Pandemien har påvirket driften ved sykehusene på flere måter. Sykehusene har blant annet måttet planlegge for økt beredskap, og de ansatte har håndtert ulike smitteverntiltak i tillegg til den daglige driften. Videre har planlagte behandlinger blitt utsatt, og det var færre pasienter på sykehusene i 2020. Også innenfor rusbehandling og psykisk helsevern har det vært færre utskrivninger enn året før. Det viser statistikk over spesialisthelsetjenester for 2020.
Mer overtidsarbeid
Selv om det var færre pasienter i 2020, var det neppe færre arbeidsoppgaver for de ansatte. Tvert imot kan det se ut til at personellet ved sykehusene jobbet lengre dager enn årene før. Både kostnadene til overtid og ekstrahjelp økte relativt mye når vi sammenligner med tidligere år, som vist i figur 1.
I perioden 2015-2019 økte overtidskostnadene med 34 prosent. I 2020 økte kostnadene til overtid med nærmere 20 prosent på ett år. Det er en mye sterkere vekst enn for lønnskostnader totalt (ekskl. pensjonskostnader). Lønnskostnadene totalt økte omtrent som normalt i løpet av 2020, sett bort i fra pensjonskostnadene, som var lave dette året.
Ansatte jobber overtid når de pålegges av arbeidsgiver å jobbe utover Alminnelig arbeidstid utgjør i utgangspunktet maks 9 timer per dag eller 40 timer i løpet av en uke.. Overtidskostnadene sier ikke hvor mye ansatte jobbet utover Avtalt arbeidstid beregnes ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, for hvert arbeidsforhold og hver lønnstaker. Antall timer i full stilling per uke er antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser trekkes fra, men det er ikke justert for overtid, fravær, ol.. Ved sykehusene er det for eksempel mange sykepleiere som jobber deltid. Når deltidsansatte jobber mer enn sin avtalte arbeidstid, registreres ikke nødvendigvis de ekstra timene som overtid. Overtidstimene er antall timer som overstiger en fulltidsstilling i tilsvarende arbeidsforhold.
Også høyere kostnader til ekstrahjelp
I tillegg til at ansatte kan jobbe overtid, kan sykehusene benytte seg av ekstrahjelp i perioder der det er uvanlig mye å gjøre. Ekstrahjelper er gjerne timelønnede uten særskilt avtale om tidsintervall for arbeidet. Helseforetakenes regnskaper viser at kostnadene til ekstrahjelp økte med nesten 20 prosent i 2020. Kostnadene til ekstrahjelp var på nesten 1,3 milliarder kroner i 2020. Som vist i figur 1, økte kostnadene til ekstrahjelp mer i 2020 enn i tidligere år.
Overtidsarbeid vises ikke i sysselsettingstallene
Når SSB presenterer tall for Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. og Årsverk er basert på innrapportert arbeidstid fra a-ordningen. Det er stillingsprosent som man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten som skal rapporteres, og merarbeid, overtid og ulike typer kortvarig fravær skal ikke inngå. ved helseforetakene tar vi utgangspunkt i en referanseuke i midten av november. Dersom sykehusene i større grad benyttet seg av ekstrahjelp da antall innlagte covid-pasienter toppet seg i mars/april 2020, vil ikke dette nødvendigvis gjenspeiles i antall årsverk og sysselsatte.
Heller ikke overtidsarbeid telles med, fordi det er den avtalte arbeidstiden som brukes i utgangspunktet. Årsverkene til de fleste heltidsansatte vil derfor være uavhengig av hvor mye overtid de har jobbet i løpet av året.
Årsverkene økte omtrent som normalt
Helseforetakene ansatte flere i 2020. Dette året var det 144 000 sysselsatte som til sammen utførte nærmere 118 000 Årsverk ekskl. lange fravær som foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.. Det er 7 300 flere sysselsatte og 7 600 årsverk mer enn i 2019. Antall sysselsatte og årsverk ved sykehusene pleier å øke for hvert år. Som vist i figur 2, var den prosentvise veksten omtrent den samme som i tidligere år.
