, og til slutt statistikkdata som danner grunnlaget for statistikkproduksjonen. I tillegg til a-ordningen brukes også andre registre som selvangivelsesregisteret og Enhetsregisteret for å komplettere dataene. For helse- og sosialpersonell, brukes Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase. Andre registre som NAVs ARENA-register benyttes fortsatt for kvalitetssikring og statistiske klassifiseringer. Fulltelling av individer i populasjonen utføres i disse registrene, sikrer en omfattende og nøyaktig datainnsamling.
Høy stillingsprosent for sykepleiere
Innenfor I denne artikkelen omfatter «helse- og omsorgstjenesten» både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik de er definert i offentlig statistikk av Statistisk sentralbyrå. Disse tjenestene er primært offentlige, men inkluderer også private aktører som leverer tjenester på vegne av det offentlige etter avtale. I tillegg omfatter den private aktører innen helse- og omsorgsnæringene som tilbyr tjenester som ikke er offentlig finansiert., var det i 2022 nærmere 105 000 Sysselsatte defineres som personer som i referanseuka pr. 4 kvartal utførte inntektsgivende arbeid i minst én time eller var midlertidig fraværende fra et slikt arbeid på grunn av sykdom, ferie, eller lønnet permisjon. Dette inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. For de med flere jobber i referanseuken, blir et arbeidsforhold regnet som hovedarbeidsforholdet basert på stillingsandel, eller lønn dersom stillingsandelen er lik. I denne artikkelen går vi bort fra den vanlige metoden der sysselsatte telles basert på hovedarbeidsforhold. Her inkluderer vi også de som har et biarbeidsforhold innen helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at om lag 1 800 sysselsatte, som har hovedarbeidsforholdet i andre næringer, er medregnet i vår oversikt over sysselsatte i helse- og omsorgstjenesten. Dermed blir det samsvar mellom årsverk og antall sysselsatte.sykepleiere som utgjør omtrent 95 000 årsverk. Årsakene til at det er færre årsverk enn sysselsatte sykepleiere er at noen jobber deltid. Sykepleierne hadde i gjennomsnitt en stillingsandel på 91 prosent, noe som viser at muligheten for å øke antall årsverk gjennom økt Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er stillingsprosenten som danner grunnlaget for hva som blir de avtalte årsverkene. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen»: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstider begrenset.
Til tross for en høy gjennomsnittlig stillingsandel, er det viktig å se nærmere på hvor mange som jobber deltid. I 2022 var 33 prosent av sykepleierne ansatt i deltidsstillinger. 13 prosent hadde stillingsprosent på mindre enn 70 prosent (se tabell 1).
Resultater fra Arbeidskraftundersøkelsen i 2022 viser at det generelt ikke er en betydelig forskjell mellom avtalt og faktisk arbeidstid for sykepleiere. Selv om mange sykepleiere rapporterer å ha jobbet mer enn avtalt, viser gjennomsnittet at avtalt og faktisk arbeidstid i praksis er nesten like. Selv med potensielt store individuelle forskjeller, tyder disse funnene på at den avtalte stillingsprosenten stort sett reflekterer den faktiske arbeidstiden godt.
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) baserer seg primært på kvartalsvise undersøkelser, som representerer et bredt spekter av befolkningen. Informasjonen samles inn gjennom telefonintervjuer. Utvalget inkluderer innbyggere fra alle kommuner i landet, og for hvert kvartal trekkes omtrent 21 000 personer tilfeldig ut fra adresseregisteret for deltakelse. I hver av disse kvartalene blir respondentene spurt om deres forhold til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifikk uke, kjent som referanseuka. En respondent deltar i undersøkelsen åtte ganger over åtte påfølgende kvartaler, og gir dermed gjentatte data om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette systemet sikrer en dybdeanalyse av arbeidsmarkedstilknytningen over tid. Populasjonen som er brukt for sykepleiere er litt annerledes i AKU enn for populasjonen i artikkelen. Populasjonen i AKU er alle (basert på utvalg) med yrke sykepleier, uavhengig av hvor de jobber. Populasjonen i artikkelen er alle med utdanning sykepleier innenfor helse- og omsorgstjenestene.
Liten effekt av å øke stillingsprosenten
Vi kan med oversikten for deltidsarbeid blant sykepleiere se nærmere på om det er et potensial for flere årsverk ved å heve stillingsprosentene. SSBs beregning viser at dersom de omtrent 13 000 sykepleierne som jobbet mindre enn 70 prosent i 2022 øker sin stillingsprosent til 70 prosent, kan det gi rundt 4 000 ekstra årsverk (se tabell 2). Nesten halvparten av disse årsverkene vil komme hos de som er 60 år og eldre. Blant sykepleiere under 60 år vil økningen være på om lag 2 000 årsverk. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at det ikke nødvendigvis er slik at alle sykepleiere som har en avtale om deltid ønsker eller har mulighet til å øke sin arbeidstid.
For aldersgruppen fra 30 til 60 år, er det potensielt om lag 50 ekstra årsverk for hver ettårig alder (se figur 1). En tolkning kan være at det er en gruppe med sykepleiere velger å jobbe deltid hele yrkeskarrieren. En annen tolkning er at det stadig er en utskiftning av hvem som jobber deltid, men at andelen er stabil.
For de under 30 år er effekten litt større hvis ingen jobber under 70 prosent, noe som kan indikere at yngre sykepleiere begynner sin karriere med lavere stillingsprosenter. Dette kan være fordi det er vanskeligere å få full stilling rett etter fullført utdanning, eller at nyutdannede sykepleiere av andre årsaker blir registrert med små stillinger.
Etter 62 år er det en markant økning i potensialet for ekstra årsverk. Dette kan dels forklares med at mange eldre sykepleiere foretrekker å redusere arbeidstiden. Samtidig kombinerer noen sykepleiere i denne aldersgruppen arbeid med pensjonisttilværelsen, innenfor regelverkets rammer for hvor mye de kan jobbe uten at det påvirker pensjonsutbetalingene.
Flest eldre med små stillinger
4 prosent av sykepleierne i helse- og omsorgstjenesten er ansatt i stillinger på 30 prosent eller mindre. Dette tilsvarer omtrent 4 300 av de sysselsatte (se tabell 3). Det er en stor forskjell i stillingsandel når man sammenligner ulike aldersgrupper. Blant sykepleiere som er 60 år og eldre, arbeider 20 prosent i mindre stillinger, mens bare 1 prosent av sykepleierne mellom 35 og 59 år har tilsvarende lav stillingsandel.
Det er ikke gitt at det å redusere bruk av deltid vil kunne føre til en betydelig vekst i antall årsverk for sykepleiere. De over 60 år har størst andel deltidsansatte. Det er ikke uten videre slik at de ønsker å jobbe mer. Muligheten for deltidsarbeid kan bidra til at flere sykepleiere deltar i arbeidslivet. En del kombinerer pensjon og deltidsarbeid og noen av disse ville nok gått av med 100 prosent pensjon om de ikke hadde denne muligheten. Dette kan bety at deltidsarbeid hjelper til med å utnytte en mulig arbeidskraftreserve som ellers ikke ville vært i arbeid.
Deltidsarbeid: Et spørsmål om valg?
De aldersrelaterte forskjellene i stillingsandel antyder trolig varierte årsaker til at sykepleiere velger deltid, og i hvilken grad disse valgene er frivillige. Data fra Arbeidskraftundersøkelsen viser at om lag 10 prosent av sykepleiere som jobber deltid jobber ufrivillig deltid. Det vil si personer som uttrykker et ønske om, samt har kapasitet eller mulighet til, å arbeide mer. Imidlertid rapporterte ingen av dem som jobbet ufrivillig deltid at de aktivt hadde søkt å øke sin stillingsandel.
Til sammenligning er det 12 prosent av deltidsarbeidende kvinner med høyere utdanning som jobber ufrivillig deltid, basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. Her er tallgrunnlaget stort nok til å kunne fordele på aldersgrupper. Av kvinnene med høyere utdanning i aldersgruppen 25 til 39 år er det om lag 17 prosent som har ufrivillig deltid. Dette tallet synker til 6 prosent for de mellom 55 og 74 år. Med tanke på likheten i utdanningsnivå og at om lag 90 prosent av sykepleierne er kvinner, er det grunn til å tro at også blant sykepleiere er det en liten andel i de eldste aldersgruppene som jobber ufrivillig deltid.
Det at en høyere andel av de yngste jobber ufrivillig deltid antyder at de i større grad vil ønske å jobbe mer. Men siden andelen som jobber deltid i denne gruppen er relativt lav for sykepleiere, kan det totale bidraget til arbeidsmarkedet være begrenset. Det er også mulig at for mange av disse vil ufrivillig deltid være en forbigående situasjon. For de eldste arbeidstakerne, derimot, er det færre som ønsker å jobbe mer utover den deltidsstillingen de har. Årsakene til deltid kan også variere med alder, påvirket av faktorer som livsfase, karriereutvikling, helseforhold og personlige prioriteringer. I tillegg er det ikke usannsynlig at noen sykepleiere bevisst velger deltidsarbeid som en strategi for å ivareta egen helse, ved å redusere arbeidsbelastningen.
Årsakene til deltidsarbeid varierer. Blant sykepleiere i deltidsstillinger oppgir nesten halvparten at enten utdanning, egen helse, eller omsorgsoppgaver er hovedgrunnen for deres valg (se tabell 4). Det er under 7 prosent som jobber deltid fordi de ikke kunne finne en heltidsjobb.
Noen årsaker til deltidsarbeid blant sykepleiere vil kunne være mer permanente, slik som helseutfordringer eller langvarige omsorgsforpliktelser. Andre årsaker, som videreutdanning, kortvarige omsorgsforpliktelser eller mangel på tilbud om heltidsjobb kan være forbigående og endre seg over tid.
Sykepleierkompetanse utover helsevesenet: En uutnyttet ressurs?
Blant de nesten 105 000 sykepleierne som er ansatt i helse- og omsorgstjenestene, er det 6 100 av disse som også har stillinger utenfor tjenestene. Samlet gir dette en «tilleggskapasitet» på 2 800 årsverk, hvilket utgjør omtrent 3 prosent av det totale antallet årsverk. I gjennomsnitt bidrar de 6 100 sykepleierne med rundt et halvt årsverk hver utenfor helse- og omsorgstjenesten.
Det er imidlertid utfordrende å fastslå i hvilken grad sykepleiere som arbeider utenfor helse- og omsorgstjenestene representerer en mulig reservekapasitet som kan mobiliseres. Mange av disse sykepleierne har stillinger innen næringer som undervisning og offentlig administrasjon, eller er selvstendig næringsdrivende innen jordbruk. For de to førstnevnte kategoriene kan slike roller ofte være karriereutviklinger som oppstår senere i yrkeslivet, og dermed er et ønsket valg. Det er også verdt å merke seg at andelen sykepleiere som i tillegg arbeider utenfor helse- og omsorgssektoren er relativt konstant på tvers av ulike aldersgrupper.
En annen og vesentlig større reserve kan være de 17 000 sykepleierne som jobber utenfor helse- og omsorgstjenestene. Men en artikkel i tidsskriftet Sykepleien (sykepleien.no) konkluderer med at det er lite sannsynlig at mange av disse vil returnere til tjenesten. Flertallet har stillinger innen undervisning og offentlig administrasjon, hvor bakgrunnen som sykepleier enten er et krav eller ønskelig. Det er dermed ikke bare innen helse- og omsorgstjenestene det er et behov for sykepleiere, og mange av de 17 000 sykepleierne dekker et nødvendig behov for sykepleierkompetanse på utsiden av helse- og omsorgstjenestene.
Data fra Arbeidskraftundersøkelsen viser at omtrent 16 prosent av sykepleiere aktivt søker etter ny jobb. Dette inkluderer søk både innen og utenfor helse- og omsorgssektoren. I kontrast viser undersøkelsen at andelen av alle sysselsatte som søker nye jobber ligger på 13 prosent. Dette indikerer en noe høyere jobbsøkingsaktivitet blant sykepleiere sammenlignet med sysselsatte generelt.
Denne artikkelen baserer sine funn på tverrsnittsdata for sysselsettingsregisteret fra 2022. En begrensning ved denne tilnærmingen er at det blir vanskelig å trekke klare årsakssammenhenger. I motsetning, hvis man benytter forløpsanalyse (se på flere årganger av sysselsettingsregisteret), kan man følge de samme individene over tid. Dette muliggjør identifisering og kontroll av stabile personlige egenskaper som kan påvirke resultatene. En slik longitudinell tilnærming vil kunne være verdifull for å observere og forstå hvordan individers atferd eller beslutninger endrer seg over tid i respons til hendelser som for eksempel å få barn, og hvilken innvirkning dette har på faktorer som arbeidstid og karrierevalg.
