I likhet med forrige rapport (SSB, 2017) bekrefter også denne rapporten at det er en sosial gradient i helsetilstand og i bruk av enkelte helsetjenester. I rapporten ser vi på forskjeller i bruk av ulike helsetjenester, og om eventuelle forskjeller jevnes ut når det kontrolleres for svekket helse.
Grupper 45 år og eldre med lav utdanning har dårligst helse og bruker helsetjenester i størst grad. Tjenestebruken blant eldre er både større og har sterkere sammenheng med utdanningsnivå og inntekt enn blant yngre. Forskjellene mellom utdanningsgruppene blir mindre når vi bruker svekket helse som behovsmål.
Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus. Høyere utdannings- og inntektsgrupper bruker helsetjenester som legespesialist, fysioterapi og tannlege i større grad. Det er en klar sosial gradient etter inntekt i bruk av tannlegetjenester, uavhengig av helsetilstand. Det samme gjelder for bruk av legespesialist. Andelen som har vært innlagt på sykehus ser derimot ut til å være mindre jo høyere inntekt man har, en omvendt sosial gradient.
De aller fleste får den helsehjelpen de trenger, men det er til dels store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Det er flere yngre enn eldre som oppgir et udekket behov for helsehjelp. Behovet er størst i sårbare grupper, som hos personer med lav inntekt, svekket helse, psykiske plager, uføre og arbeidsledige. Blant dem som har et udekket behov for legehjelp er det sjelden dårlig råd eller transport som er årsaken, men enkelte mener det er for lang ventetid for å få time. For tannlegetjenester er dette annerledes, her sier halvparten av dem med et udekket behov at de ikke har hatt råd til tannlegebehandling. Det er færre som har udekket behov for psykolog eller psykiater, enn lege og tannlege. Her finner vi oftere personer med psykiske plager og arbeidsledige.
Flere enn før har tatt en influensavaksine, og flest er det i høyere inntektsgrupper. Vi kan se en sosial gradient etter utdanning. Når det kommer til utvalgte blodprøver, er det ingen gradient etter utdanning, her har flest sjekket seg for høyt blodtrykk, blodsukker og kolesterol i den midterste utdanningsgruppen. Det er derimot en sosial gradient etter husholdningsinntekt, men den flater ut når det justeres for svekket helse.
Det er god oppslutning om de nasjonale screeningprogrammene, og også her er det en sosial gradient etter inntekt for kvinnene i målgruppen 50-69 år i mammografi-programmet. Det er det også for celleprøver for å påvise livmorhalskreft, for kvinner over 44 år.
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet.
