Inntektsnivå før og etter alderspensjon

Overgangen til alderspensjon er gjerne forbundet med reduserte inntekter. Selv om det fremdeles medfører en stor grad av sannhet, har også tidligere analyser vist at mange greier å opprettholde både de individuelle inntektene og den økonomiske levestandarden i husholdningen fra før de ble pensjonister (Epland & Kleven 2005). Innføringen av pensjonsreformen i 2011 med mulighet for tidlig uttak av alderspensjon, samt bedre tilgang på data som muliggjør mer detaljerte inndelinger av nye alderspensjonister, gjør det interessant å se på dette på nytt.

En hovedregel i pensjonssystemet er at man kan oppnå en pensjonsinntekt som utgjør inntil to tredjedeler av tidligere yrkesinntekt, avhengig av både opptjening og uttaksalder. I systemet ligger det også trekk som gjør at alderspensjon fra folketrygden virker utjevnende mellom inntektsgrupper. En minstesikring i folketrygden gjør at selv personer som har hatt svært lave inntekter før pensjon er sikret et visst minimumsnivå, mens begrensninger i opptjeningen medfører at personer som har hatt høye inntekter før pensjon ikke får full uttelling for det i alderspensjonen. Imidlertid kommer tjenestepensjoner og privat pensjonssparing i tillegg. Men heller ikke alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner og private pensjonsordninger er tilstrekkelig for å gi et bilde av inntektene som pensjonist. For å få en fullstendig oversikt over pensjonistenes inntekter må en også ta hensyn til andre inntektskilder som for eksempel innslag av yrkesinntekter, kapitalinntekter og andre overføringer enn de som er knyttet til alderspensjon. 

I denne artikkelen vil vi undersøke i hvilken grad de som tar ut alderspensjon opprettholder inntektsnivået over tid etter pensjonsuttaket. Det skal vi analysere ved å se nærmere på inntektene til personer som startet uttak av alderspensjon i 2012 og hvordan de kommer ut inntektsmessig i årene fram til 2022 målt mot tidligere inntekt. Vår primære hensikt er å analysere hvordan dette ser ut for ulike inntektsgrupper basert på inntekten de hadde før de tok ut alderspensjon. Vi skal også skille mellom de som var 62 år (1950-fødselskohorten) og benyttet seg av muligheten til å ta ut tidlig alderpensjon, og de som ble 67 år i 2012 (1945-kohorten) og dermed startet uttaket ved alderen hvor (nesten) alle har ubetinget rett til alderspensjon. 1945-kohorten hadde dessuten begrenset mulighet til tidlig uttak siden det først ble mulig i 2011. Vi skal også ta hensyn til at ulike grupper kan ha ulik opptjening og veier inn i alderspensjon ved å skille mellom de som var yrkesaktive, uføretrygdet eller AFP-pensjonister forut for pensjonsuttaket.

De nye alderspensjonistene i 2012

Året 2011 var det første året hvor man kunne starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år, gitt tilstrekkelig opptjening. I løpet av de første årene med denne fleksibiliteten var det relativt stor tilstrømming til alderspensjon blant personer som var under 67 år. Statistikk fra NAV viser at det ble om lag 90 000 nye alderspensjonister i 2011, og at vel 39 000 av disse var i alderen 62-66 år. I 2012 sank antallet 62-66 åringer som valgte å starte uttak av alderspensjon til 29 200 og ser nå ut til å ha stabilisert seg på i underkant av 25 000 (NAV Alderspensjon)

I denne analysen av personer som startet uttak av alderspensjon i 2012, der vi skal ta hensyn til plassering i inntektsfordelingen i årene før pensjonsuttaket, avgrenser vi analysepopulasjonen til personer som var bosatte i alle årene 2007-2012 (Tabell 1). Da har vi totalt 73 100 personer som startet uttak av alderspensjon i 2012, hvor av 11 200 var født i 1950, og ble da 62 år gamle i løpet av året. De startet uttak det første året de kunne, og åtte av ti av dem var menn.

Ytterligere 15 700 var i alderen 63-66 år, og de velger vi å holde utenfor i denne analysen. I alt 41 800 av de nye alderspensjonistene i 2012 var født i 1945, og ble altså 67 år gamle i 2012. De tok dermed ut pensjon ved det som tidligere var den obligatoriske pensjonsalderen. Dette er dessuten en viktig aldersgrense fordi uføretrygdede, mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), AFP-pensjonister (med gammel ordning) samt personer med pensjon etter særaldersgrenser automatisk overføres til ordinær alderspensjon når de passerer 67 år. Blant 67-åringene var det 46 prosent menn og 54 prosent kvinner, en langt jevnere kjønnsfordelingen enn blant de som tok ut tidlig alderspensjon. Til slutt har vi 4 400 personer som var over 67 år når de valgte å ta ut alderspensjon i 2012, og de holder vi også utenfor her.

Plassering i inntektsfordelingen før pensjonsuttak

For å få et bilde av den økonomiske posisjonen før uttaket av alderspensjon, har vi valgt å ta hensyn til de fem inntektsårene forut for 2012, altså 2007-2011. Vi bruker gjennomsnittsinntekten etter skatt i disse årene til å lage en desilfordeling for personer 18 år og over (i privathusholdninger, studenter ekskludert), og plasserer de nye alderspensjonistene fra 2012 inn i denne inntektsfordelingen. Ved å se på gjennomsnittet over fem år i stedet for året før pensjonsuttak eller et (tilfeldig) år tidligere, tar vi til en viss grad hensyn til årlige svingninger og at noen reduserer inntekten fram mot pensjonsuttaket.   

Personer fra 1950-kohorten som tok ut alderspensjon i 2012 er en gruppe som jevnt over hadde høye inntekter før alderspensjon. Fra og med sjette inntektsdesil og over er de overrepresenterte, og overrepresentasjonen øker jo lenger opp i fordelingen man kommer. Det er også en viss kjønnsforskjell, der menn befinner seg høyere opp i inntektsfordelingen enn kvinner. Bakgrunnstall for inntektsposisjonen til denne kohorten før 2012, viser at inntektsutviklingen ikke holdt helt tritt med den generelle utviklingen. Jevnt over befant de seg noe høyere opp i fordelingen i 2007 enn i 2011.

For personer fra 1945-kohorten er situasjonen en ganske annen. For det første er det en enda klarere tendens til at de falt nedover i inntektsfordelingen når man ser på enkeltår forut for pensjonsuttaket i 2012. Desilinndelingen basert på gjennomsnittsinntekten for 2007-2011 viser at godt over halvparten av 67-åringene er i tredje til sjette inntektsdesil, altså rundt midten av fordelingen og litt under. Kvinnene befinner seg noe lengre ned i inntektsfordelingen enn mennene også i denne alderskohorten.

Nye alderspensjonister er imidlertid ikke bare heterogene med hensyn til i hvilken alder de starter uttaket. Status knyttet til yrkesdeltakelse og trygdemottak før alderspensjon påvirker også inntektsnivået og er dermed relevant, spesielt for de som var 67 år når de startet å motta alderspensjon. Derfor har vi også delt inn de nye alderspensjonistene i 2012 etter en prioritert status året før. Der har vi rangert yrkestilknytning i form av en yrkesinntekt over 2G øverst. Så følger mottak av uførepensjon og/eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, deretter mottaker av AFP der vi antar at de aller fleste var på gammel ordning der AFP var en tidligpensjon, før de øvrige havner i en restgruppe.

En betingelse for å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år er at man må ha opptjening over minste pensjonsnivå. I praksis betyr det at de som ønsker å ta ut tidligpensjon må ha vært yrkesaktive, og det vises ved at hele 93 prosent av alle i 1950-kohorten av nye alderspensjonister fra 2012 klassifiseres som yrkestilknyttede i 2011. Tilsvarende andel blant de nye alderspensjonistene fra 1945-kohorten er «bare» 23 prosent.

Den største gruppen i 1945-kohorten var uføretrygdede (inklusive mottakere av AAP) i 2011, i alt 40 prosent. Alle uføre overføres automatisk til alderspensjon etter fylte 67 år. Det er også grunnen til at vi knapt finner noen i 1950-kohorten som hadde denne statusen. De få vi finner hadde sannsynligvis lave uføregrader og tilstrekkelig opptjening til å ta ut (delvis) alderspensjon, eller de var mottakere av AAP. Regelverket gjør også at det kun er i 1945-kohorten vi finner nye alderspensjonister som har vært AFP-mottakere, 23 prosent. I gruppen «andre» finner vi 5 prosent av 1950-kohorten og 13 prosent av 1945-kohorten. Over en tredjedel av dem mottok tjenestepensjon, mens noen i 1945-kohorten også mottok etterlattepensjon eller uførepensjon fra andre enn folketrygden i 2011.  

Status før uttak har betydning blant annet fordi det henger sammen med hvor de nye alderspensjonistene fra 2012 plasserer seg i inntektsfordelingen fra 2007-2011. De som var yrkestilknyttet finner vi ganske høyt i fordelingen, så mange som 78 prosent av de yrkestilknyttede fra 1950-kohorten var i de fire øverste inntektsdesilene. Dette preger resultatet for hele alderskohorten. Tilsvarende andel blant yrkestilknyttede fra 1945-kohorten er 64 prosent. Motsvarende er 74 prosent av de uføretrygdede fra 1945-kohorten å finne fra og med midten av fordelingen og under, men knapt noen helt nederst i første desil på grunn av minstesikringen som også ligger i uførepensjonen. AFP-pensjonistene er mer sentrerte rundt midten av fordelingen, og først og fremst overrepresentert i fjerde til sjuende desil.

Status og plassering i inntektsfordelingen viser dermed at disse to alderskohortene har veldig ulike forutsetninger når vi skal se på inntekten etter at de tok ut alderspensjon. Det understreker poenget med at de bør analyseres hver for seg. Siden 1950-kohorten først og fremst består av yrkestilknyttede, finner vi det mest hensiktsmessig kun å dele inn 1945-kohorten med hensyn til status videre i analysen, for 1950-kohorten vil vi stort sett forholde oss til kjønn og plassering i inntektsfordelingen.

Inntekt etter alderspensjon - erstatningsgrad

Med ulik plassering i inntektsfordelingen før pensjon og ulike veier inn i pensjonsuttaket som bakgrunn, skal vi se vi på inntektsutviklingen for 1945- og 1950-kohortene som mottok alderspensjon for første gang i 2012. Vi starter med de individuelle inntektene og holder oss inntekt etter skatt for personer. Alle beløp er her omregnet til faste 2022-kroner for å kunne sammenligne inntekter over tid og synliggjøre realinntektsutviklingen. Siden den økonomiske velferden ikke bare bestemmes av personlige inntekter, men av inntektene til alle som bor i samme husholdning, skal vi også se kort på utviklingen i husholdningsinntekter helt til slutt i artikkelen.

Vi skal sammenligne inntekten etter uttak av alderspensjon for personer som startet uttaket i 2012 med tidligere inntekt, fordelt etter hvor i inntektsfordelingen de befant seg. Her velger vi å kalle det «erstatningsgrad». Siden alle inntekter (se boks) inngår i beregningen av erstatningsgrad, skiller det seg tydelig fra «kompensasjonsgrad» som brukes i andre sammenhenger. Det viser gjerne til hvor stor del av tidligere yrkesinntekt som kompenseres med alderspensjon eller andre ytelser. Erstatningsgrad er da også selvfølgelig noe annet enn selve inntektsnivået, som vi også vil vise til underveis.

Som nevnt tidligere, tar vi utgangspunkt i gjennomsnittsinntekten for årene 2007-2011 og sammenligner det med de årlige inntektene 2013-2022. Vi holder stort sett året 2012 utenfor, siden det er et overgangsår der inntekten vil være veldig preget av når på året uttaket av alderspensjon startet.

67-åringene opprettholder inntekten

Før pensjonsreformen i 2011 var den ordinære pensjonsalderen 67 år, og fremdeles er dette aldersgrensen der de aller fleste har ubetinget rett til uttak av alderspensjon. På mange måter er dermed 67-åringene som startet uttak av alderspensjon i 2012 nær oppfatningen mange har av en typisk alderspensjonist.

I 2013, det første hele året med alderspensjon, er median erstatningsgrad på 107 for denne gruppen. Den typiske alderspensjonisten i 1945-kohorten hadde altså en inntekt som lå 7 prosent høyere enn gjennomsnittsinntekten fra 2007-2011. Dette holder seg også i 2014, før inntektene som pensjonist begynner å synke sammenlignet med tidligere inntekt. Ikke før i 2020, året disse personene fyller 75, faller median erstatningsgrad til under 100. Det er dermed først åtte år etter uttak av alderspensjon at det typiske for denne kohorten er å ha lavere inntekt enn hva de hadde i gjennomsnitt de fem årene før pensjon. Som 77-åringer i 2022 har de en median erstatningsgrad som tilsier at inntektene er 97 prosent av tidligere inntekt.  

Vi kan også illustrere poenget ved å se på fordelingen av erstatningsgrad i ulike intervaller som viser at hovedvekten av 67-åringene fra 2012 har inntekter mellom 80 og 115 prosent av tidligere inntekt (Figur 4). Totalt 61 prosent er i dette intervallet i 2013 og andelen holder seg slik at den er 60 prosent i 2022. Vi kan likevel observere vi en viss bevegelse nedover i erstatningsgrad over tid, i likhet med hva median erstatningsgrad indikerer.

Samlet sett tyder dette på et ganske lite inntektsfall fram til fylte 77 år for dem i 1945-kohorten som startet å ta ut alderspensjon i 2012. Realverdien av median inntekt etter skatt falt med 8,8 prosent fra 2013 til 2022. Det skyldes for det meste at andre inntekter enn pensjoner ble redusert. Til sammenligning økte medianinntekten for personer som var 30-50 år i 2012 (40-60 år i 2022) med 1,9 prosent i samme periode.

Men; dette overordnede bildet er naturligvis ikke dekkende for alle fra 1945-kohorten, og det er behov for å gå litt mer i detalj. De omfordelende elementene i pensjonssystemet medfører at de som hadde de høyeste inntektene opplever størst inntektsreduksjon som pensjonister, mens de som hadde lav og nesten ikke inntekt kommer relativt sett mye bedre ut. Andre inntekter enn bare pensjon spiller også en rolle, og er dessuten ujevnt fordelt.

Store forskjeller etter tidligere inntekt

I figur 5 har vi fordelt erstatningsgraden for årene 2013 til 2022 etter inntektsdesiler basert på gjennomsnittsinntekten 2007-2011, og i figur 6 ser vi realinntektsutviklingen i form av medianinntekter fra 2007 til 2022 for de samme inntektsdesilene. Vi ser da at de helt nederst i inntektsfordelingen hadde svært lave inntekter før de tok ut alderspensjon, og dermed blir erstatningsgraden selv med minsteytelser så høy at det gir lite mening å inkludere dem i figur 5.

Begge figurene gir samme hovedinntrykk av inntektsutviklingen: Personer som befant seg langt nede i inntektsfordelingen i 2007-2011 har en langt bedre inntektsutvikling som pensjonister enn de som befant seg høyt oppe i fordelingen. Målt mot egen tidligere inntekt har de dermed også høyere inntekt som pensjonister enn det personer som var høyt oppe i inntektsfordelingen har.

Likevel holder rangeringen etter inntektsdesiler seg konstant gjennom hele perioden. De som var på toppen av fordelingen i 2007-2011 er det også i 2022, og vice versa. Avstanden mellom medianinntektene til desilene blir imidlertid langt mindre som pensjonister enn det var før pensjon. Ulikhetsmålet GiniGini-koeffisienten måler ulikhet innenfor en gruppe og viser her hvordan den totale inntekten etter skatt er fordelt i gruppen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i gruppen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet.Lukk gir samme inntrykk. For gjennomsnittsinntekten 2007-2011 var Gini på 0,265 for 1945-kohorten som tok ut alderspensjon i 2012. Når de har vært pensjonister i ti år i 2022, har ginikoeffisienten sunket til 0,201. Store deler av dette må tilskrives den utjevnende effekten av pensjons- og skattesystemet (Halvorsen & West Pedersen 2022), men deler kan også tilskrives reduksjon av andre inntekter.

Medianen for gjennomsnittsinntekten i 2007-2011 er helt nede på 10 600 kroner for de nederst i inntektsfordelingen, og i all hovedsak er dette personer med status «andre». De var altså verken yrkestilknyttet, uførepensjonert eller AFP-mottaker i 2011. Om lag åtte av ti av dem er minstepensjonister i 2022, og med minstesikringen som ligger i pensjonssystemet gir det en medianinntekt mellom 180 og 190 000 kroner i 2013 til 2022. Selv om det i seg selv er lave inntekter, gir det erstatningsgrader som er så høye at det ikke gir mening å omtale dem på samme måte som for de øvrige desilene.

Erstatningsgradene er også ganske høye for personer som var i andre til og med fjerde inntektsdesil i 2007-2011, og felles for dem er også at de beholder en erstatningsgrad på over 100 helt fram til og med 2022. Dette tilsier at pensjonister også i disse desilene, som sammen med første desil omfatter fire av ti i 1945-kohorten som tok ut alderspensjon i 2012, hele tiden holder seg på et inntektsnivå som er høyere enn det var før pensjonering. Først når vi kommer til de som var i femte inntektsdesil viser resultatene at inntektsnivået i 2022 ender under nivået fra før pensjon, selv om inntektene som pensjonist også for disse ligger over tidligere inntekt helt fram til og med 2019.

Vi må helt opp til sjuende inntektsdesil før det typiske er at inntekten i det første hele året som alderspensjonist faktisk er lavere enn det var før pensjon. Til sammen dekker de fire øverste desilene nesten en av tre fra 1945-kohorten vi analyserer. Erstatningsgraden, både i starten av perioden som pensjonist og etter ti år, blir dermed lavere jo høyere man var i inntektsfordelingen før pensjon. De som ender opp med den laveste erstatningsgraden, de fra tiende desil, hadde median erstatningsgrad på 65 i 2022.

Pensjonsinntektene – stabile, men litt ulik betydning

Når 1945-kohorten starter uttak av alderspensjon blir alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjoner den viktigste inntektskilden. I 2013 utgjør pensjonene 66 prosent av inntekten før skatt til hele kohorten, og det øker til 88 prosent i 2022. Selv om pensjonene er viktigste inntekt på tvers av inntektsdesiler og hvilken status de hadde før pensjon, er det noen ulikheter i utviklingen som bidrar til forskjeller.

Ser vi hele gruppen under ett over perioden 2013-2022, holder medianverdien av utbetalt alderspensjon fra folketrygden seg svært stabil rundt 300 000 kroner, den synker med knapt merkbare 0,2 prosent i løpet av perioden. Ser vi imidlertid litt nærmere på inntektsdesilene, økte alderspensjonen med 1,0 prosent for dem i første inntektsdesil, og økningen var en del større for dem fra andre og tredje desil, henholdsvis 7,3 og 5,7 prosent. Nederst i fordelingen bidrar dermed alderspensjon til å opprettholde inntektsnivået over tid. Fra og med fjerde inntektsdesil og oppover er det imidlertid motsatt, der synker realverdien av median alderspensjon med 2,1-2,4 prosent når vi ser årene 2013 til 2022 under ett. En medvirkende årsak til dette er at personer som har hatt svært lave inntekter likevel er garantert et minste nivå av alderspensjon (tidligere minstepensjon, nå garantipensjon). Regulering og oppjustering av minsteytelsene ser ut til å ha bidratt til en mer positiv utvikling i alderspensjonene enn for de som har bedre opptjening. Det at nesten åtte av ti fra laveste inntektsdesil, seks av ti i andre desil, samt to av tre av ti i tredje desil var minstepensjonister, hører med til forklaringen av hvorfor de laveste inntektsdesilene hadde realvekst i alderspensjon fra 2013 til 2022, mens de fra de resterende desilene hadde nedgang.

Med en medianverdi på 58 400 kroner i 2013 utgjør tjenestepensjonene et langt mindre beløp enn alderspensjon fra folketrygden. Fram til 2021 øker imidlertid tjenestepensjonene med 1,6 prosent, før vi ser et fall på 5,3 prosent fra 2021 til 2022, når medianverdien ender på 56 200 kroner. Dette fallet fra 2021 til 2022 kan skyldes at noen har hatt innskuddsbaserte tjenestepensjoner med utbetalingstid på 10 år slik at utbetalingen har stoppet i 2022. Det er imidlertid usikkert hvor mange dette kan gjelde for. Antagelsen om at 10-års utbetalingstid kan spille en rolle, forsterkes likevel av at personer som var i høyeste inntektsdesil har størst reduksjon i verdien av tjenestepensjoner fra 2021 til 2022. Målt over hele perioden fra 2013 til 2022 faller ellers verdien av tjenestepensjoner relativt jevnt på tvers av inntektsdesilene og bidrar til å redusere erstatningsgraden for alle. Blant dem som var i de to nederste inntektsdesilene er det imidlertid vanskelig å følge utviklingen på samme måte. Utvikling i medianverdier gir ikke mening siden færre enn halvparten hadde slike pensjoner i 2013, men gjennomsnittstall viser likevel at det var av begrenset betydning selv om verdien økte litt gjennom perioden. 

Et annet poeng som er relevant i denne sammenhengen, er at utviklingen i alders- og tjenestepensjoner er ulik for kvinner og menn. For kvinner øker medianverdiene med henholdsvis 4,2 og 1,6 prosent fra 2013 til 2022, for menn er tilsvarende endring en nedgang på 2,0 og 10,2 prosent. Dette henger igjen sammen med ulikheter i status og at kvinnene var lavere i inntektsfordelingen før pensjon.

Kjønn og status påvirker utviklingen i inntektsdesilene

Kjønn er en av flere faktorer som henger sammen med erstatningsgrader og inntektsutvikling som pensjonist. Målt mot egen tidligere inntekt kommer kvinner best ut som alderspensjonister, noe som igjen henger sammen med både status og plassering i inntektsfordelingen før pensjon.  

Menn fra 1945-kohorten som ble nye alderspensjonister i 2012 starter med en median erstatningsgrad på 104 i 2013 som reduseres til 97 allerede i 2016 og ender på 91 i 2022. Kvinner fra samme kohort starter med median erstatningsgrad på 110 i 2013, og holder seg over tidligere inntektsnivå helt fram til og med 2022, hvor den ender på 102. Dette er blant annet en konsekvens av at menn generelt sett befant seg noe høyere i inntektsfordelingen før pensjon enn det kvinner gjorde, påvirket av at en høyere andel menn kom fra yrkestilknytning mens en større andel kvinner kom fra uførepensjon. Totalt sett ligner dermed utviklingen i erstatningsgrad for menn mest på den vi finner i sjette inntektsdesil, mens den for kvinner ligner mer på nivåene i fjerde inntektsdesil.

Status før pensjon henger ikke bare sammen med plassering i inntektsfordelingen, men også ulik utvikling for forskjellige deler av inntekten etter pensjonsuttak. Hele 40 prosent av 1945-kohorten var uførepensjonister i 2011 (medregnet mottakere av AAP), hvor av et flertall var kvinner. Uførepensjonistene er konsentrerte i andre til sjette inntektsdesil før pensjon og det preger utviklingen i disse desilene. De er i absolutt flertall i andre til fjerde desil, så der har de størst innvirkning.

I gjennomsnitt er mottatt alderspensjon i 2013 litt høyere enn uføreytelsene (uførepensjon og arbeidsavklaringspenger) var før pensjonsuttaket. Dette, sammen med at tjenestepensjoner og kapitalinntektene økte noe ved overgangen til alderspensjon for denne gruppen, fører til en median erstatningsgrad på 108 i 2013 for de tidligere uførepensjonistene (Figur 7). I klartekst betyr at inntektsnivået økte ved overgangen til alderspensjon, i tråd med tidligere funn (Strøm 2018).

Som alderspensjonister mottar tidligere uføre ni av ti inntektskroner fra alders- og tjenestepensjon. Rett nok hadde 20 prosent av de tidligere uførepensjonistene yrkesinntekt i 2013, en andel som sank til 8 prosent i 2022, men beløpene var i gjennomsnitt såpass lave at de ikke påvirker inntektsutviklingen i vesentlig grad. Når medianinntekten faller med 5,1 prosent fra 2013 til 2022 for de tidligere uførepensjonistene, er det derfor mest påvirket av at både alders- og tjenestepensjoner faller noe i realverdi. Selv med denne inntektsnedgangen ender de med en median erstatningsgrad på 103 i 2022.

Igjen ser vi imidlertid en interessant kjønnsforskjell. Kvinner som var uføre før pensjonsuttaket oppnår jevnt over inntekter som er høyere målt mot egen tidligere inntekt enn det menn gjør. Median erstatningsgrad for kvinner som var uføre starter på 110 i 2013 og ender på 106 i 2022, mens tilsvarende for menn er fra 107 til 98. Fordi kvinnene er i flertall blant uføre, vil de også ha sterkere innvirkning på totalen for uføretrygdede.

Øverst i inntektsfordelingen fra 2007-2011 er de yrkestilknyttede i flertall, og dermed vil deres inntektsutvikling prege spesielt de to øverste inntektsdesilene. Vi husker at 23 prosent fra 1945-kohorten hadde status som yrkestilknyttet før pensjonsuttaket. En median erstatningsgrad på 106 viser at de ligger over tidligere inntektsnivå i 2013, men den reduseres raskt til under tidligere nivå med en erstatningsgrad på 98 allerede i 2014. Den fortsetter deretter å synke jevnt, og de tidligere yrkestilknyttede ender på median erstatningsgrad på 80 i 2022.

Det er ikke stor kjønnsforskjell blant de som har vært yrkestilknyttet, men i og med at yrkestilknyttede menn befant seg jevnt over høyere i inntektsfordelingen før pensjon enn det yrkestilknyttede kvinner gjorde, er det en tendens til at median erstatningsgrad faller litt raskere og mer blant menn enn blant kvinner. Dermed ender yrkestilknyttede menn en median på 76 prosent av tidligere inntekt i 2022, kvinner ender på 83 prosent.

For de tidligere yrkestilknyttede er det ikke bare utviklingen i pensjonsytelsene som påvirker inntektsnivået over tid, men også bortfallet av yrkesinntekter. I det første hele året som alderspensjonister har fremdeles åtte av ti yrkesinntekt, i gjennomsnitt 310 000 kroner. Det påvirker naturligvis inntektsnivået i hele gruppen. Både andelen med yrkesinntekt og nivået på selve inntekten faller ganske raskt, men også i 2016 har halvparten yrkesinntekter. I 2022, som 77-åringer, er det fremdeles nesten en av fire som i gjennomsnitt har 123 000 kroner i yrkesinntekter. Selv om beløpet ikke er veldig høyt, bidrar det naturligvis til at erstatningsgraden er høyere enn den ellers hadde vært. Innslaget av yrkesinntekter bidrar dermed også til å opprettholde inntektsforskjellen mellom desilene. For eksempel har 29 prosent av dem som var i tiende desil yrkesinntekt i 2022, i gjennomsnitt 179 000 kroner. Det er betydelig forskjell bare ned til niende desil, der 21 prosent i gjennomsnitt har 80 000 kroner. 

Nesten en av fire fra 1945-kohorten som ble alderspensjonister i 2012 mottok AFP i 2011, tre av fire blant disse igjen befant seg i tredje til sjuende inntektsdesil. Selv om de på langt nær utgjør flertallet i noe inntektsdesil, vil de likevel påvirke resultatene spesielt i de nevnte desilene. Målt mot egen tidligere inntekt, har AFP-mottakerne median erstatningsgrader på 102-101 i 2013 til 2015. Totalt sett synker inntekten til denne gruppen med 6,2 prosent fra 2013 til 2022, så inntektsnivået er under tidligere inntekt fra og med 2016, og de ender med en median erstatningsgrad på 95 i 2022. I alt ligner dette på resultatene vi ser for sjette inntektsdesil.

Alderspensjonen som AFP-mottakere mottok i 2013 var i gjennomsnitt lavere enn AFP-utbetalingen i 2011, men siden tjenestepensjon økte ble de totale overføringene i gjennomsnitt ca 41 000 kroner høyere, og det bidrar til at de oppnår de erstatningsgrader over 100 de første årene med alderspensjon. Når den etter hvert synker, er det fordi inntektene fra alderspensjon faller med 1,6 prosent, og fra tjenestepensjoner med 9,6 prosent. Dette sammenfaller med et fall i yrkesinntekter, som rett nok ikke store, men likevel trekker i samme retning. I sammenligningen mot tidligere inntekt skal vi også bemerke at inntektene i denne gruppen falt merkbart fram mot pensjonsuttaket i 2012, slik at gjennomsnittsinntekten fra 2007-2011, som vi sammenligner med, kanskje gir et mer positivt bilde av inntektsnivået enn det som var realiteten på terskelen til alderspensjon. I likhet med blant tidligere uførepensjonister, ser vi også i denne gruppen en markant kjønnsforskjell. Menn, som er i knapt flertall blant AFP-pensjonister, har en median erstatningsgrad som startet på 99 og ender på 91, mens tilsvarende for kvinnene er fra 105 til 101. 

Vi må også knytte noen kommentarer til de som var i gruppen «andre». Det er en sammensatt gruppe der nesten en av fire mottok tjenestepensjon i 2011, og dermed har vært yrkesaktive på et tidspunkt, og noen få mottok etterlattepensjon. Vi finner gruppen «andre» i alle inntektsdesiler før pensjon, men de var spesielt overrepresentert i første desil. Ni av ti fra 1945-kohorten som befant seg i første desil tilhørte gruppen «andre», og det spesielt kvinner med denne statusen som er langt nede i inntektsfordelingen, menn er faktisk mest tydelig overrepresentert i toppen. «Andre»-gruppen starter med en erstatningsgrad på 117 i 2013 og ender på 109 i 2022, altså jevnt over tidligere inntektsnivå. Det er spesielt kvinnene i gruppen som kommer godt ut målt mot tidligere inntekt fordi de hadde et utgangspunkt med langt lavere inntekter. I motsetning til for andre grupper øker realverdien av alderspensjonen fra 2013 til 2022, antagelig fordi mange her er minstepensjonister, og dermed forklares en 6,6 prosent reduksjonen i medianinntekten i hovedsak av reduksjon av yrkes- og kapitalinntekter.

Som vi ser, henger altså kjønn og status før pensjon sammen med inntektsutviklingen i ulike deler av fordelingen. Kvinner og menn har litt ulik plassering i inntektsdesilene, også blant de som har lik status før pensjon. Sammenligner vi kvinner og menn fra de samme inntektsdesilene, oppnår menn generelt høyere erstatningsgrader enn det kvinner gjør, selv om trendene er ganske like. For eksempel ender menn fra andre inntektsdesil opp med en inntekt ganske stabilt i underkant av halvannen gang høyere enn tidligere inntekt, kvinner fra samme desil ender opp med en inntekt som er 20-24 prosent over tidligere inntekt. I de to øverste inntektsdesilene ser vi imidlertid motsatt resultat, der kvinner har litt høyere erstatningsgrader enn menn. Når kjønnsforskjellen totalt sett likevel viser at kvinner kommer bedre ut målt mot tidligere inntekt enn det menn gjør, er det fordi en større andel kvinner kommer fra lavere inntektsdesiler.

62-åringene – mye handler om veien ut av arbeidslivet

De fra 1950-kohorten, 62-åringene, som benyttet seg av den da nye fleksibiliteten i pensjonsregelverket og valgte å ta ut alderspensjon i 2012, er en gruppe som skiller seg ganske kraftig fra 67-åringene. Som vi har sett var de i all hovedsak yrkestilknyttede i 2011, og de befant seg ganske høyt oppe i inntektsfordelingen når vi ser på gjennomsnittsinntekt for 2007-2011. Selve begrepet «erstatningsgrad» får også en litt annen betydning for denne gruppen. Mange fortsetter i yrkeslivet også etter 2012, med alderspensjonen mer som et betydelig tilskudd enn som hovedinntekt. I 2013 er det fremdeles 92 prosent som har yrkesinntekter. Yrkesaktiviteten reduseres merkbart i påfølgende år, noe også tidligere analyser av personer som kombinerer yrkesaktivitet og alderspensjon har vist (Normann 2020), men helt fram til og med året de blir 69 år i 2019 har over halvparten yrkesinntekter.

I tråd med tidligere analyser av personer som har tatt ut tidlig alderspensjon i kombinasjon med arbeid, ser vi at kombinasjonen av yrkes- og pensjonsinntekter medførte en betydelig økning i inntektsnivået (Dalgård 2018). I de to første årene etter uttaket av alderspensjon viser median erstatningsgrad at inntekten typisk er 37-35 prosent over gjennomsnittsinntekten fra 2007-2011 (Figur 9). I 2015, når disse personene blir 65 år gamle, reduseres erstatningsgraden til 126 og videre ned til 113 i 2016. Selv om dette indikerer inntekter over tidligere inntektsnivå, viser det også at inntektene faller betydelig før de når normalderen på 67 år.

I 2017 går det et viktig skille for 1950-kohorten som startet uttak av alderspensjon i 2012. Da fylte disse personene 67 år og en median erstatningsgrad på 96 betyr at det typiske var en inntekt 4 prosent under gjennomsnittsinntekten fra 2007-2011. Median inntekt etter skatt i faste kroner falt med 15,0 prosent målt mot året før, og fortsetter ytterligere 15,3 prosent ned i 2018. En 46,7 prosents reduksjon i medianinntekten fra 2013 til 2022 betyr at denne gruppen ender opp med en erstatningsgrad på 74 som 72 åringer i 2022.

Fordelingen i ulike intervaller av erstatningsgrad gir samme bilde, der vi ser at de første årene er preget av at inntektene er høye målt mot tidligere inntekt, seks av ti har en erstatningsgrad på 130 eller høyere i 2013, men at dette endrer seg merkbart over tid slik at to av tre har under 80 prosent av tidligere inntekt i 2022 (Figur 10). 

Tidligere inntektsnivå

I likhet med hva vi gjorde for 1945-kohorten, har vi fordelt erstatningsgraden for 1950-kohorten som startet uttak av alderspensjon i 2012 etter hvilket inntektsdesil de tilhørte i 2007-2011 (Figur 11). Her minner vi om at disse 62-åringene fra 2012 hadde relativt høye inntekter i 2007-2011, knapt 12 prosent av dem befant seg i de fem laveste inntektsdesilene, 60 prosent var i de tre øverste.

Når vi også her utelater de som tilhørte første inntektsdesil fra figuren som viser erstatningsgrad, er det snakk om svært få personer der medianen for gjennomsnittsinntekten fra 2007-2011 var så lav som 38 100 kroner. Da blir erstatningsgradene svært høye når de starter å ta ut alderspensjon og får en medianinntekt på 249 600 kroner i 2013. Også de fra andre inntektsdesil hadde lave inntekter i 2007-2011, og en median erstatningsgrad på 193 tilsier en inntekt som i 2013 var 93 prosent høyere enn inntekt før pensjonsuttaket. Selv med et realinntektsfall på 14 prosent fra 2013 til 2022, opprettholder de en median erstatningsgrad på 168. De to laveste desilene er dominert av personer som ikke var yrkestilknyttet tett opp mot pensjonsuttaket, og vi må igjen understreke at det er snakk om svært få personer.

Først i tredje inntektsdesil begynner vi å se mønsteret som ellers er ganske typisk for denne kohorten: Høye erstatningsgrader de første fire til fem årene etter 2012, før gradene reduseres i sammenheng med at de blir 67-68 år gamle. Men; vi må opp til fjerde desil før vi finner en median erstatningsgrad som viser lavere inntekt i 2022 enn gjennomsnittet for 2007-2011, og i femte desil faller erstatningsgraden under 100 når personene blir 68 år i 2018. I sjette og sjuende desil viser resultatene inntektene faller under tidligere nivå det året de ble 67 i 2017, og det fortsetter å falle fram til 2022.

Flertallet i 1950-kohorten som tok ut tidlig alderspensjon i 2012 er altså å finne i de tre øverste inntektsdesilene fra 2007-2011. Også de øker inntektene sine i de tre første årene etter uttaket av alderspensjon. Men i 2016, året de fyller 66, er de fra øverste inntektsdesil allerede så vidt under tidligere inntekt med en erstatningsgrad på 99, mens de fra åttende og niende desil faller under tidligere nivå først som 67-åringer i 2017. De fra tidende desil ender på en inntekt som tilsvarer 60 prosent av gjennomsnittet fra 2007-2011, mens de fra niende og åttende desil ender på henholdsvis 69 og 68 prosent. Hovedårsaken til denne utviklingen, som gjelder de aller fleste fra 1950-kohorten, er at yrkesinntektene reduseres ganske betraktelig også før de når 67-års alder. Det kan tyde på at uttaket av tidlig alderspensjon enten er motivert av, eller medvirker til en nedtrapping i arbeidslivet. Realverdien av alderspensjon øker litt rundt 67-68 års alder, noe som kan skyldes at flere da øker til 100 prosent uttak, men etter det faller verdien av alderspensjonene noe fram til 2022. Tjenestepensjoner får i hovedsak betydning for denne gruppen fra og med det året de fyller 67 (i 2017).  

Et felles trekk på tvers av inntektsdesilene er altså en stor økning i inntekten når de starter uttaket av alderspensjon. Medianinntekten for alle økte med 36,7 prosent i realverdi fra gjennomsnittet fra 2007-2011 til 2013. Til og med de som var øverst i inntektsfordelingen og hadde en medianinntekt i 2007-2011 på nesten 730 000 kroner, opplevde en realvekst på hele 24,1 prosent fra 2007-2011 til 2013. Etter pensjonsuttaket starter fallet i realinntekter ganske umiddelbart i 1950-kohorten, og fra 2013 til 2022 reduseres median realinntekt for denne gruppen med 46,7 prosent. Det skjer i all hovedsak fordi yrkesaktiviteten blir redusert.

Dette gjenspeiles naturligvis i inntektssammensetningen, der yrkesinntekter var den viktigste inntektskilden i 2013 og utgjorde i gjennomsnitt 52 prosent av den samlede inntekten i gruppa. Her minner vi om at gruppen er veldig dominert av yrkestilknyttede med relativt høye inntekter, og betydningen av yrkesinntekter øker oppover i inntektsfordelingen. Sett under ett utgjorde alderspensjon fra folketrygden 26 prosent av den samlede inntekten i 2013 og tjenestepensjoner rundt 6 prosent, noe som bidro til en tydelig inntektsøkning sammenlignet med situasjonen før pensjonsuttaket. Yrkesinntektene utgjorde under halvparten av de samlede inntektene i gruppen allerede i 2014, bare med unntak for dem som var i de to øverste inntektsdesilene der yrkesinntektene fremdeles utgjorde 51 prosent. I 2016 når denne kohorten runder 66 år, kom i gjennomsnitt litt over halvparten av inntektene fra overføringer, blant annet alderspensjon, tjenestepensjoner og AFP.

Når vi kommer til 2022 har alderspensjon fra folketrygden overtatt som den viktigste inntektskilden. Den utgjør da 52 prosent av den samlede inntekten, og i tillegg kommer tjenestepensjoner som utgjorde 16 prosent. Yrkesinntektene utgjør 13 prosent av inntekten i 2022, og var i gjennomsnitt viktigere for menn enn for kvinner. Yrkesinntekter fortsetter også å ha noe større betydning for de fra de øverste inntektsdesilene enn for de fra litt lavere, men her er ikke bildet helt tydelig. Blant de få fra 1950-kophorten som befant seg i lavere inntektsdesiler før alderspensjon, finner vi også at mellom 10-16 prosent av inntekten var fra yrkesaktivitet i 2022. 

I likhet med for 1945-kohorten holder rangordningen mellom 2007-2011-desilene for 1950-kohorten seg konstant når vi følger inntektsutviklingen helt fram til 2022. Inntektsulikheten før pensjon var litt lavere for 1950-kohorten siden de aller fleste 62-årignene kom fra yrkesaktivitet. Gini for gjennomsnittsinntekten 2007-2011 var på 0,225. Når uttaket av alderspensjon startet, økte også ulikheten, så i 2013 var Gini på 0,228. Fra dette reduseres ulikheten igjen fram til 2022 når Gini er tilbake på 0,225.

Vi skal være forsiktige med å sammenligne de to alderskohortene som startet uttaket av alderspensjon i 2012 fordi de er svært ulike grupper med hensyn både til hvor i inntektsfordelingen de var og hvilken status de hadde før pensjonsuttaket. Men vi kan fange et øyeblikksbilde av inntekten når de var på samme alderstrinn og prøve å se på sammenlignbare grupper på tvers av kohortene. Det kan vi gjøre med å ta utgangspunkt i personer fra samme inntektsdesiler, og i tillegg se litt på status før pensjonering.

Når 1950-kohorten fra tiende desil ble 72 år i 2022 hadde de en median erstatningsgrad på 60. Det er betydelig lavere enn erstatningsgraden på 74 som 1945-kohorten fra tiende desil hadde som 72-åringer i 2018, altså var det et større inntektsfall fra relativt like inntektsnivåer i 2007-2011 for den yngste kohorten. Tilsvarende sammenligning for de fra niende inntektsdesil gir erstatningsgrader på 68 og 84, og også der var medianinntektene for 2007-2011 ganske like. Omtrent samme forhold finner vi i de fleste inntektsdesilene, og sammenligner vi de som var klassifisert som yrkestilknyttet før pensjon, uavhengig av inntekstdesil, er tilsvarende erstatningsgrader 73 og 86. Jevnt over har også de fra 1945-kohorten innenfor samme inntektsdesiler og tidligere status, høyere erstatningsgrader som 77-åringer enn det 1950-kohorten har når de er 72 år gamle. Det viser at 67-åringene i større grad opprettholder egen inntekt som pensjonister, men gir likevel ikke noe svar på hva som «lønner» seg i valget at pensjonsuttak (i den grad man har et valg).

Økonomisk velferd i husholdningene

Den økonomiske velferden påvirkes ikke bare av egen inntekt, men også av inntekten i husholdningen man tilhører. For å sammenligne økonomisk velferd mellom ulike typer av husholdninger der vi tar hensyn til at større husholdninger trenger høyere inntekter, men samtidig tar hensyn til at det er økonomisk fordelaktig å kunne dele på utgifter, benytter vi såkalt inntekt per forbruksenhetBrukes for å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger. Den totale husholdningsinntekten etter skatt deles på forbruksenheter i husholdningen, beregnet ved hjelp av ekvivalensskala. Her brukes EU-skalaen der første voksne får vekt 1, resterende voksne vekten 0,5 og barn vekt 0,3 Lukk. Vi har også sett på utviklingen i inntekt per forbruksenhet for henholdsvis 1945- og 1950-kohortene som startet uttak av alderspensjon i 2012 på samme måte som vi gjorde for de individuelle inntektene. Merk at inndelingen i inntektsdesiler nå er basert på husholdningsinntektene i 2007-2011, og at personer da ikke nødvendigvis er i samme desil som når desilene er basert på individuelle inntekter.

Uten å gå gjennom resultatene i detalj, kan vi slå fast at hovedinntrykket er at utviklingen i inntekt per forbruksenhet minner mye om det vi så fra de individuelle inntektene, men med noen nyanser.

For 1945-kohorten faller median erstatningsgrad fra 105 i 2013 til 99 i 2016 og videre ned til 92 i 2022. Det er en litt raskere og større reduksjon i erstatningsgrad enn vi så fra de individuelle inntektene der vi husker at median erstatningsgrad endte på 97 i 2022 for denne alderskohorten. Det skyldes nok delvis at kjønnsforskjellene nesten forsvinner fordi det er mange parhusholdninger som utjevner forskjellene vi så basert på individuelle inntekter. Ved å ta hensyn til husholdningenes inntekter, får vi altså et mer positivt inntrykk av menn sin opprettholdelse av den økonomiske velferden som alderspensjonister enn det vi fikk ved å se på de individuelle inntektene, mens det motsatte gjelder for kvinnene.

Fremdeles er det slik at overgangen til alderspensjon bidrar til en økning i inntektsnivået for de som var lavest i inntektsfordelingen før alderspensjon, men ikke helt i samme grad som vi så for de individuelle inntektene. På samme måte ser vi at erstatningsgradene blir lavere for de fra høyere inntektsdesilene enn for de fra lavere desiler. Det er også en tendens til husholdningsinntekter et mer positivt inntrykk av hvordan den økonomiske velferden opprettholdes i høye inntektsdesiler enn det bildet de individuelle inntekter ga oss, mens det er litt motsatt i de laveste inntektsdesilene. Dette henger sammen med at personer som var yrkestilknyttede i større grad tilhører husholdninger som opprettholder husholdningsinntekter etter overgangen til pensjon enn det vi så for yrkestilknyttedes individuelle inntekter.

Det motsatte er tilfelle for dem fra 1945-kohorten som var uførepensjonister, AFP-mottakere og tilhørte gruppen «andre». I disse gruppene er erstatningsgradene basert på husholdningsinntekter jevnt over noe lavere enn de var når vi så på individuelle inntekter, og for alle disse tre gruppene ender median erstatningsgrad under 100 i 2022. Det at erstatningsgraden for inntekt per forbruksenhet faller noe mer enn for individuelle inntekter, kan skyldes inntektsutviklingen for andre husholdningsmedlemmer, spesielt dersom de tilhøre husholdninger med yrkestilknyttede.

Når vi ser på erstatningsgrader for husholdningsinntekt må en være ekstra oppmerksom på at dette ikke nødvendigvis bare handler om nivået på inntektene til husholdningsmedlemmene. Det kan også skyldes at inntektsbegrepet vi benytter tar hensyn til husholdningssammensetning, og da kan endringer i husholdningssammensetningen påvirke nivået. For eksempel vil et par med barn få økt inntekt per forbruksenhet dersom barn(a) flytter ut, selv uten at paret har økt inntektene i rene kroner. 

Median erstatningsgrad for inntekt per forbruksenhet for 1950-kohorten er på 126 i 2013, altså litt lavere enn for de individuelle inntektene. Igjen kan «erstatningsgrad» virke litt kunstig, siden de jo i hovedsak fremdeles er yrkesaktive. Men reduksjonen i inntekt per forbruksenhet er derimot mindre med årene enn det det vi så for de individuelle inntektene. Som 72-åringer i 2022 har 1950-kohorten en inntekt per forbruksenhet som typisk tilsvarer 80 prosent av gjennomsnittet de fem årene før de begynte å ta ut alderspensjon. Det er en mindre reduksjon enn hva vi så for de individuelle inntektene. Menn har fremdeles de høyeste erstatningsgradene de første årene, og i motsetning til hva vi så for de individuelle inntektene, holder dette seg helt fram til 2022.

Også her er det slik at uttak av alderspensjon bidrar til størst økning i inntektsnivået for de som var lavest i inntektsfordelingen før uttaket, om enn ikke like kraftig som for de individuelle inntektene. Inntekt per forbruksenhet gir også et mer positivt inntrykk av det økonomiske velferdsnivået for de som befant seg høyt oppe i inntektsfordelingen før pensjon, de som var i høyeste inntektsdesil hadde i 2022 en inntekt per forbruksenhet som typisk tilsvarte 70 prosent av inntekten de fem årene før pensjonsuttaket mot 60 prosent når vi sammenlignet individuelle inntekter.

Referanser

Dalgard, Anne Berit (2018). Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt. Artikkel 14. november 2018, Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-kombinerer-tidlig-alderspensjon-med-yrkesinntekt

Epland, Jon og Laila Kleven (2005). Smalhans eller det gode livet? Økonomisk levestandard før og etter alderspensjonering i Økonomiske analyser 2/2005, Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200502/epland.pdf

Hagen, Johannes, Lisa Laun og Mårten Palme (2022). Pensionärernas inkomster i Sverige 1991-2019. Rapport til Finanspolitiska Rådet 2022/1 https://www.fpr.se/download/18.61ae2c6184eb33bcd613b/1670401309179/2022-1%20Hagen,%20Laun%20och%20Palme%20-%20Pensionssystemet%20och%20pension%C3%A4rernas%20inkomster%201991-2019.pdf

Halvorsen, Elin og Axel West Pedersen (2022). Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv? Søkelys på arbeidslivet, 1-2022, Universitetsforlaget https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2022-01-02

Kinge, J., Modalsli, J. H., Øverland, S., Gjessing, H. K., Tollånes, M. C., Knudsen, A. K., Skirbekk, V., Strand, B. H., Håberg, S. E. & Vollset S. E. (2019). Association of Household Income with Life Expectancy and Cause-Specific Mortality in Norway, 2005–2015. Journal of the American Medical Association, 321, 1916–1925. https://doi.org/10.1001/jama.2019.4329

NAV Alderspensjon, Statistikk https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/alderspensjon 

Normann, Tor Morten (2020). Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid. Inntekts- og formuesutvikling 2012-2018 for personer født i 1949. Rapporter 2020/26, Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/kombinasjon-av-tidligpensjon-og-arbeid

Strøm, Frøydis (2018). Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister. Artikkel 28. august 2018, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/ufore-opprettholder-inntektene-nar-de-blir-pensjonister

* Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet