I en tid hvor etterspørselen etter helsepersonell som sykepleiere, helsefagarbeidere og leger øker, viser tall at i underkant av 20 prosent jobber utenfor Består av næringene helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester i institusjon. Innenfor helsetjenester finner vi sykehustjenester, lege- og tannlegetjenester, i tillegg til tjenester som hjemmesykepleie og helsestasjon og skolehelse. De største tjenestene innen pleie- og omsorgstjenester i institusjon er sykehjem, bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, eldre og funksjonshemmede.. Det er nærliggende å tro at disse kan være en reserve man kan benytte seg av når etterspørselen etter helsepersonell øker i helse- og omsorgstjenestene. Denne mulige reserven består av over 40 000 Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken. Dette inkluderer også personer som hadde et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.som kan settes inn ved behov. Men er dette tilfellet?
- Av de 40 000 som jobber i andre næringer uten direkte pasientkontakt, gir mange et verdifullt bidrag til helsesektoren gjennom roller i undervisning og offentlig administrasjon. Deres spesialiserte kompetanse forbereder fremtidens helsepersonell og bidrar til utforming av helsepolitikk og strategier, sier Geir Hjemås, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Helsepersonell i offentlig administrasjon kan bidra med innsikt og praktisk erfaring som kan veilede helsepolitikk, mens de i undervisning kan gi en praktisk og realistisk forståelse av hva en jobb i helse- og omsorgstjenesten vil innebære.
- Selv om det er utfordrende å tallfeste nøyaktig hvor mange som befinner seg i slike roller, er det sannsynlig at mange bidrar til helse- og omsorgstjenestene også utenfor for eksempel sykehus og sykehjem, forklarer Hjemås.
Nesten 20 000 sykepleiere jobber utenfor helsetjenesten
Av alle sykepleiere er det 14 prosent, eller omtrent 19 000, som jobber utenfor direkte pasientkontakt. Rundt 45 prosent av dem jobber innen undervisning og offentlig administrasjon. Det er sannsynlig at mange av disse spiller en nøkkelrolle i støtte til helse- og omsorgstjenestene.
For leger er tallet 12 prosent, tilsvarende over 4 000. Av disse er mer enn 60 prosent sysselsatt i undervisning, offentlig administrasjon og forskning. Som med sykepleierne, er det rimelig å anta at mange av disse rollene gir direkte eller indirekte støtte til helsetjenesten.
Når det gjelder helsefagarbeidere, jobber 20 prosent (ca. 18 000) utenfor tradisjonell pasientpleie. Av de som jobber utenfor er det i underkant av 20 prosent som jobber innen undervisning. I motsetning til legene og sykepleierne, hvor majoriteten jobber på høyskoler og universiteter, jobber de fleste helsefagarbeidere i utdanningssektoren i grunnskolen. Den største andelen utenfor helsesektoren, 22 prosent, jobber i Består av næringen «sosiale omsorgstjenester uten botilbud». Denne tjenesten består av blant annet barnehager, hjemmehjelp, aktivitetssentre for eldre og funksjonshemmede, barneverntjenester og arbeidstrening. Sammen med helse- og omsorgstjenestene utgjør dette til sammen det vi kaller helse- og sosialtjenestene.. Gitt nødvendigheten av helsefagarbeidere i denne sektoren, kan de ikke betraktes som en reserve for helse- og omsorgstjenestene.
Selv om nøyaktige tall er vanskelige å fastslå er det mye helsepersonell som bidrar til helse- og omsorgstjenestene selv når de jobber utenfor direkte pasientpleie. Det samme gjelder for andre med stillinger der deres helsekompetanse er essensiell.
- Det er heller ikke gitt at disse har noe ønske om å returnere til helse- og omsorgstjenestene. Dermed er det vanskelig å si noe eksakt om størrelsen på en reserve, eller om man har en i det hele tatt, sier Hjemås.
