Rapporten tar utgangspunkt i SSBs hjemmetjenestekartlegging fra 2021, der kommunene rapporterte inn opplysninger for hjemmetjenestevirksomhetene i sin kommune.
Resultatene viser at omtrent halvparten av alle hjemmetjenestevirksomhetene var boligbaser, noe som gjør dette til den mest utbredte virksomhetstypen. En boligbasevirksomhet er en personellbase som er tilknyttet samlokaliserte omsorgsboliger eller bofellesskap. Resultatene viser også at personer med utviklingshemning og/eller andre typer utviklingsforstyrrelser var den målgruppen flest virksomheter – og da i hovedsak boligbaser - rettet seg mot. De ambulerende hjemmetjenestevirksomhetene, som var den nest vanligste virksomhetstypen, var i svært liten grad rettet mot spesifikke målgrupper. Dette gjaldt også de få virksomhetene som ga tjenester innen brukerstyrt personlig assistanse eller omsorgsstønad.
Et annet resultat er at de største kommunene hadde et mer spisset hjemmetjenestetilbud mot både virksomhetstyper og målgrupper enn små kommuner. Hjemmetjenestevirksomhetene i kommunene med færre enn 5 000 innbyggere, som utgjør omtrent halvparten av landets kommuner, var generelt en blanding av flere virksomhetstyper og rettet mot flere målgrupper.
Rapporten kan blant annet brukes til å belyse det pågående arbeidet med å dele opp KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Denne funksjonen, der kommunene rapporterer sine hjemmetjenesteutgifter, er i dag så omfattende og mangefasettert at den verken gir et godt sammenligningsgrunnlag eller tilstrekkelig god styringsinformasjon til kommunene og andre beslutningstakere. Dataene fra kartleggingen gir ellers muligheter for sammenstilling mot data fra andre kilder, som for eksempel SSBs sysselsettingsregister og Helsedirektoratets Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Slike sammenstillinger vil gi enda mer og bedre informasjon om hvilke personellressurser som er knyttet til hjemmetjenestevirksomhetene og hvem som bruker hjemmetjenester i Norge.