Helseregnskap

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene gjelder dette den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende inkluderes helseutgifter knyttet til rusmiddelomsorg.

Helseadministrasjon (HC.7) dekker kort forklart driftsutgiftene i følgende institusjoner i staten: De regionale helseforetakene (RHF) og Helse- og omsorgsdep. (herunder Bioteknologinemnda, Statens strålevern, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Statens legemiddelverk). I tillegg tas enkelte tilskudd / tiltak med: Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak, statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, samt noe annet. Det siste vil kunne endre seg avhengig av utformingen av kapitlene vedr. tilskuddene / tiltakene i HODs budsjettproposisjon.

Helseadministrasjon bør også ses sammen med forebyggende helsearbeid (HC.6). Her tar vi med følgende fra statsregnskapet (dvs. helse- og omsorgsdepartementets St.prop.): Folkehelseinstituttet, folkehelse, pasient- og brukerombud og særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak. I tillegg tar vi med følgende funksjoner i kommuneregnskapet: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og 233 Annet forebyggende helsearbeid.

System of Health Accounts
A System of Health Accounts, (OECD 2011) er et klassifiseringssystem som definerer hvilke utgifter som skal inkluderes i helseutgiftene og utgiftene grupperes i følgende tre dimensjoner/grupper/kategorier:

- Type tjeneste - formål (Health Care by function - HC)

- Produsent / tilbyder (Health care providers - HP)

- Finansieringskilde (Sources of funding - HF)

Helseutgifter etter type tjeneste (formål)

Formålsinndelingen tar utgangspunkt i hvilken type tjeneste pasienten mottar. Den samme tjenesten kan produseres av flere ulike produsenter, eksempelvis kan røntgentjenester produseres ved røntgeninstitutt eller sykehus. I tabellen under er formålsinndelingen listet opp.

Helseutgifter etter type tjeneste kan knyttes til andre internasjonale klassifiseringsstandarder som COFOG (classification of the functions of government) og COICOP (classification of individual consumption by purpose), jmfr. A System of Health Accounts .

Helseutgifter etter produsent / tilbyder

Helseutgifter fordelt etter produsent tar utgangspunkt i en næringsklassifisering av den enheten som leverer tjenesten til brukeren. Utgangspunktet er at hver enkelt tjeneste kan relateres til en eller flere produsenter. De ulike hovedgruppene innenfor produsentklassifiseringen er:

Helseutgifter etter produsent kan kobles mot den internasjonale næringsklassifikasjonen ISIC (International Standard Industrial Classification), jmfr. A System of Health Accounts .

Helseutgifter etter finansieringskilde

Helseutgiftene i Norge finansieres av staten via statsbudsjettet inklusive folketrygden og de regionale helseforetakene, av kommunene og gjennom egenbetalinger fra pasienter. Inndelingen slik den er definert er vist i tabellen under.

Inndelingen av helseutgifter etter funksjon, produsent og finansieringskilde gir en rekke kombinasjonsmuligheter. Eksempelvis kan en ved å kombinere funksjon og produsent/tilbyder gi en oversikt over hvem som produserer de ulike tjenestene og hvilket formål disse har. Videre kan dette kombineres med klassifikasjonen for finansieringskilde for å belyse hvem som finansierer forbruket.

Standard for internasjonal sektorgruppering
Helseutgiftene er også fordelt på produserende, institusjonell sektor, jfrm. Standard for institusjonelle sektorer. Institusjonell sektorfordeling er en statistisk standard som benyttes først og fremst av nasjonalregnskapet. Den deler den norske økonomien i sektorer på basis av gruppering av ensartede institusjonelle enheter. I Norge opererer vi med seks hovedsektorer; Offentlig forvaltning (statsforvaltningen og kommuneforvaltningen), finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og utlandet. For helseutgiftene er ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet slått sammen til en sektor, og er med det fordelt på sektorene:

• Markedsrettet sektor (inkl. utlandet)
• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
• Ideelle organisasjoner