Rapporten viser at kvinneliv og kvinnehelse er tett forbundet, og mange kvinner sjonglerer en rekke ulike roller, som elev, student, arbeidstaker, partner, mor, datter og venninne. Mange kvinner er også omsorgsgiver og støttepersoner for personer i og utenfor egen husholdning. Ikke uventet kan det være utfordrende å få de ulike livsrollene til å gå i hop. Dette kan ‘sette seg’ i kvinnekroppen, og gi ulike helseplager. Også svangerskap, fødsler og overgangsalder kan medføre ulike helseproblemer, både kroppslig og mentalt.

Kvinneliv har endret seg betydelig de siste 20 årene. Langt flere kvinner har høyere utdanning og flere kvinner er yrkesaktive. Selv om en høyere andel jobber heltid i dag, er det fortsatt relativt mange kvinner som jobber deltid. Innvandringen til Norge har periodevis vært høy, og andelen innvandrerkvinner har økt betraktelig de siste 20 årene. Også familielivet er i endring. Det fødes færre barn enn tidligere og kvinnene venter lenger med å få det første barnet. Videre har andelen barnløse kvinner økt noe, mens andelen kvinner som får tre eller flere barn har gått ned. Det er også endringer i samlivsmønstre. Unge venter lenger med å etablere seg og færre velger å gifte seg. Men fortsatt lever de fleste nye mødre med en partner. Over tid opplever en større andel enn før samlivsbrudd, og nær 1 av 4 unge opplever at foreldrene flytter fra hverandre i løpet av oppveksten, og andelen barn som lever i en lavinntektsfamilie har økt. Samtidig bor flere av de eldste kvinnene sammen med en partner nå enn tidligere, blant annet fordi menn lever lenger enn før.

Det er en vedvarende sosial gradient i helsen blant jenter og kvinner på tvers av alder. I et livsløpsperspektiv sliter barn og unge tilsynelatende mer enn før, for eksempel med psykiske plager og ensomhet. Det er også en del som forteller om hodepine, smerter i kroppen og søvnproblemer. Samtidig er den egenvurderte helsen langt bedre blant yngre enn eldre kvinner, primært fordi unge i mindre grad har varig sykdom, begrensinger i hverdagen og funksjonsnedsettelser. Flesteparten av voksne kvinner (25-44 år) har god egenvurdert helse, og kun en liten andel har dårlig helse. Mange lever imidlertid med ulike plager, som hodepine og smerter i kroppen. En del opplever også ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Blant middelaldrende kvinner (45-64 år) har livskvaliteten økt noe over tid og nær halvparten er tilfredse med livet. Også her oppgir mange god helse. Flere enn før har imidlertid søvnproblemer, og det samme gjelder hodepine og kroppslige smerter. Mange middelaldrende kvinner opplever flere plager i muskler og skjelett, en del har også høyt blodtrykk og høyt kolesterol, mens det er relativt få som får alvorligere hjerte- og karsykdommer som infarkt, angina og slag. Sammenliknet med tidligere, synes dagens eldre hjemmeboende kvinner å ha noe bedre funksjonsnivå og helsetilstand. Dette kan både komme av økt utdanningsnivå i gruppen over tid, men også bedre levevaner og mer effektive medisiner. Rundt 3 av 4 over 67 år oppgir at de er fornøyde med livet, men livskvaliteten synker med økende alder. Flere eldre kvinner enn menn oppgir at de er ensomme. Samtidig har mange eldre kvinner flere og sammensatte helseproblemer, og andelen med ulike kroniske lidelser som muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer og kreft øker. Hver fjerde eldre kvinne oppgir begrensinger i hverdagen som følge av helseproblemer, og 1 av 3 kvinner over 75 år rapporterer om søvnvansker. Blant de aller eldste har det vært en økning i demensforekomst, primært fordi levetiden øker slik at flere når de høye aldrene hvor demens oftest inntreffer.

Kvinner bruker helsetjenester i større grad enn menn, og bruken varierer både etter hvor de er i livsløpet og med andre sosiodemografiske kjennetegn, som utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn. Antallet konsultasjoner hos fastlegen har økt noe over tid. Bruk av fastlegen øker med økende alder, og kvinner i aldersgruppen 80-89 år bruker helsetjenester i størst grad når vi ser på antall konsultasjoner per person. Også kvinner i alderen 30-49 år har mange fastlegekonsultasjoner, hvorav mange er knyttet til oppfølging av svangerskap og fødsler. En av de vanligste grunnene til å oppsøke fastlegen er ulike muskel- og skjelettlidelser, og her er det flest konsultasjoner blant middelaldrende kvinner (50-66 år).

Rundt 4 av 10 kvinner har vært pasient på et somatisk sykehus i 2021, og langt de fleste har blitt behandlet poliklinisk. Fordi de fleste fødsler skjer på et sykehus, er svangerskap og fødsler en vanlig grunn til sykehusopphold for kvinner, sammen med blant annet skader, hjerte- og karsykdommer og sykdommer i fordøyelsesorganene. Andelen som har vært på sykehus øker med alderen og er høyest blant de eldre kvinnene. Andel kvinner med døgnbehandling har gått noe ned over tid. Det har også antall liggedager per opphold, mest i de eldste aldersgruppene.

Ulike helse- og omsorgstjenester brukes ikke bare av eldre, men i økende grad også av yngre aldersgrupper. Både antall mottakere og antall tjenester har økt over tid. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som mottar tjenester, men kvinneandelen har gått litt ned de siste årene. Det er litt færre enn før som har langtidsopphold på institusjon, også blant de helt eldste kvinnene. Over tid har andelen kvinner som mottar praktisk bistand hjemme gått ned, mens andelen med helsetjenester i hjemmet har økt. Andelen kvinner med omfattende bistandsbehov og andelen kvinner med middels til stort bistandsbehov har gått noe opp over tid, men andelen med noe til avgrenset bistandsbehov utgjør fortsatt den største gruppen, nær 4 av 10 mottakere.

Oppsummert ser vi vedvarende ulikheter i sykelighet, tilgang til helsetjenester, erfaringer med helsetjenesten og helseutfall etter sosiodemografiske kjennetegn blant kvinner i alle livsfaser. Rapporten har vist at mens kunnskapsgrunnlaget er relativt godt på enkelte områder med betydning for kvinners liv og helse, er kunnskapen mindre god på andre områder. Det er behov for mer kunnskap om

  • betydningen av de ulike rollene kvinner påtar seg, på hjemmebane, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet
  • det problematiske knyttet til at et av særtrekkene ved kvinnehelse er uspesifikke lidelser og helseproblemer som vanskeliggjør skolegang, arbeidsdeltakelse, god helsebehandling og særskilte tiltak. Særlig bør det følges med på økningen i problemer hos unge jenter.
  • utfordringer knyttet til økt sosial ulikhet, både på helseområdet, samt på andre områder med betydning for kvinnehelse
  • demens (forebygging, behandling og oppfølging). Det framskrives en nær femdobling av personer over 90 år mot 2050-2060, og i denne gruppa er demensforekomsten nær 50 prosent. Dette vil få konsekvenser for helse, bruk av helse- og omsorgstjenester, men også for behov for oppfølging fra nærmeste familie. Siden kvinner i stor grad bistår i uformell omsorg, kan dette få implikasjoner for kvinneliv og helse også tidligere i livsløpet

Framover vil det være vesentlig å se kvinners opplevelser av helse, livskvalitet og deres behov for helse- og omsorgshjelp i et bredere samfunnsperspektiv. Med det mener vi at totalbelastningen i kvinneliv må belyses i større grad enn til nå. Et livsløpsperspektiv på friske, gode og selvstendige kvinneliv er viktig for arbeidsdeltakelse, bruk av helserelaterte ytelser og behov for helse- og omsorgstjenester. Det vil derfor bli viktig med samhandling på tvers av politiske sektorer, som folkehelse, boligpolitikk, levekår, integrering, utdanning med videre. De sosiodemografiske endringene, samt den teknologiske og medisinske utviklingen kan føre til flere muligheter for en økt satsing på helse, samtidig som ressurssituasjonen vil tvinge fram sterke prioriteringsdiskusjoner fremover.